Mens skipet jaktet på den flyktende fienden, klargjorde mannskapet skipet, dekket og kanonene til kamp.

Kanoner skapte dødelige tresplinter

Det er feil som mange tror at det var selve kulene fra seilskipskanonene som drepte og skadet besetningen. I realiteten var det de knivskarpe tresplintene som kulene rev løs da de perforerte skipssidene.

Se en kortløpet kanon fra 1813 splintre en skipsside:


Vi gjør oppmerksom på at videoen er på engelsk og uten undertekster.

Kanoner slo igjennom én meter tykke skipssider

Da Europas marinestyrker i andre halvdel av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet utkjempet de legendariske kanonduellene, gjaldt det enten å senke det fiendtlige skipet eller drepe og skade så mange som mulig.

Som oftest ble skipene liggende og fyre av bredsider mot hverandre, og av samme grunn av var skipene forsterket på sidene der treverket var oppimot én meter tykt. Skytterne fyrte derfor først av ladningen da de var cirka 100 meter fra fienden – nær nok til at kanonkulene trengte igjennom det tykke treverket.

Splinter skapte død og elendighet

Da kanonkulen traff skipssiden, smalt den gjennom de tykke plankene. På utsiden var hullet rent og rundt, men på innsiden rev kulen opp treverket i hundrevis av sylspisse tresplinter som sprutet utover sjøfolkene i over 300 km/t. De største splintene kunne rett og slett kutte armer og ben av de ulykkelige som ble truffet.

For å oppnå denne effekten var det viktig ikke å fyre av for nær fienden, for da risikerte man at kulene hadde så stor fart at de gikk tvers igjennom skutesiden uten å splintre treverket på innsiden.

Helst mot fiendens baug og akterstevn

Fordi skipssidene var forsterket, ble skytternes mest populære mål baugen eller akterstevnen på fiendens skip. Der var skroget tynnere. En godt plassert kule i akterstevnen kunne fortsette stort sett uhindret gjennom hele skipets lengde og knuse alt på sin vei.

Les mer om sjøkrigen i seilskipenes tidsalder

Les hele artikkelen om sjøduellene på 1700- og 1800-tallet i Historie nr. 11/2014:

Ikke abonnent?

>Bli abonnent og få tilgang til hele innholdet på historienet.no

Kanskje du er interessert i