Utforskning
- Side 1 av 2Neste
-
Spor funnet etter spansk conquistador
08.02.2010.
Oppsiktsvekkende funn kaster lys over spanjolenes utforskning av Nord-Amerika
-
Fords utopi kjørte seg fast i jungelen
His nr. 2/2010 s. 58-59.
En perfekt utgave av USA – midt i jungelen i Brasil. Industrimagnaten Henry Ford ville ha billig gummi til bildekkene sine, og bygde derfor sin egen by – Fordlandia – i Amazonas. Innbyggerne måtte blant annet holde seg unna flasken, og
ble pålagt å danse square dance. Eksperimentet endte snart i vold og kaos. Til Nordpolen med luftskip
His nr. 18/2009 s. 44-49.
En kald maimorgen i 1926 tar luftskipet Norge av fra Svalbard. Om bord er en umake ekspedisjon ledet
av polarhelten Amundsen og ingeniøren Nobile. Foran dem venter en ferd på 3500 kilometer i en skrøpelig luftfarkost over Nordpolens ismasser, helt til Amerika.
En bragd ingen har gjennomført verken før eller senere.-
Portugal hersket over verdenshavene
His nr. 3/2010 s. 38-49.
I 1419 åpnet en portugisisk prins en sjøfartsskole sørvest i
Europa. De neste hundre årene ble noen av historiens dyktigste oppdagelsesreisende uteksaminert fra skolen i Sagres. Med
dyktighet og en god porsjon dristighet overvant de verdenshavene
og grunnla historiens første verdensomspennende kolonirike. -
Vitus Berings siste reis
His nr. 1/2010 s. 64-71.
I 1741 stevner den danskfødte sjøoffiseren Vitus Bering ut på karrierens vanskeligste oppdrag. Som kommandør i den russiske marinen skal han kartlegge Amerikas vestkyst, og bane vei for imperiets utvidelse mot øst. Men storm, skjørbuk og udugelige offiserer gjør reisen til et mareritt.
-
slavehandelen
His nr. 6/2009 s. 52-59.
Slaver ble
hentet i jungelen
Sentrum for slavehandelen lå i
et belte langs Afrikas vestkyst. Her kidnappet lokale høvdinger de innfødte og fraktet dem til slavefortene ved kysten. – Gammelt kart over Amerika er ekte
His nr. 16/2009 s. 05.
Ifølge en dansk ekspert er det mye som tyder på at Vinlandskartet over deler av Nord-Amerika er ekte. Det betyr at Amerikas geografi var kjent i Europa minst 50 år før Columbus.
-
Churchill flykter fra boerne
His nr. 12/2009 s. 64-71.
Midt i boerkrigens redsler blir den
25 år gamle krigsreporteren Winston Churchill tatt til fange. Mannen som senere skal bli britenes statsminister, greier imidlertid å flykte fra leiren. Med fire sjokoladeplater og et par kjeks i lommen begynner han flukten – 500 kilometer gjennom fiendeland. -
New Yorks glemte fortid
His nr. 2/2009 s. 24-29.
I jakten på en snarvei til Kina snublet sjøfareren Henry Hudson i 1609 over øya Manhattan. Her oppsto snart byen
“Nieuw Amsterdam”, full av pirater og prostituerte, kaos og konstant krig mot naboene. Men med engelskmennenes erobring i 1664 gikk minnet om den fargerike
nederlandske kolonien i glemmeboken. -
Seieren over havets dyp
His nr. 16/2009 s. 54-59.
William Beebe interesserte seg for dyrelivet. Otis Barton brant for teknikk og oppfinnelser. Bare deres felles drøm om å komme til
bunns i havdypets hemmeligheter holdt dem sammen, og på tross av de ikke alltid gikk overens, greide de å slå rekorden for hvor langt ned i havet mennesket kan dykke. -
Galilei satte solsystemet på plass
His nr. 12/2009 s. 14-21.
Da Galileo Galilei i 1609 vendte kikkerten mot himmelen, ble det
begynnelsen på en helt ny æra for vitenskapen. De astronomiske opp-dagelsene han gjorde var banebrytende. Han takket hjertelig sin Gud for
undrene han fikk lov til å observere, men Galileis funn var direkte ugudelige. Ganske snart fikk paven ham kastet i inkvisisjonens fryktede fengsel. -
Fange flukt
His nr. 3/2009 s. 30-37.
Et trekkspill, en blyantspisser, hamsterbur og falske visittkort. Oppfinnsomheten har vært
grenseløs når snedige og utspekulerte fanger gang på gang har lurt fangevoktere trill rundt. Og utallige ganger er tungt bevoktede og fluktsikre fengsler blitt gjort til skamme av historiens største utbryterkonger. -
Jesuittene var der først
His nr. 17/2009 s. 38-43.
De største oppdagelsesreisende var verken eventyrere eller vitenskapsmenn på jakt etter gull og ære. Ingen i historien har vært mer effektive oppdagere enn de første jesuittene.
-
Fjellet som ikke kunne beseires
His nr. 8/2009 s. 64-71.
I 1953 legger åtte menn av gårde for å bli de første til å bestige verdens nest høyeste fjell,
det 8611 meter høye K2 i Himalaya. Det ender
i et ragnarokk av storm og kraftig snøfall. Og da en av fjellklatrerne får en blodpropp i beinet, blir situasjonen for alvor desperat. Den dramatiske bestigningen går over i historien som en av verdens mest spektakulære. - Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Gallup
Seneste blad
Nytt blad: Møt Europas problembarn nummer én, Napoleon Bonaparte, i en 20-siders temaartikkel. Se også innom middelalderens jobbsenter - og følg Arkimedes' kamp mot Roma i 214 f.Kr.
