Et innmurt skjelett holder levende myten om spøkelser på Dragsholm Slot på Sjælland i Danmark.

Åtte nordiske spøkelsesslott

Alt fra innmurte jomfruer, nådeløse nazister og blodtørstige hunder går tilsynelatende igjen i Nordens slott og borger. Flere vitner har fortalt om hårreisende opplevelser som – kanskje – skyldes bidrag fra noen av de for lengst avdøde beboerne.

Nazist spøker på Skaugum

Under andre verdenskrig ble konprinsparets residens Skaugum i Asker beslaglagt av den tyske rikskommissæren Josef Terboven. Han ble kjent i hele Norge som svært brutal. Selv Joseph Goebbels, tysk propagandaminister, mente at han gikk for hardt frem.

Flere gardister har angivelig sett Josef Terbovens gjenferd.

Like før den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 sprengte Terboven seg selv i luften med 50 kilo sprengstoff i en bunker på Skaugum. Senere har flere gardister hevdet at Terboven går igjen her.

En hårete mann under sengen

Fredrik 2. leter etter sin ungdomsforelskelse på Svaneholms slott i Skåne.

Den danske kong Fredrik 2. kunne ikke få adelsfrøkenen Anne Hardenberg, som han var forelsket i som ung. Hun var ikke fornem nok, og dessuten lovet vekk til en annen. I 1572 ble Fredrik gift med sin 15-årige kusine Sofie av Mecklenburg.

Men selv i dag – etter mer enn 400 år – har kongen tilsynelatende ikke gitt opp Anne. Han leter etter henne på Svaneholms slott. Tre besøkende skolejenter møtte angivelig Fredrik 2. som spøkelse i slottets musikksal, der han trippet i takt med musikken. Da sjarmøren så de tre jentene, stilte han seg straks under krystallysekronen og blunket til dem. En grevinne har hatt nøyaktig tilsvarende opplevelse med den kongelige sjarmøren.

En annen historie påstår at spøkelset i virkeligheten er den tidligere slottsherren Axel Gyllenstierna, som levde mellom 1653 og 1705, og blant annet sto bak en omfattende restaurering av Svaneholms slott.

Under alle omstendigheter er begge å foretrekke fremfor et annet skrømt som holder til samme sted: Den hårete mannen som stikker en pelskledd arm frem under sengene...

Forelsket jente ble murt inne

Den robuste middelalderborgen Olavinlinna i Finland har siden 1475 stått imot flere russiske beleiringer. Et av angrepene førte til at det oppsto en spøkelseshistorie som bekrefter det gamle ordtaket om at i krig og kjærlighet er alt tillatt.

Borgherren hadde en datter, Ingel, som ble forelsket i en russisk offiser. En natt slapp hun ham inn på slottet. Den lumske russeren misbrukte tilliten og åpnet porten slik at russiske soldater strømmet inn. De ble imidlertid jaget på flukt etter harde kamper.

Men etterpå ble Ingel murt inne som straff. Der hun døde vokste det opp en rognebærbusk, og når fullmånen lyser opp natten, kan Ingel og russeren ifølge spøkelseshistorien ses på en balkong.

Borgen danner i dag rammen om en årlig operafestival.

Den hvite dame oppsøker menn

Et innemurt skjelett gir næring til myten om spøkelser på Dragsholm slott på Sjælland.

Under en restaurering i 1910 ble det funnet et skjelett i en gjenmurt nisje på det 800 år gamle slottet Dragsholm. Funnet stemte på uhyggelig vis med beretningen om adelsfrøkenen Celestine Mariann de Bayonne Gyldenstierne, som forsvant på slottet rundt 1550.

Faren hadde sett seg ut en adelsmann til den vakre jenta. Men Celestine var dypt forelsket i en stallgutt, og han gjorde henne gravid. Faren ble rasende. Han ville forvise datteren til Slesvig så hun kunne føde «horeungen» der. Like før avreisen ble hun imidlertid dopet ned og iført en hvit kjole, før hun ble murt inne i et rom der hun akkurat kunne stå oppreist.

Celestines skjelett ble funnet da slottet skulle renoveres.

Slottets beboere kunne høre at hun jamret og klorte på muren, men ingen fikk lov til å gjøre noe. I dag er Celestine kjent som Den hvite dame, og det sies at hun særlig viser interesse for sovende menn.

Celestines jordiske levninger er i dag utstilt i en glassmonter på Dragsholm slott.

