Julekulen var verdt millioner
Julekulen stammer fra den sørøsttyske byen Lauscha. Siden 1600-tallet har byen vært kjent for sine glassfabrikker som bl.a. fremstilte glassøyne.
I 1597 begynte en av byens fabrikanter å lage helt enkle, runde glasskuler. Men kulene fikk ingen stor utbredelse før den amerikanske butikkmagnaten Frank Woolworth besøkte Lauscha.
Julekuler er en av de mest populære formene for juletrepynt.
Her ble han overtalt til å kjøpe et parti kuler selv om han fryktet at kundene ville synes pynten var kjedelig. Men det første partiet hadde knapt kommet ut til Woolworths butikker før kulene ble revet ned av hyllene.
Allerede samme kveld var de utsolgt. Rundt år 1890 solgte Woolworth julekuler for hele 25 millioner dollar i året.
Bildet av Martin Luther som feirer jul med et pyntet tre stammer fra 1800-tallet.
Trær med julepynt erobret hele verden
Juletreets historie er lang og omgitt av mystikk. Ifølge mytene ble de første trærne satt opp i Baltikum, hvorpå Europa langsomt tok tradisjonen til seg.
1510
Det første treet sto i Riga
Julen 1510 prydet et pyntet tre torget i Latvias hovedstad Riga. Treet regnes for å være historiens første juletre.
Men estiske beretninger forteller at handelsdrivende i Tallinn satte opp et tre året før.
1536
Luther tok inn treet
En seiglivet myte forteller at reformatoren Martin Luther hentet et grantre inn i stuen julen 1536 og pyntet det.
Selv om kilder forteller om juletrær vest i Tyskland på 1500-tallet, har Luther-myten ingenting for seg – den skyldes en tegning i en barnebok som kom ut på 1800-tallet.
1774
Tyskerne tok til seg treet
I løpet av 1700-tallet bredte juletreet seg til hele Tyskland. Mange mente skikken var ugudelig, men stemningen endret seg da dikteren Johann Wolfgang von Goethe beskrev treet i sitt mest kjente verk, Den unge Werthers lidelser i 1774.
1808
Danmark spredte treet
Tradisjonen med å feire jul med et pyntet tre spredte seg til Danmark via den tyske adelen.
Det første danske juletreet sto på godset Holsteinborg i Sør-Sjælland i 1808. I løpet av århundret fant tradisjonen veien fra Danmark til resten av Skandinavia.
Fra 1880-årene var det vanlig i de fleste skandinaviske hjem.
1850
Kongelig jul i USA
Juletreet var populært i den engelske kongefamilien. Da et amerikansk dameblad i 1850 brakte en reportasje om den kongelige jul hos dronning Victoria og hennes tyskfødte mann, prins Albert, ble treet høyeste mote i storbyer som New York.
1900
Julen kom til Japan
Keiserriket Japan hadde vært lukket for omverdenen i århundrer da amerikanske misjonærer omsider fikk lov til å forkynne den kristne troen i landet i 1860-årene.
Med dem kom julen og juletreet, som japanerne tok til seg rundt år 1900. Japanerne pyntet treet med tradisjonell vestlig pynt, men også med lokale ting i form av for eksempel origami – figurer brettet av papir.
1917
Sovjetstaten forbød treet
Juletreet nådde Russland i 1840-årene. Der var det populært hos adelen. Men etter bolsjevikenes revolusjon i 1917 satte de nye makthaverne seg fore å avskaffe alt som hadde med religion å gjøre – deriblant julen og juletreet.
Julefeiring ble erstattet av en festdag for Komsomol, den kommunistiske ungdomsorganisasjonen.
Befolkningen viste likevel ingen begeistring for festlighetene, og i 1928 avskaffet Stalin helligdagen. Først i 1991 – etter kommunismens fall – ble julen igjen tillatt.
2018
Juletrær er god forretning
Danmark har blitt et førende land i julebransjen. Hvert år produseres det 11,5 millioner trær, men danskene bruker bare 1,5millioner selv.
Resten går til eksport, og i fjor innbrakte det 1,1 milliarder norske kroner.
Ukrainerne henger spindelvev på treet
Juletrær i Ukraina er ofte innhyllet i kunstig spindelvev. Det fortelles at skikken feirer et mirakel som en familie opplevde en julemorgen for veldig lenge siden.
Familien, som besto av en fattig enke og barna hennes, hadde gjennom mange år ikke hatt råd til juletre. Men en sommermorgen falt en furukongle ned på golvet i familiens falleferdige hytte.
Konglen vokste og ble til et prektig tre. Barna var glade, for nå hadde de endelig et juletre. Da høytiden kom hadde familien likevel ikke råd til pynt, og barna gikk skuffet til sengs.
