Hagia Sofia.

Et av mesterverkene fra middelalderen - Hagia Sofia i Istanbul

7 middelaldermesterverk

Selv om mange tror det, var ikke middelalderen noen mørk og trist tid. Nye oppfinnelser gjorde hverdagen lettere, det ble gjort store fremskritt i landbruket, og det skjedde en imponerende utvikling i både kunst og arkitektur. Her skisserer vi noen av middelaldereuropas største mesterverk.

22. oktober 2017 av Björn Lundberg
Alhambra - exteriör över det moriska palatset i Granada.

Det mauriske palasset Alhambra er i dag klassifisert som verdensarv

© Thinkstock

1. Alhambra var en visjon av paradiset

På en høyde over Granada i Andalucía i Spania kneiser Alhambra –Det røde slottet– som et unikt monument over islamsk kultur i middelalderens Europa. Palasset ble oppført fra midt på 1200-tallet til slutten av 1300-tallet og fungerte som politisk midtpunkt for Granadas mauriske herskere.

I mer enn 700 år, fra den arabiske erobringen i 711 e.Kr. til Granada falt i 1492, var deler av Pyrenéhalvøya kontrollert av muslimske herskere. Via det mauriske Spania – al-Andalus – ble både arabisk vitenskap og glemte antikke tekster videreformidlet til det kristne Vest-
Europa.

KVINNENE SOM STYRTE VERDEN

Da slottet Alhambra ble påbegynt, var det muslimske herredømmet allerede i en trengt posisjon. Inne i den tykke festningsmuren ble Alhambra bygget som en lukket verden, et minne om en svunnen tid, eller en visjon av Koranens paradis, full av vegetasjon og utsøkt kunsthåndverk. Rommene på slottet er gruppert rundt rektangulære gårdsplasser: Myrtegården og Løvegården med deres skulpturer er blant slottets mesterverker, i likhet med de vakre veggmosaikkene.

Interessen for Alhambras historiske arv var lenge laber. Men i 1829 bodde den amerikanske forfatter­en Washington Irving en kort periode i palasset og skrev boken Tales of the Alhambra, som fikk et enormt gjennomslag. Interessen for palasset og dets svunne storhetstid ble vakt til live igjen og påvirket både kunst og arkitektur i Europa. I 1984 ble Alhambra ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Den medeltida bron London Bridge skildrad i målning från 1630-talet.

Utsikt over London Bridge på 1630-tallet.

© Claude de Jongh/Yale Center for British Art

2. London Bridge ble lønnsomt kjøpesenter

Allerede i romertiden ble den første brua bygd over Themsen i England, og ved det nordlige brofestet vokste Londinium –fremtidens London–fram. Den opprinnelige trebrua ble etter hvert ødelagt, men i 1176 ga den engelske kongen Henrik II ordre om å oppføre en ny bru i stein.

Det var et fantastisk byggverk. Brua var åtte meter bred og omkring 250 meter lang. En klaffbru på midten kunne åpnes for å slippe gjennom større skip, og i begge ender av brua var det befestede porter. For å finansiere prosjektet lot man blant annet kjøpmenn oppføre egne hus på brua. På midten av 1300-tallet sto det 138 handelsboder og vertshus der. Hundrevis av mennesker bodde i de trange husene som strakte seg flere etasjer over veibanen.

Med tanke på mengden av mennesker som passerte var det lønnsomt å drive handel på brua, men på den annen side ble fremkommeligheten et stort problem, og det gikk ofte fortere å krysse Themsen med ferge. Dessuten utgjorde husene en brannfare. Allerede
i 1212 omkom et ukjent antall mennesker i en stor brann på brua.

Men middelalderbrua ble likevel stående i mer enn 600 år og var lenge den eneste faste forbindelsen over Themsen. London Bridge var ikke den eneste brua med bygninger i middelalderens Europa, men definitivt en av de største.
I 1758–62 vedtok man omsider å rive alle husene. Trafikken fløt bedre, men en uvurderlig kulturskatt gikk tapt.

Bayeuxtapeten med scen från slaget vid Hastings 1066.

Slaget ved Hastings er avbildet på slutten av teppet.

