Sto keiser Nero bak bybrannen i Roma?

Oldtidshistorikere er uenige om keiser Neros rolle i den omfattende brannen som herjet Roma i år 64.

I juli år 64 brøt det ut en voldsom brann like ved Circus Maximus. Flammene åt seg raskt frem gjennom Romas trehusbebyggelse, og ble først kvalt flere dager senere. Da var tre av byens 14 distrikter fortært av ilden, mens sju andre var delvis ødelagt.

Ifølge ryktene hadde keiser Nero tent på brannen for å lage plass til sitt drømmepalass Domus Aurea. Ryktene ble bekreftet av historikerne Dion Kassios og Suetonius, som begge utpekte Nero som gjerningsmannen. Ifølge de to fremførte Nero en sang om Trojas fall, mens Roma ble til kull foran øynene på ham.

Tacitus skriver derimot at keiseren befant seg i byen Antium da brannen brøt ut. Nyheten om katastrofen fikk Nero til å dra til Roma, der han iverksatte en redningsaksjon. Etter brannen ga keiseren husrom til de nødlidende i palassene sine, og sørget for mat mens arkitektene hans ga seg i kast med en ny byplan. For eksempel ble hus nå bygd i stein, mens veiene ble bredere. Likevel vendte romerne seg mot Nero fordi de trengte en syndebukk, bemerker Tacitus.

Moderne historikere heller mest til Tacitus' versjon av begivenhetene. De peker blant annet på at både Suetonius og Dion Kassios var kjent for sin motvilje mot Nero. Dessuten virker det ulogisk at keiseren skulle ha interesse av å tenne på en stor brann bare en kilometer fra sitt daværende palass, som han var svært begeistret for.

• Forrige Side 11 av 11