Det er vanskelig å peke på når og hvor de første etternavnene ble brukt. Lenge før den norske navneloven ble innført i 1923, var det tradisjon å ta etternavn som viste til geografi, som Ås eller Tveit, eller til gården man kom fra, for eksempel Hårek fra Tjøtta.
Men det kunne også være knyttet til et yrke, som Smed eller Bødtker (tønnemaker), eller henvise til hvem man var sønn eller datter av, som Oddsdatter. Det var ingen regel at etternavn skulle gå i arv, og bønder skiftet gjerne etternavn når de flyttet til en ny gård.
Loven av 1923 påla fast slektsnavn for alle nordmenn. Fra nå av skulle kvinner og barn ha samme etternavn som sin mann og far.
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.