På samme måte som Tors hammer ble kalt Mjolne, ga ivrige hånd-verkere hammeren sin navn.

Historier fra verktøyskrinet

Skiftenøkkelen ble patentert av en mesterbokser, den første sagen ble lagd av dyrekjever, og skrutrekkeren utviklet til middelalderrustninger. Innholdet i verktøykassen omfatter ofte fascinerende historier om hvordan og hvorfor verktøyet ble til.

Hammeren er verdens eldste verktøy

Ideen med å hamre en stein ned i en annen gjenstand var så enkel at våre forfedres hjerner selv for 2,4 millioner år siden var utviklet nok til å gjennomskue prinsippet. Dermed er hammeren verdens eldste verktøy – i hvert fall hvis man regner med den ydmyke prototypen, en stein i hånden. Men det tok lang tid å utvikle hammeren slik vi kjenner den i dag.

Først for 30 000 år siden fikk et menneske den lyse ideen å feste en lærreim til steinen for å få mer slagkraft. Og langt senere fant en annen kreativ håndverker opp den moderne hammeren ved å montere hammerhodet direkte på et treskaft med en snor eller lærstrimler.

Hammeren har imidlertid fortsatt å utvikle seg. I middelalderen begynte smeder for eksempel å feste hammerhodet med to jernplater på siden av skaftet. En annen tilføyelse var hullet gjennom hammerhodet, der skaftet kunne festes. Nyskapningene var med på å gjøre verktøyet sikrere, ettersom hodet ikke falt av så lett.

Opp gjennom historien har hammeren vært et viktig redskap i verktøyskrinet. Fordi den var så nyttig pleide eierne i kolonitiden i Amerika ofte å inngravere navnet sitt på hammeren, og datoen den var anskaffet.

I noen tilfeller ga de til og med hammeren et kjælenavn – litt på samme måte som tordenguden Tor, som kalte hammeren sin for Mjolne.


Den første sagen var av dyrekjever

Kineserne mener at de kan ta æren for å ha funnet opp sagen. Oppfinneren skulle angivelig være en mann ved navn Lu Ban, som levde rundt år 500 f.Kr. Tesen svekkes imidlertid noe av at egypterne beviselig brukte sager av kobber 2500 år før Lu Ban ble født. Faktisk ble de første, primitive sagene fremstilt så langt tilbake som i steinalderen – trolig av dyrekjever.

Sagen er blitt produsert i mange forskjellige størrelser, men skiftet aldri grunnleggende form før på 1700-tallet, da sirkelsagen ble oppfunnet.

Flere tar æren for å ha funnet opp sagen.

© Bridgeman

Kniven var nøkkelen til overlevelse

I istiden måtte mennesket tenke kreativt for å overleve i et klima der planter var en sjeldenhet. I jakten på dyr som kunne forsyne forfedrene våre med proteiner, måtte de derfor forbedre og finne opp jaktredskaper, men også verktøy til å slakte og partere byttet med. Kniven var derfor ikke bare et av historiens første verktøy, men også et redskap som var helt avgjørende for at arten skulle overleve. For 20 000 år siden brukte mennesket slipte knokler som kniver. Langt senere ble kobber og bronse også benyttet, frem til jern og endelig stål skapte den moderne kniven.


Mesterbokser fikk patent på skrunøkkelen

Jack Johnson fant opp en forbedret versjon av skrunøkkelen mens han satt i fengsel. Skrunøkkelen er et av våre yngste verktøy, og det betyr at historikerne kjenner navnene på de som oppfant den. Amerikanske Jack Johnson var en av tre menn som i løpet av 1800- og 1900-tallet tok patent på denne enkle måten å stramme og løsne muttere. En annen er svensken Johan Petter Johansson.

Historien til Jack Johnson er svært spesiell. Han var bokser og ble i 1908 den første svarte verdensmesteren i tungvekt. Til tross for hvite amerikaneres iherdige forsøk på å finne frem til et «stort, hvitt håp» som kunne ta fra ham tittelen, slo han de fleste utfordrerne knockout.

Selvsikkerhet fikk Johnson til å flørte med hvite kvinner, noe som var uhørt den gangen. Han giftet seg til og med med en av dem. Det førte ham på kant med tidens lovgivning, og endte i 1912 med et års fengsel.

Under oppholdet i Leavenworth Federal Prison i Kansas fikk Jack Johnson i forbindelse med sine daglige sysler behov for å løsne en rekke bolter, og han konstruerte i den anledning en elegant skrunøkkel. Verktøyet viste seg å være en så klar forbedring av den opprinnelige modellen at han i 1922 ble tilkjent et patent.

Etter at Jack Johnson ble løslatt, fortsatte han å bokse, selv om alderen begynte å merkes. I 1938 bokset han sin siste kamp.

Jack Johnson er mest kjent for å være den første svarte verdensmesteren i tungvekt. Han fikk imidlertid også patent på en skrunøkkel. 

