Mislykkede prosjekter ble til oppsiktsvekkende oppfinnelser

Sprengstoff som livseliksir, LSD som hodepinetablett og frokostprodukt som masturbasjonshemmer. Historien er full av oppfinnelser som startet tilværelsen som mislykkede prosjekter i verkstedet.

4. mai 2016 av Andreas Ebbesen Jensen

Elektrisk penn skrev på huden

Den ikoniske amerikanske oppfinneren Thomas Alva Edison kan umulig ha sett perspektivene i oppfinnelsen sin da han i 1876 tok patent på den elektriske pennen. Pennen hans var tenkt som et nyttig verktøy til å duplisere håndskrevne dokumenter.

Men i New York så Samuel O’Reilly helt andre muligheter i Edisons oppfinnelse. O’Reilly, en kjent og foretaksom tatoveringskunstner, kom forbi en butikk som solgte Edisons elektriske penn, og fikk en demonstrasjon. 

Det satte straks tankene i gang hos tatovøren. I 1891 leverte han derfor en patentsøknad på verdens første elektriske tatoveringsmaskin – bygd på teknologien fra Edisons penn.

Den nye maskinen revolusjonerte tatoveringsbransjen. Den ble snart utbredt og erstattet de gamle, tradisjonelle metodene der tatoveringer ble påført ved å skrape og prikke tatoveringsblekket ned i huden.

Såpe var for sterk for kvinner

I dag skal man unngå å få Lysol på huden. Det er svært brannfarlig.

© Shutterstock

Hva gjør en produsent når myndighetene forbyr firmaets «medisinske» intimsåpe, som i mer enn 30 år har blitt markedsført som middelet som redder kvinners sexliv? 

Produsenten av Lysol var ikke et øyeblikk i tvil. Uten å gjøre seg umaken med å endre navnet relanserte de i stedet produktet – nå som et kraftig desinfiserende rengjøringsmiddel. 

Meget passende, ettersom hovedingrediensen er et desinfeksjonsmiddel – opprinnelig brukt til å bekjempe kolera.

Studentmoro ble populær kastelek

På slutten av 1800-tallet fikk noen universitetsstudenter en morsom idé. Den runde metallformen som Frisbie Pie Companys terter ble bakt i, viste seg å være perfekt å kaste med, og snart kunne man se de sølvfargede formene glimte på himmelen. 

Leketøyfirmaet Wham-O relanserte det flygende leketøyet i plast i 1957 og døpte det «Frisbee», fordi direktøren for Wham-O hadde hørt historien om de flygende terteformene ved amerikanske universiteter.

Modellerkitt reddet selskapet

Salget av Kutols tapetrensemiddel var en katastrofe. Redningen fra den truende konkursen kom da firmaet oppdaget at barn brukte produktet til å leke med. De salet om og solgte tapetfjerneren som – modellerkitt.

Glemt gryte førte til verdens største frokostsuksess

Onani var ifølge de meget religiøse Kellogg-brødrene en stor synd, og de var overbevist om at sunn og enkel mat ville temme folks seksuelle lyster. 

Kellogg-brødrene arbeidet derfor hele tiden med å forbedre sine vegetariske frokostprodukter, blant annet ved å sende kokt hvetedeig gjennom en valse, slik at det ble til tynne hveteplater. 

En dag i 1894 kokte hveten over, og da brødrene valset deigen, ble resultatet små flak. Den yngste broren videreutviklet flakene ved å koke maiskjerner med malt, salt og sukker og skapte dermed cornflakes, slik vi kjenner den i dag.

Medisin erobret verden

Den strengt hemmelige ingrediensen i Coca Cola inneholder minst seks ulike oljer.

© Shutterstock

Farmasøyten John Stith Pemberton brukte hver våkne time i sitt primitive laboratorium i sørstatsbyen Atlanta i Georgia til å utvikle en medisin mot alskens sykdommer.

Det store gjennombruddet kom i 1885, da Pemberton rørte sammen en rekke hemmelige ingredienser, kjent som «Merchandise 7X», i en messinggryte. Innholdet var en velsmakende sirup som skulle motvirke alvorlig hodepine. 

For å få fart på salget henvendte Pemberton seg året etter til apoteket Jacobs’ Pharmacy for å få dem til å distribuere den nye miksturen. På apoteket fantes det nemlig en kullsyremaskin, og de ansatte mente at medisinen ville gli mye lettere ned hvis miksturen ble tilsatt noen leskende bobler. Dermed var veien banet for Coca-Cola slik vi kjenner den i dag.

I 1886 solgte Jacobs’ Pharmacy 13 glass Coca-Cola om dagen. I dag er leskedrikken verdens bredest distribuerte produkt.

Snikskytterforsøk ga oss superlimet

Harry Coovers forsøk på å få flytende akryl til å forbedre soldatenes kikkertsikte under andre verdenskrig mislyktes. Det var ikke bra for geværenes presisjon, derfor skrinla Coover raskt hele oppfinnelsen. 

Det var først i 1951 at han ble klar over super- limets potensial. Etter å ha limt to kameralinser sammen med den klebrige massen, ba han to teknikere om å ta linsene fra hverandre igjen. Det viste seg å være umulig. De neste årene arbeidet han med å forbedre formelen, og i 1958 kom superlimet på markedet i USA.

