shutterstock
julepynt, fest

Julepyntens historie: Spindelvev, avføring og falske agurker

Julepynt er mer enn flettede hjerter og vakre lys. De siste århundrene har det dukket opp kassevis av forskjellig tingeltangel som hører julen til: Snille edderkopper, kuler med snølandskaper og figurer som trekker ned buksen midt i juledekorasjonen.

Julekulen var verdt millioner

Julekulen stammer fra den sørøsttyske byen Lauscha. Siden 1600-tallet har byen vært kjent for sine glassfabrikker som bl.a. fremstilte glassøyne.

I 1597 begynte en av byens fabrikanter å lage helt enkle, runde glasskuler. Men kulene fikk ingen stor utbredelse før den amerikanske butikkmagnaten Frank Woolworth besøkte Lauscha.

julepynt, julekugler

Julekuler er en av de mest populære formene for juletrepynt.

© shutterstock

Her ble han overtalt til å kjøpe et parti kuler selv om han fryktet at kundene ville synes pynten var kjedelig. Men det første partiet hadde knapt kommet ut til Woolworths butikker før kulene ble revet ned av hyllene.

Allerede samme kveld var de utsolgt. Rundt år 1890 solgte Woolworth julekuler for hele 25 millioner dollar i året.

julepynt, hygge, familie

Bildet av Martin Luther som feirer jul med et pyntet tre stammer fra 1800-tallet.

© historisches auge ralf feltz/imageselect

Trær med julepynt erobret hele verden

Juletreets historie er lang og omgitt av mystikk. Ifølge mytene ble de første trærne satt opp i Baltikum, hvorpå Europa langsomt tok tradisjonen til seg.

Ukrainerne henger spindelvev på treet

Juletrær i Ukraina er ofte innhyllet i kunstig spindelvev. Det fortelles at skikken feirer et mirakel som en familie opplevde en julemorgen for veldig lenge siden.

Familien, som besto av en fattig enke og barna hennes, hadde gjennom mange år ikke hatt råd til juletre. Men en sommermorgen falt en furukongle ned på golvet i familiens falleferdige hytte.

Konglen vokste og ble til et prektig tre. Barna var glade, for nå hadde de endelig et juletre. Da høytiden kom hadde familien likevel ikke råd til pynt, og barna gikk skuffet til sengs.

julepynt, spindelvev

I noen utgaver av det ukrainske julemirakelet fortelles historien fra edderkoppenes perspektiv.

© shutterstock

Da de våknet neste morgen ble de møtt av et eventyrlig syn: Treet var dekket av spindelvevtråder, og da det første morgenlyset traff dem ble de forvandlet til det reneste gull og sølv.

Siden manglet enken og barna hennes aldri noe. Slik ender legenden fra rundt år 1900. I tillegg til kunstig spindelvev pynter ukrainerne også greinene med figurer av små edderkopper, såkalte pavuchky.

Treet var et pynteobjekt

På slutten av 1800-tallet var juletreet vanlig hos fattig og rik i Skandinavia. Spesielt rike som hadde råd til pynt gjorde mye ut av treet. Slik viste de både velstand og nasjonalt sinnelag.

FL Historical 1b/imageselect & Torben Strom & Kasper Nymann & Shutterstock

H.C. Andersen flettet det første julehjertet

Det første kjente julehjertet ble laget av dikteren H. C. Andersen i 1860-årene. Det oppbevares i hans fødehjem i Odense. Først ca. år 1900 ble julehjerter vanlige.

Glittertråder var giftige

De sølvfargede strimlene ble populære på 1800-tallet. Den gang var de laget av bly og tinn, som viste seg å være giftig. I dag lages trådene av aluminium.

FL Historical 1b/imageselect & Torben Strom & Kasper Nymann & Shutterstock

Godteri var forbeholdt høytiden

På 1800-tallet hadde de færreste råd til å spise godteri til hverdags – det hørte bare høytiden til. Slikkeriet lå i kremmerhus som hang på treet. Navnet kom av kremmerne som bl.a. solgte gryn i lignende poser.

Søtsaker har alltid hørt med til treet

Sukkerstangen kom fra USA og så dagens lys i forbindelse med en slikkeri­konkurranse i 1837.