I noen utgaver av det ukrainske julemirakelet fortelles historien fra edderkoppenes perspektiv.
Da de våknet neste morgen ble de møtt av et eventyrlig syn: Treet var dekket av spindelvevtråder, og da det første morgenlyset traff dem ble de forvandlet til det reneste gull og sølv.
Siden manglet enken og barna hennes aldri noe. Slik ender legenden fra rundt år 1900. I tillegg til kunstig spindelvev pynter ukrainerne også greinene med figurer av små edderkopper, såkalte pavuchky.
I Catalonia står julen i bakdelens tegn
Julekrybber er populære de fleste steder hvor høytiden feires. Men i Catalonia i Spania byr modellene på en særpreget tilføyelse.
Foruten de tradisjonelle bibelske figurene rundt Jesus viser scenen også en mann som sitter på huk og gjør sitt fornødne.
El Caganer (den bæsjende mannen) gjorde sitt inntog i krybbescenen på slutten av 1600-tallet og har siden vært fast innslag i Catalonias juleutstillinger.
I 2010 ble en 6 m høy El Caganer reist i et storsenter i Barcelona.
Man vet ikke med sikkerhet hvor tradisjonen stammer fra, men en populær teori vil ha det til at El Caganer har i oppgave å punktere den svært høytidelige scenen med en mer verdslig handling.
Barn og barnlige sjeler har dessuten gjort det til en sport å være den første til å utpeke El Caganer i en julekrybbe.
Spesielt på 1900-tallet ble figuren populær, og fra 1940 begynte katalanerne å lage mange forskjellige versjoner av El Caganer, som blant annet avbildes som nonner, djevler, historiske personer, kongelige og politikere.
Julestokk driter gaver
Barn i Catalonia mottar hvert år små gaver som ifølge tradisjonen kommer ut av bakenden på en Tió de Nadal, en julestokk.
Mellom 8. og 24. desember forer barna stokken og legger et varmt teppe på den. 1. juledag begynner barna å slå på stokken med pinne mens de synger sanger som begynner med ordene “Drit, stokk!”.
Vikingenes “jól” var en stor, årlig fest da gudene ble hyllet, og vikingene feiret at det gikk mot lysere tider.
Det ble pyntet lenge før jul
Vintersolverv – den dagen i året da solen står lavest på himmelen – forekommer rundt den 21. desember. Det astronomiske fenomenet har blitt markert av mange kulturer i tusener av år, bl.a. ved å ta planter inn i hjemmet.
Egypterne pyntet med palmer
Oldtidens egyptere feiret vintersolverv ved å pynte hjemmet med palmegreiner. De grønne greinene skulle symbolisere solguden Amon-Re, som var en av
egypternes viktigste guder.
Palmegreinene skulle minne egypterne om at solen nå igjen ville få kraft til å gi liv i form av avlinger og velstand.
Romerne elsket kranser og bær
Hvert år fra den 17. til den 23. desember feiret romerne Saturn, guden for høst, velstand og overflod. For å sikre fruktbarheten neste vår bar romerne friske greiner inn i huset.
Beboerne hengte også girlandere og kranser laget av planter over vinduer og dører. I stuene pyntet de med bær og kristtorn, en busk med røde bær som også inngår i våre dagers juledekorasjoner.
Vikingene oppfant julen
Under vintersolverv festet vikingene i dagevis mens de mesket seg i kjøtt og mjød. Festtiden kalte de for “jól” – opphavet til ordet jul.
Noen historikere mener at vikingene tente på et stort hjul under festlighetene for å påkalle solen og at hjulet ble forbilde for senere tiders julekranser.
Thomas Edison oppfant lyslenken
Levende lys på juletreet var vanlig allerede på 1600-tallet, men det var langt fra ufarlig å sette talglys på et tørt tre, og store julebranner var ganske alminnelig.
Løsningen på problemet kom endelig i 1880. Da tok den amerikanske oppfinneren Thomas Edison patent på glødepæren. I julen samme år hengte han en lyslenke rundt om laboratoriet sitt i Menlo Park, New Jersey.
Edison var den første som hengte lyslenker rundt huset sitt til jul.
To år senere kom Edisons kompanjong Edward Johnson med en strålende idé: Han hengte lyslenker på et juletre som sto på en roterende sokkel. Deretter ringte han til pressen.
“[Treet] var strålende opplyst med i alt 80 lys, jevnt fordelt i blått, hvitt og rødt. Det er vanskelig å forestille seg et vakrere syn,” skrev Detroit-avisen Post and Tribune. Høy pris og få hjem med stikkontakter gjorde likevel at lyslenken først ble vanlig i 1930-årene.
