Jul er mye mer enn pinnekjøtt og julegaver – julen er også full av drama, myter og selvfølgelig også hyggelige tradisjoner. På HISTORIE tar vi deg med til vikingenes jul, forteller hvorfor Hitler erklærte krig mot julen, og hvordan julefreden senket seg i skyttergravene under 1. verdenskrig. God lesning – og god jul!
Nissen har ikke alltid sett ut som han gjør i dag. For litt over hundre år siden var han kledd i mørk frakk. Men på begynnelsen av 1900-tallet kom en ny nisse inn i bildet – nemlig Coca Colas Santa Claus, og han gikk i rød drakt med hvite pelskanter. Med ett endret bildet seg av hvordan nissen skulle se ut.
En tradisjonell juledekorasjon på ukrainske juletrær.
Nisse, juletre, gløgg og peppernøtter er noen av de vanligste juletradisjonene, men det fins også noen som er enda særere. I Wales trekker befolkningen eksempelvis et hestekranium gjennom gatene, japanere feirer jul på Kentucky Fried Chicken, og demonkledde menn skremmer barna i Østerrike.
I Norden markerer vi julaften 24. desember, men her skiller vi oss fra resten av verden, som feirer jul 25. desember. Den tradisjonen stammer fra tiden før det mekaniske uret ble oppfunnet. På det tidspunktet begynte en ny dag ved solnedgang i stedet for ved midnatt.
I 1843 ble julekortet for første gang masseprodusert. Det var Sir Henry Cole som trykket tusen eksemplarer av et julekort. Det ble ikke noen umiddelbar suksess, men allerede året etter kom en hel del julekort i handelen, og det ble begynnelsen på en stor suksess.
Adventskransen stammer fra 1839, da en tysk teolog introduserte den. Den hadde imidlertid vesentlig flere lys enn i dag, og han brukte et vognhjul som krans. Først i 1860 ble adventskransen kledd med gran, der de stikkende nålene skulle minne om tornekronen på Jesu hode ved korsfestelsen.
De tidligste historiske referansene til gløgg stammer fra 1400-tallet. Tyskerne fant opp gløggen, som de kalte glühwein, slik at de kunne holde varmen i de kalde vintermånedene. Siden bredte tradisjonen seg til store deler av Nord-Europa. Romerne hadde en lignende drikk – her får du oppskriften på romersk gløgg.
I romertiden ble mistelteinen beskrevet som giftig, men også et symbol på fruktbarhet. Kirken forbød bruken av misteltein, men skikken overlevde på grunn av den gunstige virkningen på fruktbarheten, og dermed oppsto også tradisjonen med å kysse under mistelteinen.