Malcanisen ligger på lur i kjelleren

Akershus festning er etter sigende hjemsøkt av en ond hund og Margrete 1.s sultne kammerpike.

I middelalderen lå det en kongeborg der Akershus festning i Oslo ligger i dag. Under byggingen av borgen murte arbeiderne inne en levende hund. De mente at den ville bringe lykke. Men da borgen sto ferdig rundt 1299, begynte «Malcanisen», den onde hund, i stedet å spøke. Blant hundens første ofre var kommandanten på festningen.

En dag hørtes støy fra gangene under Akershus, og man fryktet at borgen var under angrep. Ingen vågde undersøke årsaken til bråket, men til slutt gikk kommandant Peder Hanssøn Litle ned i Mørkegangen. Han havnet i blodig kamp med spøkelseshunden, som ikke forsvant før Peder kastet en fakkel mot den.

Helten overlevde – men vel en måned senere døde han etter å ha blitt kastet av hesten. Andre som har sett Malcanisen i øynene, fikk ifølge legenden en lignende skjebne.

Ifølge legenden lider folk som møter Malcanisen, en grusom død.

Akershus festning kalles Norges mest hjemsøkte sted. Ett av spøkelsene var dronning Margrete 1.s kammerpike.

Margrete 1. (1353–1412) regjerte over Danmark, Norge og Sverige. Hun var ofte på Akershus, der en av kammerpikene hennes sultet i hjel en kald vinter.

I dag forteller flere at de har sett kammerpiken i Margaretasalen. Hun skrider frem fra mørket, uten ansikt.

Bisk dronning holder orden på slottet

En kjent skikkelse sørger ifølge en gammel myte stadig for orden og oppførsel på Koldinghus slott. Hver natt vandrer dronning Dorotea gjennom slottet og ser til at gjestene oppfører seg anstendig. Flere vitner har opplevd at et bryskt spøkelse har slått hatten av dem hvis de har beholdt den på i slottskirken.

Dorotea var i sin samtid kjent som en striks kvinne.

Dorotea var den karaktersterke kvinnen bak Kristian 3., som blant annet formelt opphevet Norges status som eget rike og gjennomførte reformasjonen i Danmark-Norge på 1500-tallet.

Grådig dronning leter etter sølvskatt

Det stemningsfulle finske Kastelholms slott på Åland ble bygd på slutten av 1300-tallet. Kastelholm var en festning omgitt av vann, som hadde strategisk betydning helt til den brant i 1745. Etter det var slottet bare en romantisk ruin som ble brukt som kornlager.

Ifølge lokal folklore har en av slottets tidligere beboere aldri forlatt stedet: den svenske dronning Katarina Stenbock, som sammen med kong Gustav Vasa bodde på slottet noen måneder i 1556. Katarina skal etter sigende være på evig jakt i området etter en sølvskatt som ble stjålet fra henne.

Hun var kongens tredje kone, og hele 40 år yngre enn Gustav Vasa. Spøkelseshistorien antyder at hun snarere søkte rikdom enn kjærlighet hos kongen. Men virkeligheten er langt ifra så svart-hvit som historien forteller.

Et tvangsekteskap forente Katarina Stenbock og Sveriges konge Gustav Vasa

Katarina Stenbock ønsket slett ikke å gifte seg med den gamle Gustav Vasa, for hun var allerede forlovet med sin elskede. Derfor gjemte hun seg da kongen ville hente henne, og i ektesengen snakket hun ofte i søvne om sin tidligere forlovede.

Greve tok livet av Nisse

Bak den pompøse fasaden på Ekenäs slott skjuler det seg både råttenskap og ondskap. En skikkelse som hjemsøker slottet, antas å være en liten gutt ved navn Nisse. Den som drepte ham, var ifølge legenden den maktsyke greven Mauritz Vellingk.

På begynnelsen av 1700-tallet kvittet greven seg med noen tvilsomme dokumenter ved å senke en kiste med papirene i en innsjø. Nisse rodde båten, og etterpå murte greven gutten inne for å bevare hemmeligheten.

Vellingk ble senere rettsforfulgt for sine grusomme gjerninger, men døde før han kunne sendes i fengsel. Det er gjort to forsøk på å finne Nisses lik, men ifølge myten har de som har brutt gravfreden, omkommet av ulykker eller sykdom.

Kanskje du er interessert i