Hvorfor har Norge stavkirker?

I tidlig middelalder fantes det trekirker over store deler av Nord-Europa. Felles for dem var at den bærende konstruksjonen var stående tømmer, derav navnet stav om de norske. Etter hvert tok imidlertid stein over som det foretrukne byggematerialet i Europa.

Også i Norge fantes det en del steinkirker i middelalderen, men Norge var et fattig og uveisomt land, og mange steder avgjorde den rike tilgangen på tre materialvalget. Norske håndverkere tilegnet seg stor ekspertise i å lage storslåtte kirker av tre. På et tidspunkt fantes det trolig minst 1000 stavkirker i Norge. 28 av dem er bevart frem til i dag.

Selv om stavkirkene er gamle og ofte bærer hedenske symboler, var de ikke Norges første kirker. Av de bevarte stavkirkene ble den eldste oppført rundt 1130, som avløser for et enda eldre bygg der hjørnestolpene hadde råtnet. Stavkirkene har unngått samme skjebne fordi de hviler på et fundament av stein, som hindrer kontakt mellom treverket og den fuktige jorden. Stavkirkene i Norge regnes i dag som kristenhetens eldste bevarte kirker av tre.