Tower of London - en uhyggelig festning

I 1078 startet den nykronede kongen av England byggingen av en festning i London. Den skulle være så uhyggelig at borgerne aldri kom til å våge å gjøre opprør.

Første juledag år 1066 skulle vært en festdag for Londons innbyggere. Borgerne i byen var imidlertid oppildnet av et hat så dypt at det verken kunne dempes av høytidssang, stekt kjøtt eller søtsaker.

Nettopp denne dagen hadde den normanniske hertugen Vilhelm Erobreren nemlig valgt å la seg krone til konge av England. Bare to måneder før hadde Vilhelm med 7000 soldater knust den engelske hæren i slaget ved Hastings,­ og deretter erobret landet by for by. Hertugen hadde imidlertid langt fra erobret sine nye undersåtters hjerter: «En stor styrke av normanniske soldater og riddere ble postert rundt kirken for å stanse forræderi og tumulter», heter det hos krønikeskriveren Orderic Vitalis.

Vilhelms godt bevæpnede riddere kunne ikke bremse borgernes åpenlyse motvilje og forakt. Vilhelm bestemte derfor at de opprørske engelskmennene skulle skremmes til underkastelse.

Borger skjøt opp overalt

Den nykronede kongens løsning besto i å bygge hele 36 borger i England. Festninger som den normanniske adelen kunne bruke til å kontrollere sine undersåtter. Den mektigste av borgene skulle være så stor og truende at engelskmennene kom til å oppgi enhver tanke om hevn eller opprør.

Vilhelm avgjorde at den fryktinngytende borgen skulle ligge i hjertet av London, ved bredden av Themsen, der kongen kunne holde øye med innbyggerne.

Englands høyeste festning

I årene som fulgte hentet Vilhelm tusenvis av kalksteinsblokker fra Normandie til London, der fundamentet til det som ble kjent som «The Tower» – «Tårnet» – ble lagt i 1078. Festningen skulle bli den største av sin type som noen gang var bygd.

Den tårnlignende borgen var nesten kvadratisk, og målte 36 ganger 32,5 meter i grunnplan. Murene var nesten fem meter tykke, og hele 27,5 meter høye.

Den eneste inngangen til festningen lå på sørsiden, nesten fem meter over bakkeplan. Det var bare mulig å komme opp via en tretrapp, som kunne fjernes raskt i tilfelle angrep. For Vilhelms uhyggelige tårnborg skulle ikke bare skremme, den skulle også kunne stå imot ethvert fiendtlig angrep.

Fryktens fengsel

Vilhelm Erobreren fikk aldri gleden av å beundre verket sitt i all dets prakt. Han døde i 1087, ti år før bygningen sto ferdig. Etter Vilhelms død fortsatte etterfølgerne å bruke borgen hans til å underkue befolkningen.­

Rundt år 1100 ble biskop Ranulf Flambard den første fangen i tårnet, anklaget for misbruk av embetet. Biskopen var imidlertid ikke så lett å holde fanget. Han sørget for å skjenke vokterne fulle­, firte seg ned fra et vindu med et tau og forsvant.

Ikke alle fangene som havnet i borgtårnet etter ham, var like heldige. De mest prominente – ofte politiske fanger – ble stengt inne i de store rommene i festningen, mens vanlige, ikke-adelige fanger som regel ble plassert i bittesmå celler der de verken kunne strekke seg ut eller se dagslys.

Nøkkelen til makten

Den mektige festningen var imidlertid ikke bare fryktet på grunn av redslene som foregikk innenfor murene. Plasseringen og størrelsen gjorde at den som hadde nøkkelen til borgen, også holdt nøkkelen til makten i hele­ det engelske kongeriket.

Dette faktum vekslet borgens kommandant Geoffrey de Mandeville om til klingende mynt midt på 1100-tallet, da to av Vilhelm Erobrerens barnebarn, Matilda og Stefan­ av Blois, kjempet innbitt om Englands trone.

Mandeville solgte nøklene til festningen til Matilda for en formue etter at hun hadde beseiret sin rival i slaget ved Lincoln i 1141, og tatt ham til fange. Året etter vant Stefan tronen, og dermed solgte kommandanten sin lojalitet og Towers nøkler til ham i stedet.

De to transaksjonene gjorde for en stund Geoffrey de Mandeville til en av Englands rikeste menn. Men da Stefan av Blois senere oppdaget at kommandanten var i ferd med å selge borgen tilbake til Matilda, bestemte kongen seg for å sette en stopper for Mandevilles opportunisme. Den kreative kommandanten ble umiddelbart arrestert og fratatt makten over den mektige borgen.

Tower var i bruk i 900 år

I løpet av middelalderen ble området rundt Vilhelms borgtårn kraftig utbygd. De største tilbyggene sto kong Henrik 3. for. I 1240 innredet han borgtårnet som kongelig residens, og kalket samtidig murene hvite. For ettertiden ble det derfor hetende «Det hvite tårn». Rundt tårnet anla kongen en veldig festningsmur. Hans sønn igjen, Edvard 1., bygde enda en festningsmur, og anla dessuten en nærmere 50 meter bred vollgrav.

Borganlegget var, som én av svært få middelalderfestninger, sammenhengende i bruk i nesten 900 år. Blant de siste fangene i Tower var gangstertvillingene Ronnie og Reggie Kray. De ble sperret inne i 1952 fordi de nektet å avtjene­ verneplikten.

Arkiv: Middelalderen

1. Galleri: Sensasjonelt vikingfunn i Estland 2. Kjøpmannen tok Norden inn i en ny tid 3. Topp 10: Historiens mektigste vikinger 4. Knut den mektige : Yngstesønnen ble konge av Nord-Europa 5. Malteserridderne: 900 års nedtur 6. Topp 10: Middelalderens største byggverk 7. Tid i middelalderen og renessansen 8. Hvor mange ridderordener ble grunnlagt av korsfarerne? 9. Historisk guide: Tempelriddernes verden 10. Den perfekte ridderborgen 11. Guide: Guimarães-borgen, Portugal 12. Innvollsorm tok knekken på korsfarere 13. Topp 10: Historiens beste riddere 14. Vikingene var velstelte og forfengelige 15. Hvor mange studerte ved middelalderens universiteter? 16. Middelalderen: Fingerring ble brukt til giftmord 17. Barske riddere fikk krigstraumer 18. Guide: Her møtte Englands verste fiende sin død 19. Middelalderens bedrestilte fattige 20. Tempelridderne og den gjeveste skatten 21. Blind krigerkonge galopperte i døden 22. Våte somre fikk fart på pesten 23. Franske riddere var for tunge til kamp 24. Når ble det slutt på ridderturneringer? 25. Storbyguide: Gå i keisernes fotspor i Konstantinopel 26. Hvor langt kom vikingene? 27. Guide: Normannernes verden 28. Hvordan så de første ridderborgene ut? 29. Tower of London - en uhyggelig festning 30. Korstogene: Hellig krig 31. Bordskikk i middelalderen: Spytting og raping med stil 32. Paver forbannet Fredrik 2. - ønsket å styre verden 33. Marco Polo åpnet veien til Kina 34. Massegraver avslører gåten bak Svartedauden

Kanskje du er interessert i