I de senere årene er fremstilling av gløgg med hvitvin, såkalt hvit gløgg, også blitt populært.
Gløgg ble servert på tyske slott
De tidligste historiske referansene til gløgg stammer fra 1400-tallet. Det blir fortalt at man på de tyske slottene langs Rhinen fant på å varme opp rødvin, tilsette forskjellige kryddere og drikke den som "glühwein" for å holde varmen i de fuktige vintermånedene. Etter hvert utviklet inntak av glühwein seg til en juletradisjon som bredte seg til store deler av Nord-Europa.
Romerne laget gløgg med glødende kull
Men ifølge kildene hadde romerne en lignende drikk som de kalte conditum paradoxum – som omtrentlig betyr "overraskelsens krydder".
Kokeboken "De re coquinaria" ("Om emnet kokekunst") fra fjerde århundre beskriver hvordan romerne tilberedte sin form for "gløgg":
- 15 sextarier (8 liter) honning helles i et fat av metall og tilsettes 2 sextarier (1 liter) vin.
- Blandingen varmes langsomt opp ved lav varme under konstant omrøring med en riskost.
- Når blandingen koker, tilsetter man kald vin, og det hele tas av ilden og settes til avkjøling. Dette gentas to til tre ganger.
- Neste dag fortsetter man prosessen og tilsetter 4 unser (110 gram) malt pepper, 3 skrupler (3,5 gram) pinjekjerner, en drakme (3,4 gram) lavendel og safran, samt 5 drakmer (17 gram) ristede daddelkjerner.
- Deretter tilsetter man enda mer vin til blandingen er blitt flytende.
- Til slutt heller man på ytterligere 18 sextarier (ca. 10 liter) lett vin, og hvis smaken er blitt litt skarp, anbefales det å tilsette glødende kull!
De store mengdene har sikkert passet til orgiene keiser Nero avholdt da han inntok drikken.
Drikken kan kanskje anses å være en historisk forløper for gløgg. Dermed kan man si at gløggen stammer helt tilbake til romernes tid.
Den tradisjonelle gløggen slik vi kjenner den i dag har dog sine røtter i 1400-tallets Frankrike.