Gerardus Mercator foran et Mercator-kart.

© Erik Lindholm

Når begynte man å navigere etter sjøkart?

Lenge viste kart mer et religiøst verdensbilde enn hvordan det faktisk så ut. Først med såkalte portolaner ble kart noe sjøfarere kunne forholde seg til.

23. april 2018 av Björn Lundberg

Kart fra antikken og middelalderen inneholdt ofte store feil. En av grunnene var fraværet av nøyaktige målemetoder, en annen at kartene ofte ble laget på gunnlag av et religiøst verdensbilde snarere enn på faktiske forhold.

Men mot slutten av middelalderen begynte man å lage en ny type kart, såkalte portolankart, først og fremst beregnet på navigasjon i Middelhavet. Der ble havner, seilingsruter og kompassretninger mellom ulike reisemål markert. Portolankartene var imidlertid ikke brukbare for seilaser på de store verdenshavene, da de ikke tok hensyn til jordens krumning.

HVORDAN OPPSTO MYTEN OM FARAOS FORBANNELSE?

I 1569 presenterte den nederlandske kartografen Gerhard, eller Gerhardus, Mercator et nytt verdenskart tilpasset navigasjon, som ga et vinkelriktig kartbilde. ­Mercators kartprojeksjon slo igjennom på 1700-tallet og brukes fortsatt i sjøkart. Den er imidlertid mindre egnet for verdenskart fordi landområdene nær polene blir uforholdsmessig store. 

Portolankart fra 1400-tallet som viser havner og seilingsruter.

© Yale University

Kanskje du er interessert i