Jul i krig

Et brev, en gave eller grantrær – i 1. og 2. verdenskrig trengte ikke soldatene så mye for å komme i julestemning. Tross bombetorden og grufulle smerter klarte soldater på begge sider av fronten å holde julens tradisjoner i hevd og spre en smule trivsel.

Et brev, en gave eller grantrær – i 1. og 2. verdenskrig trengte ikke soldatene så mye for å komme i julestemning. Tross bombetorden og grufulle smerter klarte soldater på begge sider av fronten å holde julens tradisjoner i hevd og spre en smule trivsel.

FPG/Getty Images

Både under 1. og 2. verdenskrig tilbrakte millioner av soldater julen ved fronten. Med gaver, god mat og julepost forsøkte fedrelandet å krydre tilværelsen for soldatene mens granatene fremdeles regnet ned.

Julen 1916 skrev den canadiske soldaten David MacLean hjem fra Frankrike, hvor han og resten av det 48. Highlanders-regimentet var utstasjonert:

“Vi spiste julemiddagen i et telt reist spesielt for anledningen. Det var stort nok til at hele kompaniet kunne spise sammen. Offiserene oppvartet oss, og menyen besto av grillet svinekjøtt, pommes frites, gulrøtter, kål og eplesaus. Til dessert fikk vi karamellpudding.”

Beretninger om julehygge var nettopp den slags gode nyheter som MacLean og andre soldater yndet å sende hjem.

Soldater på begge sider av fronten forsøkte i stor utstrekning å skåne familien for ubehagelige detaljer og tørstet selv etter nytt hjemmefra – helst noe som kunne ta tankene bort fra dødsangst og krigens grufulle hverdag.

© FPG/Getty Images

Propaganda direkte fra skyttergravene

I julen forsøkte krigens parter å overgå hverandre i å skildre livet ved fronten så idyllisk som overhodet mulig.

Ved hjelp av oppstilte bilder fra krigssonen skulle sivilbefolkningen overbevises om at nasjonens gutter koste seg i julen og holdt på å vinne.

Under begge verdenskrigene var tyskerne mestre i kunsten å få soldater til å se ut som om de nøt livet i felten.

© Popperfoto/Getty images

Julenissen trakk i trøyen

Under 2. verdenskrig taklet britene de første års massive motgang med galgenhumor.

Helt i tråd med tidsånden sørget det britiske krigsministeriet for å få tatt en masse julenisse-bilder – Santa Claus lander i et jagerfly med gaver, julenisse med hjelm på vei med gaver, og så videre.

©

Nazistene forsøkte å kapre julen

Ved hjelp av propaganda forsøkte nazistenes ideologer iherdig å forvandle den kristne høytiden til en germansk fest som markerte vintersolverv.

Julepynt med nazisymboler var bare ett av midlene. Tyske aviser fikk også forbud mot å dvele ved julens kristne historie – i stedet skulle de fokusere på Tysklands nye frelser: Adolf Hitler.

© MPI/Getty Images

Julen solgte krigsobligasjoner

Under verdenskrigene trengte de krigførende landene gigantiske summer for å finansiere produksjonen av våpen og ammunisjon. Julen ble derfor utnyttet som anledning til å selge såkalte krigsobligasjoner.

Plakater oppfordret befolkningen til å gjøre sin patriotiske plikt og forære sine kjære en krigsobligasjon i julegave. I USA kunne de billigste kjøpes for kr. 3100 i dagens penger – med garanti for at den ti år senere ville være verdt kr. 4200.

USA utstedte krigsobligasjoner for 185,7 mrd. dollar under krigen. I dag ville det tilsvare svimlende 29.000 mrd. kroner.

I 1942 holdt den britiske marineoffiseren Adrian Silas en løssluppen julefest i London for sine amerikanske, franske og russiske kolleger.

© popperfoto/getty images
© Bettmann/Getty Images

Tonnevis av julegaver ble sendt til fronten

Krigens parter gjorde seg store anstrengelser for å få pakker frem til soldatene. De pårørende sendte imidlertid så mange gaver under 2. verdenskrig at den britiske jernbanen førte kampanjer med ordlyden:

“Færre julepakker, takk. Hold forsyningsveiene fri til våpen og ammunisjon.”

© Ralph Morse/Getty Images

Julenissens besøk var en hit

Selv Stillehavets tropiske temperaturer og høye luftfuktighet hindret ikke allierte soldater i å kle seg ut som julenisser og opptre for hverandre.

Erting, banale vittigheter og hjemmelagde gaver gjorde Santa Claus' besøk til et pusterom fra krigens gru.

© IWM/Getty Images

Festmat erstattet feltrasjoner

Soldatene måtte nøye seg med mat fra hermetikkbokser det meste av året, men alt ble satt inn for å gjøre julemiddagen til en fest.

Selv under Ardenneroffensiven i julen 1944, da amerikanske soldater var under hardt press fra Hitlers siste offensiv, nøt de allierte soldatene et festmåltid:

“Kalkun med alt tilbehør – det var fantastisk,” skrev den amerikanske soldaten Burt Morphis fra sin post i Bütgenbach i Sør-Belgia.

© Interfoto/Imageselect

Grantrær var uunnværlige

Et juletre måtte soldatene ha. Det mente de tyske generalene under 1. verdenskrig.

I 1914 tok de derfor initiativet til å få fremstilt titusener av minijuletrær – komplett med lys og pynt – og sendte dem i små kartonger til soldatene ved fronten. Her vakte de stor glede.

© Ullstein Bild/Getty Images

Pakker gagnet moralen

Ikke alle pårørende til de mange utsendte soldatene forsto at mat, godteri, sigaretter og brennevin var de mest populære gavene ved fronten.

Den tyske soldaten Rudolf Dünnebeil skrev i julen 1942 forbløffet (eller surt) hjem til moren fra et ukjent sted i Frankrike:

“Takk for julegavene. Men hva hadde du forestilt deg at jeg skulle bruke badedrakten til? Hoppe i Atlanterhavet?”

Den franske avisen Le Petit Journal la ikke skjul på at krigen også raste i julen.

© Selva/bridgeman images
julekys, mistelten
© Gerry Cranham/Getty Images

De heldige fikk perm under høytiden

Året rundt ble soldater tatt ut av tjeneste og sendt på noen dagers permisjon bak fronten når krigen tillot det. En reise hjem til familien var imidlertid en sjelden luksus for frontsoldater.

Jo lenger vekk hjemmefra soldaten var postert, desto mindre var sannsynligheten for at han ble bevilget permisjon i hjemlandet. En egen julepermisjon fantes heller ikke.

© Mansell/Getty Images

Våpenhvile gjorde generalene rasende

I julen 1914 oppsto spontane våpenhviler langs vestfronten, og ubevæpnede tyske soldater våget seg ut i ingenmannsland mellom skyttergravene for å ønske britiske og franske fiender en gledelig jul.

Etterpå fikk generalene det travelt med å utstede strenge ordrer om ikke å fraternisere med fienden – verken i julen eller resten av året.

© Getty Images

Hitler led i julen

Tysklands diktator avskydde høytider. Én julaften tilbrakte Hitler f.eks. i en taxi som han hadde leid til å kjøre rundt på måfå i Sør-Bayern – bare for å unngå all festivitas.

“Føreren ignorerte julen fullstendig. Ikke én grangrein, ikke ett eneste vokslys,” skrev sekretæren Traudl Junge om julen 1943 i Ulveskansen i Øst-Preussen.