Anden ble styrt av en maskin som var skjult i stativet krabaten sto på.

År 1739: Mekanisk and slapp fugleskitt

Jacques de Vaucanson forsøkte med alle midler å etterligne naturen. Lureri var ett av dem.

1. juni 2011 av Henrik Bendix

En mekanisk and gjorde i 1739 den franske oppfinneren Jacques de Vaucanson berømt over hele Europa. Til europeernes store forundring var anden nemlig i stand til å spise kornene som ble lagt foran den – og så fordøye dem. Etter en liten stund slapp fjærkreet fra seg en klatt i andre enden. Anden kunne både stå og sitte, og i tillegg flakse med vingene og vippe på stjerten. På utsiden var den dekket med gullbelagt kobber, og besto av hundrevis av bevegelige deler. Konstruksjonen og måten dyret beveget seg på var basert på omfattende studier av ekte ender. Vaucanson sa også at kornene ble fordøyd gjennom en kjemisk prosess som hos ordentlige dyr. Senere viste imidlertid en undersøkelse av anden at avføringen kom ut av en separat beholder.

Vaucansons mekaniske vevstol gjorde tusenvis av franske arbeidere overflødige.

Vaucanson kunne imidlertid også imponere uten å lure folk. Blant annet fant han opp en fløytespillende robot der en samling blåsebelger fungerte som lunger.

Oppfinneren flyktet fra sinte vevere

Forkledd som munk måtte Jacques de Vaucanson i 1745 flykte fra sinte silkevevere fordi han hadde funnet opp en mekanisk vevstol. Senere hevnet han seg ved å presentere en vev – drevet av et esel – som produserte et silkestoff med en kvalitet erfarne vevere bare kunne drømme om.

Vaucanson

Kanskje du er interessert i