Selv om Donald Duck-tegneren Carl Barks lanserte bergingsmetoden i 1949, fikk Karl Krøyer (på bildet) fortsatt over 300 patenter i sin karriere.

© Erik Friis/Polfoto & Egmont/Disney

Krøyerkuler: Donald Duck kom oppfinner i forkjøpet

Da en dansk oppfinner søker om patent på en metode til å heve sunkne skip, får han seg en overraskelse: Metoden er allerede tatt i bruk – i Andeby.

20. november 2017 av Ida Buhl

Året er 1964, og bystyret i Kuwait City er på randen av desperasjon. 

Et 2000 tonns lasteskip med mer enn 5000 levende sauer om bord har sunket i havna, som via et avsaltingsanlegg forsyner hele byen med drikkevann. 

Hvis ikke myndighetene finner en løsning raskt, kommer kadaverne til å forurense drikkevannet.

Kuwait Citys bystyre ber hele verden om hjelp, og snart strømmer ideene inn fra fjern og nær. 

Et forslag fra den danske oppfinneren Karl Krøyer stikker av med seieren. 

Det er like fantastisk som det er enkelt: En enorm mengde fjærlette kuler av skumplast skal pumpes inn i det forliste skipet og få det til å stige opp til overflaten som en kork i en vannbalje.

Ikke abonnent? Få bladet her:

Det var mer enn 5000 sauer om bord på det sunkne skipet.

© Polfoto

Enkelt og effektivt

Kulene får navnet «krøyerkuler», og er Krøyers egen oppfinnelse. 

De produseres i havna og blir deretter sendt gjennom et rør fra et lasteskip og ned i skipsskroget på bunnen av havna. 

Og den utrolige planen virker. Seks uker og 27 millioner krøyerkuler senere stiger skipet opp til overflaten, og byens befolkning kan puste lettet ut.

Nyheten om Krøyers fantastiske oppfinnelse sprer seg raskt, og snart er det igjen behov for den kreative oppfinneren og skumplastkulene hans. 

Denne gangen er det et fartøy utenfor kysten av Grønland som skal berges, og igjen er Krøyers oppfinnelse en suksess.

Andebys foretrukne metode

Krøyer starter prosessen med å søke patent på metoden, og det blir innvilget i Storbritannia og Tyskland. 

Men hos nederlandske patentmyndigheter møter han uventet motstand. 

Patentretten i Nederland må være glad i tegneserier – i hvert fall kommer dommerne her på at de har sett Krøyers bergingsmetode før – i et Donald-blad.

15 år tidligere, i 1949, hevet Donald Duck og hans tre nevøer et skip på nesten nøyaktig samme måte. 

Den eneste forskjellen er at endene ikke brukte skumplastkuler, men bordtennisballer, og den forskjellen er ikke stor nok til at Krøyer kan få patent på bergingsmetoden. 

Et patent krever nemlig at teknikken er grunnleggende annerledes enn allerede kjente metoder.

Bak stripen står tegneren Carl Barks, som har skapt de mest legendariske Donald Duck-klassikerne gjennom tidene. 

Barks fant også opp en stor del av Andebys persongalleri, blant andre onkel Skrue, fetter Anton og B-gjengen.

Alle elsker Donald

Historiene om Donald Duck – særlig stripene fra den legendariske tegneren Carl Barks – har satt sitt avtrykk på verden.

  • Spielberg og Lucas stjal åpningsscene fra Donald
    I den første Indiana Jones-filmen, «Jakten på den forsvunne skatten» fra 1981, utløser Indiana Jones en felle da han stjeler en statue fra et tempel, og må flykte fra enorme rullesteiner. Deretter blir han jaget av innfødte. Bak scenen står Steven Spielberg og George Lucas. Begge ble inspirert av Carl Barks’ Donald Duck-historier. Spielberg stjal ideen til statuen, fellen og rullesteinene fra «Cibolas syv byer» fra 1954, mens George Lucas fikk sin idé fra «Onkel Skrue og Inkagullet» fra 1960.

  • Donald Duck finner molekyl 20 år før forskerne
    I 1963 publiserte to velrenommerte kjemikere en artikkel om et nyoppdaget molekyl, CH, også kalt metylen. I artikkelen gjør en uvanlig fotnote leseren oppmerksom på at molekylet er omtalt før. Nemlig i tegneren Carl Barks’ Donald Duck-historie «Til månen i rakett» fra 1944 (på norsk i 1975). Her blir Donald Duck truffet i hodet av en kolbe da han vil hjelpe nevøene med et kjemiforsøk. Donald våkner som en genial (og gal) kjemiker. Han går i gang med å utvikle verdens kraftigste sprengstoff, «donalditt», der formelen for metylen inngår.

  • Den japanske mangategneseriens far lånte sin strek fra Donald Duck-tegner
    Mangategneserier blir oppfattet som noe helt eget japansk. Men faktisk var Osamu Tezuka, mannen bak verdens første mangategneserie, «Astro Boy» fra 1952, ivrig Donald Duck-leser, og streken hans var sterkt inspirert av Carl Barks’ tegnestil. Også andre deler av Disneys univers, blant annet figurenes store øyne, ble kopiert av Tezuka, som angivelig så Disney-filmen «Bambi» 80 ganger.

Seierherren havner på veggen

Krøyer må se seg slått av en tegneseriefigur. Han får ikke patentet i Nederland, og får deretter avslag fra alle andre patentmyndigheter.

Oppfinneren får imidlertid patent på pumpeanlegget som sender kulene ned i skipet.

Og nederlaget tar han med fatning: han tapetserer badet sitt med forstørrelser av den famøse stripen – slik at han aldri skal glemme at en and kom ham i forkjøpet. 

Les mer

Carl Barks: Pingpongballene, 1949 (N:1957). Carl Barks: Cibolas syv byer, 1954 (N:1961). Carl Barks: Onkel Skrue og Inkagullet, 1959 (N:1960). Carl Barks: Til månen i rakett, 1944 (N:1975). Der Spiegel: Denken auf Bestellung, 7/1971.

Kanskje du er interessert i