120 mark i måneden

I månedsvis grubler Heydrich og Lina von Osten fortvilet over sin videre skjebne. Løsningen kommer via Heydrichs mor, som er dypt bekymret over å se sin sønn så deprimert.

Gjennom en venninne vet hun at Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti søker en mann til Hitlers nyopprettede livgarde SS. En stilling som – ikke uvesentlig – vil gi lille «Reini» muligheten til å trekke i en flott, svart SS-uniform som erstatning for marineuniformen han har mistet.

Heydrich melder seg straks inn i nazistpartiet, en forutsetning for å kunne komme i betraktning til jobben, og på Linas 20-årsdag 14. juni reiser han til München for å møte SS-lederen Heinrich Himmler. Ifølge Lina er det «den beste dagen i mitt liv, i vårt liv».

Himmler ønsker dem velkommen på sin lille fjærkrefarm i utkanten av München og lar seg straks imponere av den høye, blonde Heydrichs «ariske» fremtoning. Han gir sin entusiastiske gjest et kvarter på å løse en oppgave: Heydrich skal skrive ned hvordan han kan tenke seg at partiets kommende etterretningstjeneste kan organiseres.

Først her går det opp for Heydrich hva den utlyste stillingen egentlig går ut på, men han kaster seg straks over oppgaven og slår sammen det han har erfart fra marinen med etterretningsmetodene han ofte har lest om i de britiske spionromanene han er så begeistret for.

Heinrich Himmler er fornøyd med Heydrichs løsning på oppgaven. «Fint, De er ansatt», er den 30 år gamle SS-sjefens kortfattede anerkjennelse. De to blir enige om en beskjeden begynnerlønn på 120 riksmark.

Informasjon om alle

Her i begynnelsen av 1930-årene er Hitlers parti plaget av interne maktkamper, som Heydrich straks forstår å utnytte til egen fordel. Fra sitt beskjedne kontor i partihovedkvarteret i München, der han de første månedene må dele skrivemaskin med en annen partifunksjonær, samler han møysommelig inn opplysninger om nazipartiets venner og fiender som han en dag kan få bruk for.

Til å begynne med er Heydrichs samling bare noen få papirkort i en sigareske med etterretninger om utvalgte personer, men på tre år vokser den til et enormt og velorganisert kartotek, som i 1934 gjør Heydrich til den mest velorienterte personen i nazisystemet.

Han har gravd frem de mest ubehagelige og personlige episoder fra Hitlers ungdom. Han vet alt om Goebbels’ seksuelle utskeielser, om Görings morfinmisbruk og om magekrampene som Himmler prøver å skjule i forsøket på å fremstå som en usårlig og sterk germaner.

Heydrich besitter kompromitterende opplysninger om nesten alle, som om nødvendig kan brukes ved en senere anledning. Første gang Heydrichs kartotek kommer til nytte, er like etter Hitlers maktovertakelse i 1933. Heydrichs sikkerhetstjeneste SD (Sicherheitsdienst) oppretter nazistenes første konsentrasjonsleir i Dachau, der kommunister, sosialister, intellektuelle og kritiske kunstnere blir blant de første internerte.

Svennestykket

Som anerkjennelse for sin innsats avanserer Heydrich i april 1934 fra sjef for SD til også å bli sjef for det hemmelige politiet, Gestapo. Og senere samme år leverer han sitt svennestykke i forbindelse med de lange knivers natt, der Hitler beslutter å sette sine egne stormtropper i SA ut av spill.

Føreren har begynt å oppfatte den brunkledde SA-hæren av gatekjempende bøller som en klamp om foten og en potensiell trussel i spillet om makten. Her ser Heydrich sin store sjanse. Fra sin samling på flere tusen kartotekkort utarbeider han lynraskt en liste over hvilke SA-ledere det vil være mest fordelaktig å likvidere. Og mens Hitler og Himmler velger ut de primære målene, tar Heydrich selv grep og begynner å underskrive henrettelsesordrer. Til sammen 89 personer blir drept mellom 30. juni og 2. juli, alle uten et snev av en rettergang.

Blant de henrettede er den tidligere partiorganisatoren Gregor Strasser, som blir kastet inn i Gestapo-hovedkvarteret i Berlin og skutt foran øynene på Reinhard Heydrich. De andre fangene hører Gestapo-sjefen utbryte: «Er han ikke død ennå? La svinet blø!» Med de ordene etterlater Heydrich sin tidligere partikamerat dødelig såret på en celle i fengselskjelleren for å dø.

• Forrige Side 2 av 4 Neste