Mørket hadde for lengst senket seg over det snødekte landskapet ved byen Wittenberg i våre dagers Tyskland, da en kuttekledd mann natt til første juledag i 1536 fant veien gjennom skogen.
Til å lede seg brukte mannen lyset fra stjernene, og da han i skjæret av dem fikk øye på et lite grantre, stanset han plutselig opp. Med en rask innskytelse grep han treet med begge hender og røsket det opp av den frosne jorda.
Deretter slepte han treet med seg hjem, og inspirert av stjernene pyntet han de grønne nålegreinene med levende lys. Han ropte på familien sin og ba dem komme inn.
Alle tok plass rundt treet, og med høy-tidelig stemme fortalte han dem om mirakelet i Betlehem. Mannen var Martin Luther, men historien er bare oppspinn.
Historien om Luther er en myte
På midten av 1800-tallet oppsto de første fortellingene om at den reformerte munken Martin Luther var mannen bak det første juletreet.
Historien ble snart populær, og selv om den fortsatt fortelles i dag i blant annet barnebøker, fins det ikke historisk belegg for den. Det er uvisst om Luther hadde et juletre, og dessuten var juletreet allerede kjent på hans tid.
Martin Luther og familien julaften. Men det er ikke sikkert at han hadde juletre.
Tradisjonen oppsto i Tyskland
Selv om Luther ikke var mannen bak det første juletreet, og det i dag ikke er mulig ut fra historiske kilder å peke på det første av denne typen tre, så er det enighet om at tradisjonen oppsto i vest i Tyskland på begynnelsen av 1500-tallet.
En av de eldste historiske kildene som beskriver noe som kan ha vært et juletre, stammer fra den vesttyske byen Freiburg i 1419. Her så en flokk bakersvenner etter sigende et tre pyntet med epler, kaker og glimmer på et av byens herberger.
En senere kilde forteller at et pyntet tre ble stilt opp i katedralen i Strasbourg i 1539, mens en krønike fra 1570 beskriver hvordan håndverkere i Bremen pyntet et tre med epler, nøtter, dadler og små papirblomster.
Konkrete beskrivelser av juletreet i dets første tid er få, men juridiske dokumenter viser at juletreet fikk fotfeste i Tyskland i løpet av 1500-tallet. I alle fall så bystyret i Freiburg seg nødt til å forby all felling av grantrær i julen 1554. Og i Alsace avgjorde myndighetene i 1561 at borgerne bare fikk felle ett grantre per husstand.
Historisk sett har trær ofte hatt symbolsk betydning, og hos en lang rekke folkeslag har trær vært forbundet med gjenfødelse og evig liv.
Hos de førkristne germanske og skandinaviske stammene var grantrær for eksempel et sentralt element i feiringen av vintersolverv, som faller i slutten av desember måned hvert år.
Her ble husene pyntet med greiner fra de eviggrønne trærne som et symbol på at lyset og livet vendte tilbake. Men om det fins noen kobling mellom de førkristne tradisjonene og det moderne juletreet, er i dag uklart.
Med tiden tok kirken juletreet til seg
Kirken kunne styre seg for juletreets mulige hedenske opphav, og på 1600-tallet prøvde den å dempe treets økende popularitet. Blant annet beklaget teologen Johann Conrad Dannhauer seg i 1647 over at juletreet fikk større oppmerksomhet «enn Guds ord og de hellige ritualer».
Til kirkens fortvilelse var juletreet kommet for å bli, og særlig den tyske adelen tok det til seg.
Her erstattet juletreet den katolske julekrybben, som var blitt populær på 1200-tallet, men som etter reformasjonen på 1500-tallet ble forvist fra protestantiske stuer i knapt 400 år.
Det folkelige gjennombruddet for juletreet i Tyskland kom på 1700-tallet, da den folkekjære forfatteren Johann Wolfgang Goethe tok juletrær med i sine verker. På 1800-tallet ble juletrær stilt opp i tyske kirker.
Flere norske byer sender hver jul et grantre til utvalgte byer i Europa. Størst oppmerksomhet får alltid Oslos julegave til London. Tenningen av den norske julegrana i London trekker alltid mye folk.
Kongelige gjorde treet folkelig
Omtrent samtidig begynte juletreet å slå røtter utenfor Tyskland, da tyske adelige bosatt i utlandet tok tradisjonen med seg.
I England publiserte avisen Illustrated London News i 1848 en tegning av den engelske kongefamilien samlet rundt et juletre.
Tegningen av dronning Victoria og prins Albert førte ifølge britiske historikere til juletreets folkelige gjennombrudd i England, men det var ikke første gang det sto et juletre i Windsor Castle.
Allerede som barn hadde Victoria nemlig stiftet bekjentskap med juletreet fordi hennes farmor, Charlotte av Mecklenburg-Strelitz, var tysk prinsesse. I 1840-årene førte Victoria og hennes mann, som var tysk prins, tradisjonen videre.
Migranter tok tradisjonen med
Utover 1800-tallet ble juletreet populært i USA. Det skyldtes særlig de mange tusen tyske emigrantene som krysset Atlanteren med julepynt i bagasjen.
I Norge, som overalt ellers, oppsto juletretadisjonen blant overklassen i byene. Det første norske juletreet skal ha stått i Kristiania i 1822, da en kvinne ved navn frøken Weinschenck, som mest sannsynlig hadde tyske aner, inviterte til juleselskap.
Siden inntok treet finstuene hos velsituerte familier i andre byer og prestegårdsstuer rundt i landet.
Overraskende nok var folk på kysten av Finnmark godt kjent med juletreet allerede i 1830. Det skyldtes impulser de hadde tatt vare på etter kontakten med danske kompanier som en tid dominerte fiskehandelen der.
I tiårene som fulgte ble det eviggrønne grantreet en fast juletradisjon i så godt som alle land med en kristen arv.
Finn ut mer om julens tradisjoner i vårt tema om jul