Kvinne gjør seg klar til å kysse under mistelteinen

Hvorfor kysser man hverandre under en misteltein?

I dag er det romantisk å kysse under en misteltein, men finnes det en historisk forklaring på hvorfor man kysser under nettopp mistelteinen?

I dag er det romantisk å kysse under en misteltein, men finnes det en historisk forklaring på hvorfor man kysser under nettopp mistelteinen?

Colourbox

Misteltein er en eviggrønn plante som er giftig. Av den grunn kan det virke merkelig at vi i julen står og kysser under mistelteinen.

Misteltein har dog vært forbundet med fruktbarhet og helbredelse blant en rekke folkeslag opp gjennom historien.

Det er gjennom disse oppfatningene av planten at tradisjonen med å kysse under en misteltein startet.

Hvor stammer mistelteinen fra?

Den romerske historikeren Plinius den eldre (cirka 23–79) beskrev hvordan de keltiske druidene plukket misteltein eiketrærnes grener.

Plinius var også naturhistoriker og visste at de hvite bærene fra mistelteinen var giftige i store mengder, men han var også fascinert av druidende tro på plantens legende egenskaper.

Maleri av druider i England

Blant druidene var mistelteinen forbundet med helbredelse, fruktbarhet og beskyttelse. Skikken med å kysse under mistelteinen oppsto imidlertid først senere.

© S.F. Ravenet/F. Hayma/Wellcome Collection

Når druidene plukket misteltein, la de et hvitt tøystykke ut under treet – slik at ikke mistelteinen skulle komme nær bakken og miste sin kraft.

Deretter brukte de mistelteinen ved spesielle ofringer, og de hengte den opp i døråpninger, både som fruktbarhetssymbol og for å verne hjemmet mot onde makter.

Kirken forbød misteltein

På grunn av plantens hedenske fortid forbød kirken i mange hundre år all bruk av misteltein. Men skikken overlevde i den folkelige tradisjonen.

På grunn av troen på mistelteinens fordelaktige innvirkning på fertiliteten oppsto skikken med å kysse hverandre i døråpningen. Den dukket trolig opp en gang sent i middelalderen.

Mistelteinen sikret kyssekontroll

Men skikkens utbredelse og popularitet nådde høydepunktet på 1800-tallet i viktoriatidens Storbritannia, kanskje fordi et borgerskap preget av fortielse og trangsyn bedre kunne "kontrollere" omfanget av kyssing når det skjedde i full offentlighet.

Foto av en misteltein med hvite bær

Mistelteinen er kjennetegnet av grønne blader og hvite bær. Det vanlige er at en grein av planten blir hengt opp i døråpningen, og så skal de som står under mistelteinen kysse.

© Shutterstock

Enda en skikk dukket opp og ble populær: Når en mann hadde stjålet seg til et kyss under mistelteinen, skulle han plukke et av bærene og kaste det. Når mistelteinen var tom for bær, hadde den mistet sin magiske virkning.

Mistelteinen blir en juletradisjon

Det var også på 1800-tallet at mistelteinen fikk sin plass blant juletradisjonene.

Borgerne la vekt på at julen var en tid for kjærlighet og vennskap, og fordi Jesu fødsel også måtte ses på som et symbol på fruktbarhet, var løpet kjørt.

Derfor hilste kirken mistelteinen velkommen inn selv om den strengt tatt ikke ble ansett for å være en del av den kristne tradisjonen.