Naturvitenskap
-
Ny bok avslører matematikkens betydning
11.12.2009.
Alle de mektige sivilisasjonene i Egypt, Kina og Indusdalen tok i bruk avansert matematikk
-
El-endige påfunn
His nr. 9/2010 s. 38-41.
Én maskin kunne snakke med gudene. En annen gjorde
vann om til gull. Og en tredje helbredet kreft og syfilis.
Fra slutten av 1700-tallet jublet verden over oppdagelsen
av elektrisiteten, og ifølge drevne forretningsmenn var
den nye «magiske» teknologien svaret på nesten alt. -
Menneskets stamtre
His nr. 7/2010 s. 48-55.
På 1800-tallet fant forskere de første fossile knoklene av menneskets for lengst utdødde forfedre. Siden har antropologer arbeidet med å pusle sammen vårt vidt forgreinede stamtre, der det moderne mennesket utgjør den ytterste, spinkle greinen.
-
Baron satte livet på spill for vitenskapen
His nr. 13/2007 s. 34-41.
6300 ukjente arter – og ideen om at Afrika
og Sør-Amerika en gang hang sammen. Naturforskeren Alexander von Humboldt kartla og beskrev det han så på sin fem år lange reise gjennom Sør-Amerikas indre. Selv da han var nær ved å dø av høydesyke, noterte han både sine egne symptomer og nøyaktig hvor han befant seg. -
Verdenshistoriens 10 særeste eksperimenter
His nr. 11/2008 s. 44-47.
Grensen mellom geni og galskap kan være hårfin. Ikke minst når det
gjelder vitenskapen, der forskere har kastet seg ut i tallrike bisarre og grensesprengende forsøk i jakten på det store gjennombruddet. -
Opplysningstidens lyseste hoder
His nr. 8/2009 s. 72-73.
I løpet av 1600-tallet rokket nye vitenskapelige oppdagelser ved kirkens autoritet. Astronomen Gaileo Galilei beviste at jorden ikke var universets sentrum, og Isaac Newton påviste at naturen er styrt av universelle lover – ikke av Gud. Med utgangspunkt i vitenskapen begynte Europas tenkere å angripe kirken og monarkiet – Europas grunnpilarer.
For filosofene var målet frihet og likhet. Veien
de anviste gikk gjennom innsikt og fornuft. Av samme grunn døpte den tyske filosofen Immanuel
Kant perioden opplysningstiden. -
Trollmenn skapte moderne vitenskap
His nr. 1/2010 s. 14-21.
I mer enn 2000 år oppløste, kokte og fordampet alkymistene alt fra blod og urin til egg og kvikksølv i sine mørke laboratorier. Drømmen om gull og evig liv forble bare en drøm, men i
stedet oppdaget alkymistene blant annet flere grunnstoffer
og la fundamentet for moderne kjemi og medisin. Hjernens historie
His nr. 12/2009 s. 72-73.
Vår evne til å tenke og handle rasjonelt har vært et mysterium for forskere og filosofer i årtusener. De gamle egypterne trodde at hjertet rommet tankene og logikken, mens hjernen bare fylte opp kraniet.
Og selv om hjernen ble kartlagt allerede av antikkens grekere, er det først fra 1700-tallet av at hjernens funksjoner har
blitt vitenskapelig bevist.
Italieneren Galvani oppdaget ved en tilfeldighet at elektriske signaler fra hjernen styrer musklene, mens det var en jernbane-ulykke som avslørte
hvor i hjernen personligheten vår
er plassert.-
Darwin la seg ut med Gud og hvermann
His nr. 1/2009 s. 14.
I over 20 år har Charles Darwin holdt sin ukristelige teori om livets utvikling for seg selv. Men en dag i 1858 får han et sjokk:
En annen forsker er klar til å fremsette nøyaktig samme ideer som han selv har. Nå haster det for Darwin å få boken sin på markedet. For 150 år siden satte han siste punktum
i det banebrytende verket “Artenes opprinnelse”.
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