© Getty

3. Bayeuxteppet – 70 eventyrlige meter 

Bayeux-teppet er både et storslått kunstverk og en uvurderlig historisk kunnskapskilde. På det 70 meter lange teppet av lin er det brodert rundt femti scener som skildrer Vilhelm Erobrerens krigstokt mot England og slaget ved Hastings i 1066. Foruten de histor­iske begivenhetene avslører teppet masser av detaljer om dagliglivet den gang: fra våpen og klær til skip og landbruk.

Hvem som laget dette enorme teppet er delvis innhyllet i mystikk. Ifølge tradisjonen var det Vilhelm Erobrerens kone Matilda og hennes kammerjomfruer som skapte det vakre broderiet. Men i dag mener de fleste eksperter at teppet ble bestilt av biskop Odo, Vilhelms halvbror, og ble laget i et kloster i Sør-England mindre enn ti år etter at Vilhelm Erobreren ble kronet til engelsk konge i 1066.

SNEKKERES BOMBE MOT HITLER KOM 13 MINUTTER FOR SENT

Siden Odo var biskop i byen Bayeux, skulle dette forklare hvordan teppet havnet i katedralen i denne nordfranske byen. Der er det nevnt i en inventarliste fra 1476, men det var først på 1700-tallet at det gamle teppet ble gjenoppdaget og ekspert­er begynte å studere det. Selv om Bayeux-teppet er mer enn 900 år gammelt, er stoffet svært godt bevart – noe som kan betraktes som et mirakel i seg selv.

Den som ikke har mulighet til å besøke museet i Bayeux, hvor teppet er utstilt, kan trøste seg med at hele kunstverket er tilgjeng­elig på nettstedet Bibliotheca Augustana.

Hagia Sofia i Istanbul. Interiör vid kupolen.

Den store kuppelen i kirken har en diameter på 31 meter.

© Thinkstock

4. Hagia Sofia ble reist på fem år

På begynnelsen av 500-tallet hadde det vestromerske rikets fall fått klare følger for vestre Europa. Det hadde oppstått nye, løst sammensatte stater.
Kriger og avtagende handel førte til at mange byer skrumpet inn. Det var ikke en tid for storartede byggeprosjekter. Men i det østromerske – eller bysantinske – riket blomstret fremdeles den romerske arven. Hovedstaden Konstantinopel var en sofistikert metropol. Siden byens fremste kirke brant ned i forbindelse med en oppstand i 532 e.Kr., besluttet keiser Justinian I straks å bygge opp Hagia Sofia («Den hellige visdom") på nytt.

På fem år klarte arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet å oppføre en enorm kuppelbygning. Den ble den bysantinske byggekunstens høydepunkt, et unikt verk. I 558 raste riktignok kuppelen sammen etter et jordskjelv – og måtte bygges opp på nytt – men ellers er hovedbygning­en svært godt bevart. I nesten tusen år var det den største kristne kirken i verden.

Da Konstantinopel ble inntatt av tyrkerne i 1453, ble Hagia Sofia gjort om til moské. Dette
førte til at bygningen ble utstyrt med minareter og ny innvendig dekorasjon. Men siden 1934 har bygningen vært museum, og flere gamle mosaikker er blitt restaurert. Den er i dag et av Istanbuls viktigste turistmål og et storslagent minnesmerke over den østromerske kulturens storhetstid.

Vy över Venedig från medeltiden med gondoler på kanalerna och broar av trä.

I senmiddelalderen var Venezia en av Europas viktigste handelsbyer.

5. Venezia – Europas vakreste by

I dag er Venezia et av verdens mest populære turistmål. Få byer kan måle seg med «den flytende byen" når det gjelder skjønnhet. Men mangfoldet av kanaler ble naturligvis ikke skapt med tanke på at forelskede par en dag skulle farte i gondol gjennom byen.

Venezia begynte å vokse fram i tidlig middelalder. Byens avsides beliggen­het ga den et ypperlig naturlig forsvar i en urolig tid. Men vannet var ikke bare et skille mellom Venezia og det italienske fastlandet – det forbandt også samfunnet med Middelhavet. Havet ga liv til Venezia og la grunnlaget for en maritim stormakt. Den mektige handelsrepublikken som vokste fram, erobret store områder i det østlige Middelhavet – fra kysten av dagens Kroatia i vest til Kypros, Kreta og andre greske øyer i øst.