Treet behøver ikke være av tre
Juletrær fikk stor utbredelse på 1800-tallet, men især i Tyskland var trær mangelvare da bygg og industri førte til en voldsom skoghogst.
Siden juletrær ikke var å få, farget tyskerne i stedet gåsefjær grønne og samlet dem med metalltråd så de lignet et tre.
I Texas har mangelen på juletrær gjort at man i stedet har måttet bruke kaktuser.
Fjærtrærne ble populære i både USA og England – og de ble med tiden også laget av dyrehår fra for eksempel villsvin.
Etter 2. verdenskrig kom det juletrær av plast, og undersøkelser tyder på at det i dag selges flere juletrær av plast enn av ekte vare.
Edwin Perzys fabrikk lager snøkuler den dag i dag.
Snøkulen imponerte på verdensutstillingen
De første snøkulene ble fremstilt av et fransk glassfirma i forbindelse med verdensutstillingen i Paris i 1878. Kulen var tenkt som en brevvekt, og inni hadde den en mann med en paraply.
Det er ukjent hvordan man fikk til effekten med snøen. Først i år 1900 tok den østerrikske fabrikanten Edwin Perzy patent på en snøkule hvor snøen besto av semule – den innerste delen av hvetekjernen.
Sølvjuletre skapte trafikkaos
Den 9. desember 1949 ble New Yorks innbyggere møtt av et overdådig syn.
På plassen foran det veldige forretningskomplekset Rockefeller Center midt på Manhattan glitret det mest storslåtte juletreet folk noensinne hadde sett: 7500 lyspærer i alle farger strålte fra den nesten 23 meter høye granen der greinene var dekket av et tykt lag sølvmaling.
576 enorme virvlende snøfnugg av plast pyntet dessuten promenaden som førte opp til senteret.
Juletreet i Rockefeller Center imponerer hvert år. Tenningen av lysene sendes live på TV.
Juletreet foran Rockefeller Center hadde vært en institusjon siden 1931, men i 1949 satte man alle kluter til. Avisene kunne fortelle at treet gjorde newyorkerne så målløse at trafikken på Manhattan gikk helt i stå.
“Biler sto støtfanger mot støtfanger på hele 5th Avenue. Kryssende trafikk var helt umulig, så bilene sto også dønn fast i de tilstøtende gatene,” skrev avisen The New York Times.
Politiet måtte tre til for å rydde opp i den fastlåste situasjonen, men trafikken ble ikke noenlunde normal igjen før ved 22-tiden.
Julebukken var en ertekrok
Julebukken av halm ses rundt juletider i mange skandinaviske hjem – men fredelig har den ikke alltid vært. Allerede i vikingtiden kledde menn seg ut som geiter som symbol på Tor under jól-festen.
Tradisjonen fortsatte etter kristendommens inntog, da “bukken” gjerne var utkledd som gårdsarbeider.
Hvert år bygges en stor julebukk i den svenske byen Gävle. Men den er et yndet mål for brannstiftere og overlever sjelden desember.
Bukken gikk fra hus til hus. Han braste inn i stuen mens han høylytt avslørte ubehagelige sannheter og prøvde å stange dem som var der.
Bare ved å gi bukken mat og øl kunne festfolket få ham til å gå igjen.
Juleagurken var ren svindel
Mange amerikanske familier henger gjerne en juleagurk av glass på treet – etter sigende skal det være en gammel tysk skikk, men sannheten er trolig mer ordinær:
På slutten av 1800-tallet var det vanlig å lage glassmodeller av grønnsaker og frukt. Trolig har en driftig amerikansk handelsmann oppfunnet skikken for å sette fart i salget.
En meningsmåling foretatt i desember 2016 viste i hvert fall at bare 7 prosent av spurte tyskere hadde hørt om “den gamle tyske skikken”.
.
Sørgende far skapte gullengelen
I den sørtyske byen Nürnberg over-stråler én julefigur alle andre – den eventyrlige rauschgold-engelen.
Legenden forteller at en dukkemaker ble nødt til å flykte sammen med sin datter under trettiårskrigen.
Barna i Nürnberg kler seg ofte ut som rauschgold-engelen under julemarkeder.
De to fant husly hos en kobbersmed i Nürnberg, men jenta døde ulykkeligvis av sykdom kort etter. For å muntre opp den fortvilte faren forsynte smeden ham med treverk og rauschgold – papirtynne ark av messing som ligner gull.
En dag var dukkemakeren plutselig reist, men tilbake i verkstedet sto den vakreste utskårne engel laget av funklende rauschgold. Den lignet datteren på en prikk.
Historien om engelen spredte seg fort, og mange borgere bestilte sin helt egen rauschgold-engel. Figuren er stadig populær.
