I 1802 kom Hans Jonatan til den islandske havna Djupivogur. Dessverre fins det ingen malerier av Hans Jonatan – det nærmeste vi kommer er et fotografi av barnebarnet Ludvik Ludviksson.

Gjennombrudd: Forskere har gjenskapt DNA fra rømt slave

For første gang har forskere rekonstruert en død persons DNA uten tilgang på personens jordiske rester.

31. januar 2018 av Pernille Mogensen

Det er ikke småting den islandske folkehelten Hans Jonatan i dag huskes for.

Han ble født som slave på den karibiske øya St. Croix i 1784, ble senere krigshelt i Danmark og måtte til slutt flykte til Island, der han som øyas første afrikanske innbygger endelig kunne leve som en fri mann.

I fremtiden vil han også huskes for å være den første personen i verden som har fått kartlagt en stor del av sitt arvemateriale, uten at forskere har hatt tilgang på hans jordiske rester.

Hans Jonatan grunnla en stor slekt

Hans Jonatan kom i 1802 fra København til det vesle kystsamfunnet Djupivogur på Island.

Med sine afrikanske røtter var han et særsyn på den forblåste øya – og han var sannsynligvis den første mannen med afrikansk utseende som slo seg ned på øya.

På Island tok innbyggerne imot ham med åpne armer, og sammen med sin islandske kone Katrin la han grunnstammen til en slekt som i dag teller over tusen etterkommere.

Nålevende slektninger bærer hans arv

Det er hans nålevende etterkommere som i dag har gjort det mulig for forskere fra universitetet på Island å gjenskape 38 prosent av Hans Jonatans DNA – på tross av at liket hans for lengst er forsvunnet.

Det skriver forskerne i en artikkel som nylig er offentliggjort i tidsskriftet Nature Genetics.

Takket været islendingenes grundige slektsopplysninger har det vært mulig for forskerne å finne frem til 788 av Hans Jonatans nålevende etterkommere.

Mens Hans Jonatans far var hvit, var moren svart – og ved å isolere og undersøke det afrikanske arvematerialet som hans etterkommere alle er bærere av, har forskerne skaffet helt ny kunnskap om Hans Jonatan og moren. 

Antagelsen er nemlig at etterkommernes afrikanske arv, som ikke lenger viser igjen i utseendet, men som er kodet i genene deres, bare kan stamme fra Hans Jonatan, som følge av Islands geografiske isolasjon og svært liten genutveksling med Afrika.

Fragmenter er puslespillbrikker

Hos Hans Jonatans nålevende etterkommere har forskerne funnet 593 kromosomfragmenter som – sammenholdt med slektsopplysninger – alle stammer fra den tidligere slaven. 

Fragmentene kan ifølge forskerne betraktes som små puslespillbrikker, og når de legges sammen, dekker de 38 prosent av Hans Jonatans DNA.

Moren var fra Vest-Afrika

Forskerne har sammelignet kromosomfragmentene med en rekke store internasjonale databaser som forbinder genetiske egenskaper med bestemte regioner i verden.

Det har avslørt at Hans Jonatans mor – slaven Emilia Regina – stammer fra Vest-Afrika.

Hans Jonatans unike røtter og Islands mange slektsopplysninger har gjort det mulig for forskerne å kartlegge arvematerialet ut fra hans nålevende slektninger, men i prinsippet vil det i fremtiden være mulig å kartlegge DNA overalt i verden uten adgang til noen jordiske rester.

Hans Jonatan ble fri på Island

På Island er Hans Jonatan i dag kjent som "mannen som stjal seg selv".

Han ble født som slave i 1784 av en afrikansk mor og en europeisk far på den karibiske øya St. Croix, som på den tiden var en dansk koloni.

Som liten ble han sendt til København, der han gjorde tjeneste som slave for familien Schimmelmann – som nettopp hadde flyttet til byen fra St. Croix.

I 1801 vervet han seg som soldat i den danske marinen og deltok i et av danmarkshistoriens mest berømte sjøslag: Slaget på Reden.

Innsatsen var så heltemodig at den danske kronprinsen erklærte Hans Jonatan for en fri mann.

Men det likte ikke herskapet hans, og i en rettssak fikk fru Schimmelmann dommerens ord for at Hans Jonatan fortsatt var hennes eiendom.

Det førte til at Hans Jonatan med hjelp fra sine venner i København stakk av til Island, der han endelig kunne leve som en fri mann.

Kanskje du er interessert i