Militaristisk pynt ble en hit

Den nasjonale og militaristiske bølgen som hjemsøkte Europa midt på 1800-tallet avspeilet seg også i julepynten. Trommer, flagg og trompeter ble hengt på greinene og har siden vært å se på juletreet.

Toppen skulle stråle

En stjerne i toppen av treet symboliserer stjernen som førte de tre vise menn til Jesus i stallen.

I Catalonia står julen i bakdelens tegn

Julekrybber er populære de fleste steder hvor høytiden feires. Men i Catalonia i Spania byr modellene på en særpreget tilføyelse.

Foruten de tradisjonelle bibelske figurene rundt Jesus viser scenen også en mann som sitter på huk og gjør sitt fornødne.

El Caganer (den bæsjende mannen) gjorde sitt inntog i krybbescenen på slutten av 1600-tallet og har siden vært fast innslag i Catalonias juleutstillinger.

julepynt, nisse skiter

I 2010 ble en 6 m høy El Caganer reist i et storsenter i Barcelona.

© guy moberly/imageselect

Man vet ikke med sikkerhet hvor tradisjonen stammer fra, men en populær teori vil ha det til at El Caganer har i oppgave å punktere den svært høytidelige scenen med en mer verdslig handling.

Barn og barnlige sjeler har dessuten gjort det til en sport å være den første til å utpeke El Caganer i en julekrybbe.

Spesielt på 1900-tallet ble figuren populær, og fra 1940 begynte katalanerne å lage mange forskjellige versjoner av El Caganer, som blant annet avbildes som nonner, djevler, historiske personer, kongelige og politikere.

Julestokk driter gaver

Barn i Catalonia mottar hvert år små gaver som ifølge tradisjonen kommer ut av bakenden på en Tió de Nadal, en julestokk.

julepynt, trænisse
© shutterstock

Mellom 8. og 24. desember forer barna stokken og legger et varmt teppe på den. 1. juledag begynner barna å slå på stokken med pinne mens de synger sanger som begynner med ordene “Drit, stokk!”.

julepynt, frokost

Vikingenes “jól” var en stor, årlig fest da gudene ble hyllet, og vikingene feiret at det gikk mot lysere tider.

© Per O. Jørgensen/historie

Det ble pyntet lenge før jul

Vintersolverv – den dagen i året da solen står lavest på himmelen – forekommer rundt den 21. desember. Det astronomiske fenomenet har blitt markert av mange kulturer i tusener av år, bl.a. ved å ta planter inn i hjemmet.

Thomas Edison oppfant lyslenken

Levende lys på juletreet var vanlig allerede på 1600-tallet, men det var langt fra ufarlig å sette talglys på et tørt tre, og store julebranner var ganske alminnelig.

Løsningen på problemet kom endelig i 1880. Da tok den amerikanske oppfinneren Thomas Edison patent på glødepæren. I julen samme år hengte han en lyslenke rundt om laboratoriet sitt i Menlo Park, New Jersey.

julepynt, forsker

Edison var den første som hengte lyslenker rundt huset sitt til jul.

© George eastman house/getty images

To år senere kom Edisons kompanjong Edward Johnson med en strålende idé: Han hengte lyslenker på et juletre som sto på en roterende sokkel. Deretter ringte han til pressen.

“[Treet] var strålende opplyst med i alt 80 lys, jevnt fordelt i blått, hvitt og rødt. Det er vanskelig å forestille seg et vakrere syn,” skrev Detroit-avisen Post and Tribune. Høy pris og få hjem med stikkontakter gjorde likevel at lyslenken først ble vanlig i 1930-årene.

Treet behøver ikke være av tre

Juletrær fikk stor utbredelse på 1800-tallet, men især i Tyskland var trær mangelvare da bygg og industri førte til en voldsom skoghogst.

Siden juletrær ikke var å få, farget tyskerne i stedet gåsefjær grønne og samlet dem med metalltråd så de lignet et tre.

julepynt,texas

I Texas har mangelen på juletrær gjort at man i stedet har måttet bruke kaktuser.

© graphicaartis/bridgeman images

Fjærtrærne ble populære i både USA og England – og de ble med tiden også laget av dyrehår fra for eksempel villsvin.

Etter 2. verdenskrig kom det juletrær av plast, og undersøkelser tyder på at det i dag selges flere juletrær av plast enn av ekte vare.

julepynt, snøkule

Edwin Perzys fabrikk lager snøkuler den dag i dag.