EDISON MOT TESLA: ELEKTRISITETENS MESTERE HATET HVERANDRE

De venetianske kjøpmennenes handel med kostbare varer fra Asia skapte enorme rikdommer. Staselige palasser og praktfulle kirker ble oppført. Det antas at Venezia hadde omkring 100 000 innbyggere på begynnelsen av 1300-tallet. Dermed var den en av Europas største byer. På 1500-tallet ble Venezia et midtpunkt for den italienske renessansen, men byens middelalderarv er også lett å få øye på i bybildet. Hele byen står på UNESCOs verdensarvliste, og blant de arkitektoniske høydepunktene fra middelalderen er de gotiske palassene langs Canal Grande samt Markuskirken og Dogepalasset. 

Den medeltida fästningen Conwy Castle på Wales nordkust. Bild tagen ovanifrån.

Conwy Castle ligger i byen Conwy på nordkysten av Wales.

6. Conwy – lysende festningskunst 

For mange er borger med tykke steinmurer og høye tårn selve bildet på middelalderen. Fra disse storartede maktsentrene styrte konger og føydalherrer sine landområder.

Borgene ble videreutviklet gjennom hele middelalderen, fra tidlige varianter med forsvarstårn og palisader av tre til seinmiddelalderens steinkonstruksjoner med flere inngjerdede gårdsrom. Først mot slutten av middelalderen førte kruttets innmarsj til at borgene begynte å bli erstattet av andre slags festninger.

Conwy Castle i Wales er ikke det største middelalderslottet i Europa, men de godt bevarte ruinene er et lysende monument over middelalderens befestningskunst. Conwy ble oppført av kong Edvard I av England på 1200-tallet etter at han hadde beseiret de keltiske herskerne i Wales. Han var villig til å investere betyde­lige ressurser for å sikre seg kontroll over de erobrede territoriene og den opprørske befolkningen. Derfor bygget han en rekke praktfulle slott på strategiske steder i landet, – så som Caernarfon, Harlech – og Conwy.

Bare slottet i Conwy skal ha kostet ham 15 000 pund å bygge – på denne tiden en astronomisk sum selv for en engelsk konge. Alt i alt kostet de nye borgene i Wales mer enn ti ganger Edward Is årlige inntekter.

Og det hastet. Det kunne når som helst bryte ut opprør. Conwy Castle og festningsbyen (med engelsk innvandrerbefolkning) ble bygget på bare fem år under ledelse av byggherren James of St. George. På det meste arbeidet 1500 håndverkere på byggeprosjektet.

Conwy Castle reiser seg fra en klippe ved havet. Den rektangulære borgens åtte tårn og kurtiner (murer) er intakte og er et av de beste eksemplene på middelalderens borgarkitektur i Europa.

Edvard Is borger i Wales er nå med på UNESCOs verdensarvliste.

Den gotiska katedralen Notre-Dame des Chartres. Översiktsbild.

Katedralen i franske Chartres ble reist 1194–1260.

7. Notre-Dame i Chartres – banebrytende gotikk

Middelalderen var utvilsomt en glanstid for Europas katedralbyggere. Kirken var rik og mektig – og kunne satse store penger på å oppføre praktfulle byggverk.

En liste som dette kunne derfor vært fylt med kirker og katedraler fra høymiddelalderen, fra byer som Milano, Køln, Paris og London. Vårt valg falt imidlertid på den mindre berømte katedralen
i Chartres i Frankrike – åtte mil sørvest for Paris.

MADAME TUSSAUD: FORRETNINGSKVINNE VED GILJOTINEN

Arbeidet med denne praktfulle katedralen begynte i 1194 og fikk stor betydning for europeisk arkitektur. Den ble nemlig bygd i en banebrytende ny stil – den høygotiske – som snart spredte seg til andre land. Byggherrene bak denne nye retningen strebet etter lys og høyde. Med flotte buer ble det skapt en steinbygning som med sin høyde syntes å trosse tygndekraften.

I motsetning til mange andre flotte katedraler ble Notre- Dame i Chartres bygget på forholdsvis kort tid. Omkring år 1260 var den langt på vei ferdig.

Det er ikke bare kirkebygget som er unikt. Skulpturene og glassmaleriene er også meget godt bevart og bidrar til å gjøre katedralen Notre-Dame i Chartres til et av de aller viktigste
monumentene over Europas middelalder­arkitektur.

Kanskje du er interessert i