Fuktisolerende teip ble allemannseie

Gaffateipen startet sitt liv i militærets hemmelige korridorer i 1942. Oppgaven var å utvikle et sterkt limbånd til å forsegle ammunisjonskasser og holde fukt ute.

Oppfinnelsen viste seg snart å ha mange andre bruksområder – for eksempel reparasjon av fly, kjøretøy og våpen.

Trappetroll skulle beskytte krigsskip 

Barna i nabolaget var de første som testet trappetrollet Slinky.

© PDX Retro

Opprinnelig var fjæren utviklet for å stabilisere de mest følsomme instrumentene om bord på amerikanske krigsskip under andre verdenskrig. Men da ingeniøren Richard James ved et uhell skjøv fjæren ned fra arbeidsbordet sitt, fikk han en ny idé. 

Han ville gjøre oppfinnelsen til et leketøy, og kona Betty var raskt ute med å døpe det Slinky. I 1947 var det USAs mest populære leketøy, og millionene rullet inn på kontoen til ekteparet.

Syrehode ved en tilfeldighet

Egentlig ville den sveitsiske kjemikeren Albert Hofmann bare finne et middel mot migrene. I stedet endte han med å lage et stoff som fikk folks hoder til å eksplodere i en orgie av farger og merkverdige figurer.

Albert Hofmann var mannen bak det hallusinerende stoffet LSD, som så til de grader satte kulør på de fargerike 1960-årene.

Arbeidet med LSD begynte i 1938, men stoffet virket ikke og ble derfor skrinlagt frem til 1943, da kjemikeren ved en feil kom til å innta den mislykkede hodepinetabletten.

«Jeg så en uavbrutt strøm av fantastiske bilder med ekstraordinære former og et kaleidoskopisk fargespill», fortalte Albert Hofmann senere om verdens første syretripp. På et tidspunkt ble hallusinasjonene angivelig så intense at han trodde at han var besatt av en demon, og at selveste Albert Einstein forfulgte ham med en kjøkkenkniv.

Til tross for vrangforestillingene kalte Hofmann senere oppfinnelsen sin en «medisin for sjelen». Han var overbevist om at LSD kunne ha en nyttig effekt til bruk ved psykoanalyse.

Mikrobølger ble allemannseie

I 1945 arbeidet ingeniøren Percy Spencer for det amerikanske elektronikkselskapet Raytheon, som var leverandør til det amerikanske forsvaret. Firmaet lagde radarsystemer som sender mikrobølger med en frekvens på 2,5 gigahertz.

En dag da Spencer gikk forbi et av bedriftens radarsystemer, oppdaget han at sjokoladeplaten han hadde i lommen begynte å smelte. Percy Spencers nysgjerrighet ble straks vakt. Snart gikk det opp for ham at vann, fett og karbohydrater reagerer på mikrobølger med frekvenser akkurat rundt 2,5 gigahertz.

Han fikk en idé og begynte å eksperimentere til han var sikker på sammenhengen. Det førte til at Raytheon utviklet den første mikrobølgeovnen, og tok patent på oppfinnelsen. Modellen «RadaRange» var vannkjølt, veide 340 kilo, var 1,7 meter høy og ble i starten bare brukt til storkjøkkendrift.

Feilslåtte forsøk ble mange menns redning

Viagra kan også bidra til å forbedre behandlingen av prostatakreft.

© Shutterstock

Oppfinneren Norm Larsen arbeidet i 1953 med å utvikle et stoff som skulle hindre at atombomber rustet. Etter 40 forsøk var WD-40 klar. Norm Larsens nye rustfjerner var i starten forbeholdt den amerikanske våpen- og romfartsindustrien, men i 1958 kom WD-40 i butikkhyllene. I dag blir sprayen brukt til alt fra knirkende sykkelkjeder til flekker på komfyren.

Kvalmende drikk endte som krutt

Krutt ble opprinnelig funnet opp for å forlenge livet. Men miksturen eksploderte bokstavelig talt i hodet på kinesiske alkymister rundt år 850. Ikke overraskende fanget den drabelige oppfinnelsen snart den kinesiske hærens interesse.

Feil ga hjertet en elektronisk rytmeboks 

I 1956 arbeidet Wilson Greatbatch med et apparat som skulle fange opp hjerterytmer. Men fordi han ved et uhell hadde installert en feilaktig elektronisk komponent, produserte pacemakeren elektriske impulser i stedet for å ta dem opp. 

Med Greatbatchs egne ord stirret han «vantro på oppfinnelsen» før det gikk opp for ham at han hadde funnet en måte å stimulere hjertets slag på.

De neste to årene jobbet den amerikanske oppfinneren med å gjøre sitt banebrytende apparat så lite som mulig, og i 1960 ble pacemakeren for første gang implantert i et menneske. 

Den 77-årige mannen som fikk satt inn apparatet, levde med det i 18 måneder. I dag forlenger den elektroniske pacemakeren tusenvis av liv verden over.

Kanskje du er interessert i