Naturvitenskap
- Side 1 av 2Neste
-
Slik lærte vi å tolke været
14.03.2012.
Mennesket har alltid vært helt avhengig av været, og behovet for å forutsi værgudenes neste trekk har eksistert til alle tider.
-
Ti kjæledyr med særpreg
11.11.2011.
Til alle tider har spesielt mennesker med makt og penger hevet seg opp over det ordinære ved å skaffe seg de mest usedvanlige kjæledyr.
-
Matematikk drev verden fremover
His nr. 16/2011 s. 60-63.
Historiens eldste eksempel på matematikk er 33 000 år gammelt og ble risset i et bavianbein. Siden da har alle større kulturer gitt sitt bidrag til den vitenskapen som mer enn noen annen har formet menneskets sivilisasjon.
-
Kalifen samlet de skarpeste hodene i Visdommens
His nr. 10/2011 s. 38-41.
På 800-tallet ble biblioteket i Bagdad forvandlet til en ekte tankesmie som bar navnet Visdommens hus. Her forsket tidens største lærde under samme tak, og passerte utallige vitenskapelige milepæler.
-
Ekspedisjon til jordens indre
His nr. 2/2011 s. 42-45.
I 1829 seilte en vitenskapelig ekspedisjon ut fra New York med Antarktis som mål. Offisielt skulle besetningen utforske de ukjente farvannene i sør. Men for en av deltakerne på ekspedisjonen var oppdraget langt mer omfattende. Han ville bevise at jorden er hul.
-
NOBELPRISEN I TALL
His nr. 1/2011 s. 62-63.
I 1888 leste dynamittens oppfinner Alfred Nobel sin egen nekrolog med overskriften «Dødens handelsmann er død». Artikkelen var en feil, men Nobel innså hvordan han kom til å bli husket. Derfor opprettet han et fond som siden 1901 har utdelt verdens mest prestisjetunge pris – Nobelprisen.
-
Hvorfor tok det fyr i Hindenburg?
17.12.2010.
Etter ulykken satte Tyskland og USA ned granskningskommisjoner for å finne årsaken. De kom aldri frem til en forklaring.
-
Våte somre fikk fart på pesten
11.08.2010.
Tyske forskere har funnet ut at klimaet trolig spilte en vesentlig rolle da svartedauden utryddet rundt en tredjedel av Europas befolkning på 1300-tallet.
-
Ny bok avslører matematikkens betydning
11.12.2009.
Alle de mektige sivilisasjonene i Egypt, Kina og Indusdalen tok i bruk avansert matematikk
Video: Planetmodeller med Solen i sentrum
I 1400 år var det opplest og vedtatt at Jorden måtte fremstilles som midtpunktet i et stabilt og velordnet univers. Men den myten tok astronomen Kopernikus livet av for nøyaktig 500 år siden. Se en animasjon av forskjellige planetmodeller.
-
Dommedag nå
His nr. 5/2011 s. 40-41.
I 1811 fikk en fransk amatørastronom øye på en stor
komet på stjernehimmelen. I 260 dager var himmel-legemet synlig for det blotte øye og overbeviste folk som H.C. Andersen om at dommedag var like rundt hjørnet. -
Opplysningstidens lyseste hoder
His nr. 8/2009 s. 72-73.
I løpet av 1600-tallet rokket nye vitenskapelige oppdagelser ved kirkens autoritet. Astronomen Gaileo Galilei beviste at jorden ikke var universets sentrum, og Isaac Newton påviste at naturen er styrt av universelle lover – ikke av Gud. Med utgangspunkt i vitenskapen begynte Europas tenkere å angripe kirken og monarkiet – Europas grunnpilarer.
For filosofene var målet frihet og likhet. Veien
de anviste gikk gjennom innsikt og fornuft. Av samme grunn døpte den tyske filosofen Immanuel
Kant perioden opplysningstiden. -
Baron satte livet på spill for vitenskapen
His nr. 13/2007 s. 34-41.
6300 ukjente arter – og ideen om at Afrika
og Sør-Amerika en gang hang sammen. Naturforskeren Alexander von Humboldt kartla og beskrev det han så på sin fem år lange reise gjennom Sør-Amerikas indre. Selv da han var nær ved å dø av høydesyke, noterte han både sine egne symptomer og nøyaktig hvor han befant seg. -
Darwin la seg ut med Gud og hvermann
His nr. 1/2009 s. 14.
I over 20 år har Charles Darwin holdt sin ukristelige teori om livets utvikling for seg selv. Men en dag i 1858 får han et sjokk:
En annen forsker er klar til å fremsette nøyaktig samme ideer som han selv har. Nå haster det for Darwin å få boken sin på markedet. For 150 år siden satte han siste punktum
i det banebrytende verket “Artenes opprinnelse”. -
El-endige påfunn
His nr. 9/2010 s. 38-41.
Én maskin kunne snakke med gudene. En annen gjorde
vann om til gull. Og en tredje helbredet kreft og syfilis.
Fra slutten av 1700-tallet jublet verden over oppdagelsen
av elektrisiteten, og ifølge drevne forretningsmenn var
den nye «magiske» teknologien svaret på nesten alt. -
Menneskets stamtre
His nr. 7/2010 s. 48-55.
På 1800-tallet fant forskere de første fossile knoklene av menneskets for lengst utdødde forfedre. Siden har antropologer arbeidet med å pusle sammen vårt vidt forgreinede stamtre, der det moderne mennesket utgjør den ytterste, spinkle greinen.
-
Verdenshistoriens 10 særeste eksperimenter
His nr. 11/2008 s. 44-47.
Grensen mellom geni og galskap kan være hårfin. Ikke minst når det
gjelder vitenskapen, der forskere har kastet seg ut i tallrike bisarre og grensesprengende forsøk i jakten på det store gjennombruddet. -
Trollmenn skapte moderne vitenskap
His nr. 1/2010 s. 14-21.
I mer enn 2000 år oppløste, kokte og fordampet alkymistene alt fra blod og urin til egg og kvikksølv i sine mørke laboratorier. Drømmen om gull og evig liv forble bare en drøm, men i
stedet oppdaget alkymistene blant annet flere grunnstoffer
og la fundamentet for moderne kjemi og medisin. Hjernens historie
His nr. 12/2009 s. 72-73.
Vår evne til å tenke og handle rasjonelt har vært et mysterium for forskere og filosofer i årtusener. De gamle egypterne trodde at hjertet rommet tankene og logikken, mens hjernen bare fylte opp kraniet.
Og selv om hjernen ble kartlagt allerede av antikkens grekere, er det først fra 1700-tallet av at hjernens funksjoner har
blitt vitenskapelig bevist.
Italieneren Galvani oppdaget ved en tilfeldighet at elektriske signaler fra hjernen styrer musklene, mens det var en jernbane-ulykke som avslørte
hvor i hjernen personligheten vår
er plassert.- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
Hitlerjugend ble kanonføde
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Kjøp Historiens Vendepunkter
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Gallup
Quiz: Tre kjappe om fortidens sivilisasjoner
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Prøv Historiebladet
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Ta diktatortesten
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
