Fryktet og venneløs

Situasjonen er typisk for Heydrich, som ikke gjør karriere ved å skape personlige relasjoner. I stedet når han til topps gjennom sin iherdige arbeidsinnsats. Han sørger for alltid å være et skritt foran – særlig i forhold til Himmler, som han gang på gang parkerer på sidelinjen med sin grundige og knivskarpe argumentasjon, der SS-sjefen ikke har noe annet valg enn å følge sin nestkommanderendes råd.

«Heydrich er utvilsomt Himmler langt overlegen. Dette vet han utmerket godt selv, og han uttrykker sin overlegenhet med sine elegante rapporter. Himmler er ganske enkelt ute av stand til å parere», noterer Himmlers massør, som ofte får anledning til å observere de to på nærmeste hold.
Konsekvent insisterer Heydrich på aldri å tiltale Himmler med annet enn «De» – han er redd den personlige omgangsform «du» vil gjøre det vanskelig å gjennomføre en overbevisende argumentasjon overfor sjefen.

Innimellom virker Himmler mentalt overkjørt etter en rapport fra Heydrich. Og av ren sjalusi griper han ofte telefonen og får en underordnet til å fortelle Reinhard Heydrich at Himmler likevel ikke vil autorisere de gjennomarbeidede og allerede besluttede forslagene – og hver gang begrunner han det med at «det er en ordre fra føreren».

Heydrich får idé om Holocaust

Selv SS' øverste sjef, Heinrich Himmler, unngår altså helst direkte konfrontasjoner med sin nærmeste underordnede, og av sine egne ansatte er Heydrich enda mer fryktet. Han opptrer iskaldt og bestemt, og har blikket stivt rettet mot målet, som er å bane veien for førerens visjon om et storgermansk rike. Som en av de første innser Heydrich allerede på slutten av 1930-årene at en naturlig konsekvens av Storgermania er at Europas jøder må ryddes av veien. Om de skal deporteres til Madagaskar eller Sibir, skytes i puljer eller gasses – som er blant mulighetene Heydrich legger frem – er mindre viktig. Det viktigste er at planen er effektiv.

Det logistiske problemet med utryddelsen volder ham stor hodebry, men i januar 1942 kan han stolt presentere «den endelige løsningen» på jødespørsmålet i en villa i bydelen Wannsee i Berlin.

Den såkalte Wannsee-konferansen blir for nazisten Heydrich hans største øyeblikk. Hjemmeleksen er utført til punkt og prikke. Europas jøder er talt opp, og konsentrasjonsleirene klar.

Jernbanenettet fungerer, og Zyklon-B-gassen har vist seg uhyre effektiv. Med godkjenningsstempelet fra Hitler og Himmler kan Heydrich iverksette Holocaust. Samtidig har Heydrich blitt personlig utvalgt av Hitler til å få orden på det urolige protektoratet Böhmen og Mähren (dagens Tsjekkia). Den omfattende våpenproduksjonen i Böhmen gjør det særlig viktig for føreren at det er ro i området, og Heydrichs forgjenger er sendt på sykeperm fordi han ikke har holdt tsjekkerne godt nok i ørene.

• Forrige Side 3 av 4 Neste