Parykkmoten grep om seg på 1600-tallet som en blanding av mote og en praktisk måte å bekjempe hårlus på.
Allerede ved begynnelsen av århundret lot stilbevisste herrer håret vokse. Men tynnhårede som ville henge med på moten, måtte pent ty til kunstige hjelpemidler. Det kunne de gjøre uten å bli gjort til latter, for også Frankrikes Ludvig 13. brukte parykk.
Stadig høyere og mer forseggjorte frisyrer betydde at selv menn med frodig hår begynte å gå med parykk. For det var vanskelig og svært tidkrevende å få satt opp sine egne lokker slik moten dikterte. Samtidig gjorde parykken det mulig å klippe håret kort og dermed unngå de evinnelige lusene.
Utover 1700-tallet ble herreantrekk mer tettsittende og kortere, og parykken fulgte etter. Utviklingen fortsatte selv etter at den kunstige hårprakten gikk av moten rundt år 1800.
I rettssaler i dag har britiske dommere og jurister parykker som ikke engang dekker deres eget hår.
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.