Magasinet TIME kåret i 1999 Fleming til en av de mest innflytelsesrike personene i det 20. århundret.

Alexander Fleming: Slurv førte til at penicillinet ble oppdaget

En plutselig sommerferie og et voldsomt rotete laboratorium førte legen Alexander Fleming på sporet av det bakteriedrepende penicillinet.

Den skotske biologen Alexander Fleming var en fremragende forsker. Men å holde orden i laboratoriet var ikke en oppgave han prioriterte. I 1928 var Fleming i gang med å analysere stafylokokkbakterier.

Som offiser under første verdenskrig hadde han sett utallige soldater dø av infeksjoner. Siden hadde han drømt om å gjøre en oppdagelse som kunne drepe bakteriene, så langt uten hell. Jakten ble heller ikke lettere da Flemings arbeid i august ble avbrutt av en familieferie.

Rot og slurv førte til en nobelpris

Fleming forlot – som alltid – laboratoriet i et eneste stort rot, og glemte blant annet å fjerne glassene med stafylokokk-kulturer som han hadde plassert i et hjørne. Etter den velfortjente ferien oppdaget biologen de glemte glassene, og så at et av dem var blitt infisert med muggsopp.

På mystisk vis var bakteriene rundt det infiserte området forsvunnet. Fleming isolerte straks soppen, og oppdaget at den skilte ut et kraftig stoff som drepte bakterier. Flemings mangeårige jakt på en bakteriedreper var endelig forbi, og i 1945 førte rotet til at han fikk Nobelprisen i medisin.

Les mer om tilfeldigheter som skapte triumfer

Tilfeldigheter har flere ganger hjulpet forskerne på vei, og lagt grunnsteinen til en rekke av vitenskapens største gjennombrudd. Les mange flere eksempler i den store artikkelen i Historie.

Kanskje du er interessert i