Skrutrekkeren ble utviklet til rustninger

Våpenmakere fant opp og videreutviklet skrutrekkeren, slik at den kunne brukes til både rustninger og skytevåpen. Nord for Bodensee i Tyskland ligger borgen Wolfegg. I borgens omfattende bibliotek ble det berømte Waldseemüller-kartet fra 1507 funnet i 1901. På dette kartet opptrer navnet Amerika for første gang. Det færre vet er at dette biblioteket eier et bokverk fra 1400-tallet som inneholder den første kjente beskrivelse av skrutrekkeren. Historikerne antar at verktøyet var oppfunnet kort tid før det ble illustrert i boken.

I begynnelsen hadde tyskerne mest bruk for skruer til rustningene sine, men senere også til flere av de mekaniske delene i skytevåpen. Tennsatsen i primitive pistoler fra 1600-tallet ble for eksempel holdt fast av armer som var festet med skruer. Tennsatsen måtte stadig skiftes, og det stilte store krav til skrutrekkerens brukervennlighet. Resultatet var at verktøyet gikk gjennom en imponerende rask utvikling.

Likevel var skrutrekkeren en sjeldenhet. Skruene var ikke bare dyre, men også kompliserte å produsere. Det var først under den industrielle revolusjon at skruer kunne masseproduseres enkelt og billig. Deretter vokste skrutrekkerens popularitet i et voldsomt tempo.


Murskeien var symbolet på godt arbeid

I oldtiden ble mørtel brukt flittig av blant andre babylonerne, og omtrent samtidig fant mennesket også opp verktøyet til å legge materialet på byggesteinene: murskeien.

Et av de tidligste kjente eksemplarene er en skei fra romertiden. Verktøyet ble åpenbart forlatt i all hast, for det er fremdeles solid plantet i en klump mørtel.

Murskeien ble senere et symbol på godt arbeid. Under restaureringen av en engelsk kirke fra 1380 ble det for eksempel funnet en murskei ved siden av en rekke store steinkister. Håndtaket på murskeien var knekt av. Historikerne mener at dette skulle symbolisere at eieren hadde utført arbeidet sitt tilfredsstillende.Murskeien er et av få verktøy som ikke er oppfunnet ulike steder på kloden uavhengig av hverandre. Inkaene klarte for eksempel aldri å finne opp mørtel. Derfor er Machu Picchu og indianernes andre byggverk i Andesfjellene bygd av tilhogde steiner som er tilpasset hverandre.

Øksen er 8000 år gammel

Så forskjellige steder som Valle d'Aosta nord i Italia og øya Rathlin utenfor kysten av Nord-Irland skjuler rester av enorme steinbrudd fra steinalderen, der tusenvis av økser ble hogd ut. England, Polen og Frankrike har tilsvarende steder å vise til.

De første egentlige øksene – med et steinhode festet til et treskaft ved hjelp av tjære og strimler av skinn – ble svingt rundt år 6000 f.Kr.

Tommestokken i hendig utgave

Den tyske fabrikkeieren Anton Ullrich fikk i 1851 den geniale idé å forvandle den lange målepinnen til en liten, sammenleggbar tommestokk. Tre tiår senere videreutviklet han tommestokken med en type hengsler. Denne fikk han patent på. Selve målepinnen har røtter lenger tilbake. I Lothal i Pakistan er det funnet en målepinne fra rundt år 2400 f.Kr. Den har så nøyaktige måleenheter at dagens moderne utstyr bare kunne avsløre en feilmargin på minimale 0,13 mm.

Tangen var gudenes verktøy

Den greske guden Hefaistos var smedenes gud. Illustrasjoner av Hefaistos viser ham derfor ofte med sitt uunnværlige verktøy, tangen, som han blant annet brukte da han ifølge myten smidde lyn til sin far Zevs, de greske gudenes konge.

De oldgreske illustrasjonene av Hefaistos' verktøy er blant de eldste bevisene for tangens eksistens, selv om historikere og arkeologer har funnet spor av verktøyet flere tusen år tidligere. Men historikerne vet ikke hvem som fant den opp, eller når.

Antagelig ble tangen brukt første gang da mennesket begynte å bruke ild og skulle håndtere rødglødende kull og andre varme gjenstander. I starten var tangen laget av tre, men fra rundt år 3000 f.Kr. begynte det å dukke opp bronsetenger.

Etter hvert som mennesket utviklet seg, ble også tangen mer avansert. Den ble produsert i en rekke forskjellige versjoner, skreddersydd til alt fra hestesko til dagens sykehus, der spesialtenger brukes for eksempel i forbindelse med kirurgi og fødsler.

Vulcanus, den romerske utgaven av ild- og smed-guden Hefaistos, ble ofte avbildet med en tang. 

© Bridgeman Images

Kanskje du er interessert i