Mange juletradisjoner har røtter i oldtidens fruktbarhetsfester, men tradisjonene i den formen vi kjenner dem i dag, oppsto først i senmiddelalderen i det tysk-romerske riket.
Her ble de båret frem av et blomstrende handels- og kulturliv.
Da munken Martin Luther reformerte kirken på 1500-tallet, kom gudsdyrkelsen tett på folket.
Dette gjaldt også feiringen av julen, som fikk større plass i hjemmene. Familiejulen ble enda mer populær under romantikken, den følelsesladede kunstbevegelsen som oppsto i 1800-tallets Tyskland.
Den spesielle tyske julen ble spredt til resten av verden gjennom utvandrere.
HANDEL
Fruktkaken stollen – eller striezel – ga navn til Tysklands første julemarked, Striezelmarkt i Dresden.
Krig fikk julens markeder til å bugne
I 1434 ga kurfyrste Frederik 2. av Sachsen byen Dresden lov til å holde marked den første mandagen etter advent.
På markedet kunne folk kjøpe kjøtt, mel og andre matvarer til jul.
I årene etter vokste sortimentet med varer som stoffer, glass og leker.
Oppblomstringen skyldtes blant annet veksten i den tysk handelen i kjølvannet av hundreårskrigen, som endte i 1453.
Julemarkedene med mat, pynt og gaveartikler spredte seg snart til hele Tyskland og er nå en fast tradisjon i mange land.
SANGTRADISJON
Den tyske sangtradisjonen ble grunnlagt med minnesang, kjærlighetssanger fremført av adelige musikere ved fyrstehoffene.
Folkeviser ble til hele verdens julesanger
Den folkelige sangtradisjonen trivdes i middelalderens Tyskland.
Mange av de folkelige visene ble gjendiktet under romantikken, en kunstnerisk bevegelse som oppsto i Tyskland på begynnelsen av 1800-tallet.
Blant de gjendiktede sangene er O Tannenbaum, en gammel folkevise fra Schlesien.
Romantikkens kunstnere skapte også en rekke nydiktede sanger, f.eks. juleklassikeren Stille Nacht.
Mange av de tyske julesangene ble oversatt til engelsk og spredte seg dermed til resten av kloden.
PROTESTANTISME
Christkind symboliserer Jesusbarnet, himmelens kongesønn, og er derfor ofte gjengitt med krone på hodet.
Martin Luther reddet julegavene
I middelalderens Tyskland fikk barn gaver fra Sankt Nicolaus 6. desember.
Tradisjonen hyllet biskop Nicolaus, som levde fra 280 til 350, og som ble kanonisert for sin gavmildhet.
Men på 1500-tallet tok munken Martin Luther avstand fra helgendyrkelse.
Luther flyttet derfor gaveutdelingen til 24. desember. Giveren var nå Jesusbarnet – das Christkind – som i hemmelighet leverte gavene.
Tradisjonen spredte seg med protestantismen til andre land i Europa og videre ut i verden.
KJEMI
Liebig og forskerteamet hans var pionerer innenfor organisk kjemi og utviklet bl.a. mineralgjødsel og buljongterninger.
Kjemi ga julepynten stråleglans
Tysklands kjemiske industri var på 1800-tallet i rivende utvikling. Det hadde glassmakeren Hans Greiner fra Lauscha i Thüringen nytte av.
Greiner var opphavsmann til en ny type julepynt i form av håndlagde, fargede glasskuler.
Innsiden av kulene var belagt med en legering av tinn og kvikksølv. Legeringen ga kulene et lysende skjær, men var både giftig og uholdbar.
Først da kjemikeren Justus von Liebig fant en metode for å belegge glasset med sølvnitrat i 1835, ble julekulene en suksess.
IMMIGRASJON
Over to millioner tyskere innvandret til USA i perioden 1840 til 1880.
Immigranter gjorde den tyske julen global
Rundt 100 000 tyske immigranter slo seg ned i den nordamerikanske kolonien Pennsylvania på slutten av 1600-tallet.
De brakte med seg tradisjoner som juletre og pepperkaker.
Men utbredelsen av den tyske julen tok virkelig fart da politisk uro på midten av 1800-tallet sendte millioner av tyskere på flukt over Atlanterhavet.
En av dem, tegneren Thomas Nast, skapte med sin tegning av en tykkmaget og rødkledd Sankt Nicolaus den Santa Claus som skulle bli USAs – og senere hele verdens – joviale julenisse.