Oppfinnelser
- Side 1 av 2Neste
-
Hadde Washington gebiss av tre?
03.03.2010.
Stemmer det at USAs første president hadde kunstige tenner av tre?
-
Historiens første datamaskin
His nr. 8/2010 s. 60-63.
En uformelig klump metall på havets bunn har kastet nytt lys over grekernes teknologiske evner i oldtiden. Over hundre års forskning avslører at grekerne var 1700 år forut for sin tid når det gjaldt teknikk.
-
Den 2. jernalderen
His nr. 18/2008 s. 22-27.
På begynnelsen av 1700-tallet oppdaget en engelsk fabrikant at en masovn kan produsere store mengder
billig stål av høy kvalitet. Materialet ble snart populært
blant ingeniørene. Nå kunne de konstruere mektige
skip, gigantiske broer og himmelstrebende tårn. -
Sykkelens hıstorie
His nr. 15/2008 s. 72-73.
Opprinnelig var sykkelen
et leketøy for overklassen. Da de første syklene kom på begynnelsen av 1800-tallet, kunne syklistene more seg på det nye fremkomstmiddelet i parker og på brolagte veier. Senere, da sykkelen ble serieprodusert, ble den også utbredt blant vanlige borgere, men den var fortsatt svært tung og treg. Det endret veltepetteren på. Den store sykkelen kunne oppnå høy fart – og ga inspirasjon til de første sykkelløpene. Men sykkelens virkelige gjennombrudd skyldtes faktisk dens verste konkurrent – bilen. Da veiene ble asfaltert, fikk syklene mange flere bruksområder. -
-
Elektrisitetens historie
His nr. 12/2008 s. 72-73.
Elektrisitet har vært
kjent siden oldtiden, men først rundt år 1800 begynte forskere å finne ut hva den kunne brukes til. Etter at danske fysikeren H.C.
Ørsted oppdaget elektro-magnetismen i 1820, gikk utviklingen raskt: Ved
slutten av århundret var
elektrisiteten i ferd med å vinne innpass i både industrien og private hjem som lyskilde, til å drive maskiner, til transport og til oppvarming. På noen ganske få år ble livet i den vestlige verden revolusjonert – blant annet av telefonen, som gjorde det mulig å kommunisere på tvers av kontinentene. -
Verdens 7 virkelige underverk
His nr. 9/2006 s. 50-55.
De sju klassiske underverkene var mest til pynt. Det mener en gruppe historikere som i stedet har utpekt verdens sju sanne underverk:
Sju forhistoriske nyvinninger som for alvor bidro til å sparke i gang sivilisasjonenes utvikling – fra landbruk og hjul, via legekunst og skrift
til kalendere, demokrati og naturvitenskap. -
SDVV SC – fienden følger med
His nr. 7/2008 s. 34-39.
Beskjeder skjult i magesekker, ubrytelig knuteskrift og krypterte superkoder. Kodemakernes metoder har vært tallrike og oppfinnsomme, men aldri gode nok, og nesten alle koder har blitt brutt av kreative kodebrytere. Det gjelder også for Cæsars kode ovenfor, der hver bokstav i budskapet PASS PÅ er skiftet ut med en bokstav tre plasser lenger fremme i alfabetet.
-
Nytt syn på verdenshistorien
His nr. 11/2008 s. 62-63.
“Kunsten å lage briller er et av de mest nyttige håndverkene på jorden.” Det mente en av historiens første brillebrukere, en italiensk munk, i 1306. Siden den gang har slepne linser i alle former gitt svaksynte et klarere blikk på tilværelsen.
-
Patent godkjent – men aldri tatt i bruk!
His nr. 11/2006 s. 20-23.
“Ser du et behov, dekk det.” Det er oppfinnerens læresetning.
Men i løpet av 1800-tallet var de fleste kjente behov dekket,
og derfor ligger ideer som ammebrynjen og den automatiske hatteløfteren fortsatt ubrukt på det amerikanske patentkontoret. -
En drøm får vinger
His nr. 10/2006 s. 72-73.
Mennesket har alltid drømt om å fly. Allerede for 3000 år siden ble sagnet om Ikaros nedskrevet. Ikaros' far Daídalos laget angivelig vinger av fjær og voks til seg selv og sønnen, men Ikaros var forfengelig og dumdristig, og fløy så tett på solen at vingene smeltet. I flere århundrer var alle flyforsøk like mislykkede som Ikaros'. Verken drager, mekaniske fuglevinger eller pedaldrevne helikoptere hjalp mennesket til å fly.
Først med oppfinnelsen
av forbrenningsmotoren
i 1880-årene fikk menneskets evige drøm
for alvor oppdrift. -
Flygende hangarskip fikk jagerfly på kroken
His nr. 3/2007 s. 14-21.
I 1931 ble det første av to gigantiske amerikanske flygende hangarskip sendt til
værs, med jublende folkemengder som tilskuere. Bare fire år senere hadde begge havarert, og nesten 100 mennesker var omkommet. Nå
har marinarkeologenes undervannsroboter
tatt flere tusen bilder av det ene av de to luftskipene på bunnen av Stillehavet. -
Skinnkledd robåt dykket fem meter
His nr. 1/2006 s. 28-31.
En lukket robåt overtrukket med oljet skinn glir ut i det grumsete vannet i elva Themsen. Mens årene plasker, dykker fartøyet langsomt under overflaten. Da den kommer opp igjen jubler tilskuerne på bredden. De har vært vitne til sjøsettingen av verdens første båt som dykker ned under vann.
-
Stridsvogn med snabel spredte død og ødeleggelse
His nr. 6/2010 s. 48-51.
På 500-tallet f.Kr. introduserte inderne et nytt, fryktinngytende våpen på slagmarken: krigselefanten. Det flere tonn tunge dyret fungerte som en levende stridsvogn og tvang verdens hærer ut i et uvanlig våpenkappløp.
-
Arkimedes' genistreker slo romerne
His nr. 5/2010 s. 60-63.
I 214 f.Kr. satte Roma hele sin krigsmaskin inn på å erobre byen Syrakus på Sicilia. Romerne regnet med en seier etter få dager – men de hadde oversett at Arkimedes, Hellas' største vitenskapsmann, sto for byens forsvar.
-
Gutenberg splitter Europa
His nr. 4/2010 s. 54-61.
Gullsmeden Johann Gutenberg gjorde det skrevne ord til allemannseie. Mens det tidligere hadde tatt måneder å kopiere en bok for hånd, kunne Gutenbergs presse nå trykke en bok på kort tid. Dermed kunne Vatikanets motstandere spre budskapet sitt lynraskt. Og det ble hørt. Kirken og Europa ble delt i to.
-
Tidens historie
His nr. 2/2010 s. 28-33.
Knuste eggeskall, fotlengder og tente vokslys. Utallige metoder har blitt tatt i bruk for å måle tiden, fra oldtidens egyptere fant opp soluret til forskere i 1955 konstruerte det første atomuret.
- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
