Adventskransen stammer fra 1839, da den tyske teologen Johann Hinrich Wichern introduserte den i sitt misjonsarbeid.
Wicherns krans hadde fire store lys slik de har i dag - ett for hver søndag i advent – men til forskjell fra den moderne kransen hadde den også et antall mindre røde lys.
De små lysene varierte i antall, avhengig av hvor mange hverdager det var fra første søndag i advent til julaften.
Et vognhjul som adventskrans
Wichern brukte et kassert vognhjul til sin første adventskrans, noe som tyder på at han har skjelt til eldre tradisjoner da han innførte skikken.
Kransetradisjonen er nemlig nevnt i eldre kilder, der symbolikken i hjulet omtales.
I middelalderen ble adventskransen regnet som årets hjul, som opp mot årets mørkeste dag hadde gått en hel runde og nå ville bringe tilbake solen og lysere tider.
Lys-skikken går helt tilbake til hedensk tid, da årets mørkeste fest ble markert med solvervsfester som skulle bringe lyset tilbake.
Og så kom grankvistene …
Wichern ga adventskransen en moderne betydning, selv om det tok tid.
Først i 1860 festet han grankvister til hjulet, for de spisse nålene brakte tanken hen på kransen om Jesu hode før og under korsfestelsen.
Røde, hvite eller fiolette adventslys?
Wichern la også betydning i lysenes farge. Han valgte hvit, som symboliserte uskyld, og rød som sto for kjærligheten. Men da kom problemene.
I andre kirkelige kretser mente man nemlig at lysene skulle ha fiolett farge, som er den kirkelige adventsfargen.
Det førte til at adventstradisjonene skar ut i to retninger.