Praten gikk, og ølet fløt lystig på middelalderens fødestuer.

© masterart.com & shutterstock

Skrekk og gru: Slik fødte man barn

I middelalderen var man redd for at fødselshjelpere brukte morkaker til heksekunst, og på 1600-tallet ble barn trukket ut med merkverdige instrumenter.

25. august 2017 av Else Christensen

Middelalderen: Kaker tok fokuset bort fra riene

I middelalderen var en fødsel en sosial begivenhet, og den fødende var under hele forløpet omgitt av kvinnelige slektninger, venninner, naboer og hjelpere.

Gjestene ble traktert med øl og kake, som den vordende moren selv hadde bakt. 

Bakingen skulle avlede oppmerksomheten fra smertefulle veer og frykt for den forestående begivenheten. 

Kaken inneholdt dessuten massevis av egg og andre næringsrike ingredienser som kunne styrke kvinnen etter fødselen.

Jordmoren var den viktigste hjelperen. Fødselshjelperen måtte godkjennes av en prest og sverge på ikke å ta navlestreng og morkake med seg hjem. 

De kunne nemlig brukes til heksekunst. Menn hadde ikke adgang i fødestuen. Først når jordmoren hadde vasket barnet, fikk faren komme inn. 

Både barselkvinnen og hjelperne hennes trengte væske. Ølet ga dessuten nytt mot hvis fødselen trakk i langdrag.

© masterart.com & shutterstock

Få HISTORIE rett i postkassen

Vil du abonnere på Historie? Her får du de beste tilbudene

1600-tallet: Barn ble trukket ut med skjeer

Nesten alle på 1600-tallet kjente en kvinne som hadde dødd i barsel. 

Ofte skyldtes dødsfallet at barnet satt fast i fødselskanalen, men det problemet løste den franskfødte barberen og kirurgen Peter Chamberlen. 

Han konstruerte en tang som besto av to skeier og et håndtak i enden. 

Fødselshjelperen omsluttet barnets hode med skeiene og kunne deretter trekke babyen ut. 

Chamberlen voktet så nidkjært over oppfinnelsen sin at offentlig­heten først hørte om den hundre år senere.

Tangen reddet ofte livet til mor og barn. 

© Creative Commons, Public Domain

1700-tallet: Fødestoler gikk i arv

Når fødselen nærmet seg, inntok kvinnen fødestolen. 

Stolen hadde bøyler til beina, og et hull i setet. Ved å sitte oppreist kunne kvinnen utnytte tyngdekraften under fødselens siste fase.

Velstående kvinner eide sin egen stol, som gikk i arv fra generasjon til generasjon. 

Andre lånte en stol av jordmoren. Stolen var sammenleggbar, og dermed enkel å transportere.

Bøylene kan tilpasses kvinnens beinlengde. 

© Science Museum, London

Kanskje du er interessert i