© DEA/G. CIGOLINI/GETTY IMAGES

Snøkulen imponerte på verdensutstillingen

De første snøkulene ble fremstilt av et fransk glassfirma i forbindelse med verdensutstillingen i Paris i 1878. Kulen var tenkt som en brevvekt, og inni hadde den en mann med en paraply.

Det er ukjent hvordan man fikk til effekten med snøen. Først i år 1900 tok den østerrikske fabrikanten Edwin Perzy patent på en snøkule hvor snøen besto av semule – den innerste delen av hvetekjernen.

Sølvjuletre skapte trafikkaos

Den 9. desember 1949 ble New Yorks innbyggere møtt av et overdådig syn.

På plassen foran det veldige forretningskomplekset Rockefeller Center midt på Manhattan glitret det mest storslåtte juletreet folk noensinne hadde sett: 7500 lyspærer i alle farger strålte fra den nesten 23 meter høye granen der greinene var dekket av et tykt lag sølvmaling.

576 enorme virvlende snøfnugg av plast pyntet dessuten promenaden som førte opp til senteret.

julepynt, piker

Juletreet i Rockefeller Center imponerer hvert år. Tenningen av lysene sendes live på TV.

© Blogspot

Juletreet foran Rockefeller Center hadde vært en institusjon siden 1931, men i 1949 satte man alle kluter til. Avisene kunne fortelle at treet gjorde newyorkerne så målløse at trafikken på Manhattan gikk helt i stå.

“Biler sto støtfanger mot støtfanger på hele 5th Avenue. Kryssende trafikk var helt umulig, så bilene sto også dønn fast i de tilstøtende gatene,” skrev avisen The New York Times.

Politiet måtte tre til for å rydde opp i den fastlåste situasjonen, men trafikken ble ikke noenlunde normal igjen før ved 22-tiden.

Julebukken var en ertekrok

Julebukken av halm ses rundt juletider i mange skandinaviske hjem – men fredelig har den ikke alltid vært. Allerede i vikingtiden kledde menn seg ut som geiter som symbol på Tor under jól-festen.

Tradisjonen fortsatte etter kristendommens inntog, da “bukken” gjerne var utkledd som gårdsarbeider.

julepynt, bukk

Hvert år bygges en stor julebukk i den svenske byen Gävle. Men den er et yndet mål for brannstiftere og overlever sjelden desember.

© anders tukler/imageselect

Bukken gikk fra hus til hus. Han braste inn i stuen mens han høylytt avslørte ubehagelige sannheter og prøvde å stange dem som var der.

Bare ved å gi bukken mat og øl kunne festfolket få ham til å gå igjen.

julepynt, agurk
© wikimedia commons

Juleagurken var ren svindel

Mange amerikanske familier henger gjerne en juleagurk av glass på treet – etter sigende skal det være en gammel tysk skikk, men sannheten er trolig mer ordinær:

På slutten av 1800-tallet var det vanlig å lage glassmodeller av grønnsaker og frukt. Trolig har en driftig amerikansk handelsmann oppfunnet skikken for å sette fart i salget.

En meningsmåling foretatt i desember 2016 viste i hvert fall at bare 7 prosent av spurte tyskere hadde hørt om “den gamle tyske skikken”.
.

Sørgende far skapte gullengelen

I den sørtyske byen Nürnberg over-stråler én julefigur alle andre – den eventyrlige rauschgold-engelen.

Legenden forteller at en dukkemaker ble nødt til å flykte sammen med sin datter under trettiårskrigen.

Julepynt, pike

Barna i Nürnberg kler seg ofte ut som rauschgold-engelen under julemarkeder.

© Ullstein bild dh./Getty Images

De to fant husly hos en kobbersmed i Nürnberg, men jenta døde ulykkeligvis av sykdom kort etter. For å muntre opp den fortvilte faren forsynte smeden ham med treverk og rauschgold – papirtynne ark av messing som ligner gull.

En dag var dukkemakeren plutselig reist, men tilbake i verkstedet sto den vakreste utskårne engel laget av funklende rauschgold. Den lignet datteren på en prikk.

Historien om engelen spredte seg fort, og mange borgere bestilte sin helt egen rauschgold-engel. Figuren er stadig populær.