Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Sju rare juletradisjoner

I Wales drar folk på seg et hestekranium, japanerne feirer julen hos KFC, og demonkledde menn skremmer barna i Østerrike. Her får du sju av julens trolig særeste tradisjoner.

Nordmenn holder heksene unna

Gammel overtro råder fortsatt norske hjem ved juletid. Vi nordmenn tror nemlig at onde ånder og grusomme hekser vender tilbake til jorden på julaften.

For å unngå at det onde dukker opp, gjemmer alle nordmenn alt av kosteskaft før de legger seg på julaften.

Hestekranium går på tur i Wales

På landet i Wales velger man ut en beboer hver jul som får iføre seg deres folkekjære kostyme "Mari Lwyd", som på norsk betyr grå hoppe.

Den utvalgte holder et hoppekranium foran ansiktet, spenner kraniet fast på en påle og trekker hvite lakener over seg. Med dette kostymet vandrer han og andre beboere langs veiene i Wales mens de synger.

Tradisjonen går tilbake til 1800-tallet, men blir i dag bare praktisert noen få steder i Wales.

Japanerne feirer julen hos KFC

Selv om bare få japanere er kristne, feirer en stor den av den japanske befolkningen jul – på en litt annerledes måte.

Tradisjonen ble til da kristne turister og innflyttere ved juletid tidlig i 1970-årene strømmet til den amerikanske fastfoodkjede Kentucky Fried Chicken, for der kunne de få noe som lignet en hel kylling eller kalkun som de var vant til å spise hjemme.

Fastfoodkjeden merket raskt den økende omsetningen rundt jul og utnyttet etterspørselen.

I 1970-årene inn ledet man derfor en stor kampanje med slagordet "JUL = KENTUCKY" for å få enda flere til å sette tennene i frityrkyllingen deres.

I dag er et besøk hos KFC det samme som jul for mange japanere. Det er så populært å gå dit at hvis skal japanerne skal være sikre på å få frityrstekt kylling i julemåneden, må man bestille bord oppimot to måneder i forveien.

Demon skremmer barna i Østerrike

I Østerrike har julenissen en ond makker.

Han heter Krampus og er en demonlignende skapning som bor i de østerrikske alpene og bare dukker frem fra skjulestedet til jul for å straffe Østerrikes slemme barn.

Landets myndigheter har tidligere frarådet befolkningen mot å feire den skumle fyren, og i 1950-årene ble det delt ut flygeblader som advarte mot ham.

Men skremselspropagandaen har ikke hjulpet, han er og blir en av østerrikernes juletradisjoner. Og i dag er han igjen en svært populær figur i juletiden.

I november og desember kler voksne menn seg ut som den onde demonen og tramper omkring i nabolaget for å skremme alle småbarn, og i Salzburg eksisterer det over 180 Krampus-klubber, der man hyller demonen.

Ukrainerne pynter treet med spindelvev

Et ukrainsk juletre er gjerne sprengpyntet med edderkopper og spindelvev. Den nokså uvanlige julepynten skal visstnok bringe hell, og det er det en god grunn til.

For ifølge en gammel vandrehistorie reddet edderkoppene en fattig kvinnes julaften:

Hun var så fattig at hun ikke hadde råd til å pynte familiens juletre, men da hun våknet opp julemorgen, hadde edderkoppene pyntet treet med vakkert glitrende spindelvev.

En tradisjonell juledekorasjon på ukrainske juletrær.

© Museum of Science and Industry

Tsjekkiske kvinner får innblikk i fremtiden

Julaften er en stor kveld for for Tsjekkias kvinner. For på denne spesielle dagen finner alle single kvinner ut om de vil møte kjærligheten i året som venter.

Reglene er enkle: Stå med ryggen mod døren og kast en sko over skulderen.

Lander skoen med spissen mot døren, byr neste år på en ektemann, men lander hælen mot døren, er kvinnen dømt til nok et år alene.

Svenskene kjemper for at julegeita skal få leve

Geitebukken er den svenske forgjengeren til julenissen og har stor plass i landets juletradisjoner.

Derfor har svenskene siden 1966 stilt ut en 13 meter høy, syv meter lang og hele tre tonn tung geitebukk på torget i den svenske byen Gävle.

Allerede første året brant den enorme stråbukken på torget nyttårsaften, men det har ikke hindret svenskene i å fortsette tradisjonen – og det har heller ikke hindret befolkningen i å sette fyr på den igjen.

For siden den første kvelden i 1966 har den store bukken stått i lys lue over 25 ganger til stor glede for bookmakere som siden 1988 har latt svenskene gjette på om geitebukken ville overleve desember måned eller ikke.

De svenske myndighetene er ikke så begeistret over for geitas skjebne.

Men selv om de har prøvd med både flammeavvisende kjemikaler og et mannsterkt oppbud av vakter, blir strågeita satt fyr på så godt som hvert år.

Les også om nederlandske Zwarte Piet som bortfører slemme barn ved juletid.

Finn ut mer om julens tradisjoner i vårt tema om jul

Les også:

Jul

Har julen noen gang vært forbudt?

2 minutter
Jul

Hvordan ble julen en folkefest i Japan?

2 minutter
Jul

Møt julens verste gjerrigknark

2 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul