Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Hvordan ble julen feiret i middelalderen?

I tidlig middelalder feiret man Jesu fødsel på hedensk vis med drukkenskap, fest og slagsmål.

Look and Learn/Illustrated Papers Collection/Bridgeman Images

Før middelalderens kristne kunne feire Jesu fødsel, måtte de først gjennom en 40 dagers julefaste.

Fra midten av november skulle de fastende avholde seg fra alkohol og animalske produkter som kjøtt, egg, melk, ost og smør.

Hensikten var å forberede seg åndelig til feiringen av julen. Når fastens strabaser var overstått, ventet hele 12 dager med fest og feiring fra den 25. desember til helligtrekongersdag den 6. januar.

Danmark ble som det første skandinaviske riket kristnet i årene rundt 975.

© Celtic/Bridgeman Art Library/Ritzau Scanpix

Vikingene feiret hedensk jul

Nordboerne feiret jul lenge før de ble kristne. Vikingene feiret midtvinterfest – kalt jul – på årets korteste dag, som faller på 21.-22. desember. Festen besto av masse mat, øl og ofringer til gudene.

Da vikingene ble kristne på 900-1000- tallet, lyktes misjonærene i å forvandle den hedenske festen til en feiring av Jesu fødsel – og skifte Tor og Odin ut med Jesus og Jomfru Maria.

Tross iherdige forsøk klarte munkene imidlertid ikke å skifte ut det hedenske ordet “jul”.

Julen hadde ennå ikke utviklet seg til en rolig familiefest men besto av en blanding av hedenske og katolske skikker.

Dette betydde blant annet at julaften var en stille våkeaften som ble avsluttet med den katolske midnattsmessen.

Etter det ble juledagene i stor grad brukt på drikkegilder, leker, dans og slagsmål.

Look and Learn/Illustrated Papers Collection/Bridgeman Images

Gran og juletrær er også hedenske skikker som ble flettet inn i den kristne julefeiringen. De stedlige plantene ble opprinnelig brukt til å pynte opp under feiringen av vintersolverv i desember.

Look and Learn/Illustrated Papers Collection/Bridgeman Images

Mannen med høyest status – vanligvis husets eldste – tente kubben etter å ha sagt en bønn. Noen steder i Europa ofret folk bl.a. korn, vin og røkelse før kubben ble tent.

Look and Learn/Illustrated Papers Collection/Bridgeman Images

Julekubben ble plassert på et ildsted og måtte ikke slukne før den hadde brent helt ut eller juledagene var over.

Look and Learn/Illustrated Papers Collection/Bridgeman Images

Festlighetene med det hedenske islettet ble så voldsomme at kirken på 1100-tallet måtte utstede lover som dikterte fred og ro i juledagene.

En hedensk tradisjon som ble eltet sammen med feiringen av Jesusbarnet, var julekubben.

I store deler av Europa ble en trestamme dratt inn og lagt på ildstedet der den skulle brenne til julen var over.

Skikken stammet trolig fra en nordeuropeisk feiring av naturen fra tiden før kristendommen.

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul