Industriby, Mariupol, Ukraina

Historiens 11 blodigste beleiringer

Beleiringer har gjennom tiden ført til overraskende begivenheter – og påfølgende mytedannelser. Her er 11 blodige beleiringer.

Beleiringer har gjennom tiden ført til overraskende begivenheter – og påfølgende mytedannelser. Her er 11 blodige beleiringer.

Shutterstock

En beleiring er ikke bare en militær konfrontasjon. Parallelt med kampene om byens festningsverker utspiller menneskenes dramaer seg.

En sivilbefolkning som lider under sult og sykdom, en militærledelse som treffer ubegripelige beslutninger - beleiringer er i realiteten preget av overraskende utfall som det danner seg myter om.

1. Ca. 1200 f.Kr.

Var den trojanske hesten et jordskjelv?

Fortellingen om de 30 greske soldatene som ble smuglet inn i Troja skjult i en hul trehest og deretter beseiret byen, er en myte. Men den er blitt til historie som et av de mest fantastiske påfunnene noen har gjort for å erobre en beleiret by, mens historikerne leter etter en sannferdig forklaring.

En gruppering av historikere mener det dreide seg om en gigantisk rambukk som var formet som en hest.

Andre hevder at et jordskjelv kan ha ødelagt bymurene under beleiringen som fant sted litt før 1200 f.Kr., og at hesten er blitt blandet inn i fortellingen fordi hesten var byens symbol og maskot.

Den trojanske hest
© Wikimedia

2. 146 f.Kr.

Krav etter kapitulasjon førte til ny krig

I 149 f.Kr. overga stormakten Kartago seg til Roma etter to blodige kriger. Men de 300 000 borgerne i hovedstaden av samme navn avviste de romerske kravene om at byen skulle ødelegges. De forskanset seg bak bymuren, og de påfølgende tre årenes beleiring er gått over i historien som den tredje punerkrigen.

Først våren 146 lyktes det romerne å trenge inn i byen, men de måtte nedkjempe den fra hus til hus. Byens 50 000 overlevende ble solgt som slaver, og romerne jevnet Kartago med jorden.

3. 72

Helter eller fanatiske drømmere?

Da romerne i 73 inntok steinfestningen Masada ved Dødehavet, hadde de 960 jødiske forsvarerne begått kollektivt selvmord.

Fortellingen om Masada er gått over i historien som en av de virkelig store heltemytene. Men for det første har arkeologer i moderne tid funnet bare 30 skjeletter på Masada, og for det andre tyder mye på at folkene i ørkenfestningen var religiøse fanatikere som den jødiske befolkningen i Jerusalem selv hadde kastet ut av byen fordi de forsøkte å starte et hensiktsløst opprør mot den romerske okkupasjonsmakten.

Ørkenfestningen Israel, Masada

Ørkenfestningen er i dag et historisk minnesmerke i Israel.

© Wikimedia

4. 1418–1419

Kastet ut de fattige

I juli 1418 bestemte engelskmennene seg for å gå til beleiring av den franske byen Rouen, som den gangen var en av Frankrikes viktigste best befestede byer. Men de 70 000 innbyggerne var ikke ordentlig forberedt, og forsyningene begynte raskt å minke faretruende.

Da man var kommet til desember, og folk spiste alt de fant av hunder, katter, rotter og mus, fattet kommandanten, Alain Blanchard, den noe uvanlige beslutningen om å kaste ut byens 12 000 fattige for å gjøre situasjonen lettere. De utsultede og utstøtte menneskene tilbrakte den neste måneden på kanten av byens vollgrav, der mange frøs i hjel i de kalde vinternettene.

Da Rouen falt 20. januar 1419, var resten av byens befolkning så rasende på den franske byledelsen at de sverget ubetinget lojalitet til den engelske kongen.

Alain Blanchard ble halshugd i forbindelse med kapitulasjonen.

5. 1574

Belønnet med sild og universitet

I 1574 nådde 17 nederlandske provinsers opprør mot det spanske overherredømmet sitt klimaks ved byen Leiden.

Spanske tropper beleiret byen der man holdt på å slippe opp for forsyninger. Opprørlederen, Vilhelm av Oranjen, fant ut at han ville ødelegge dikene slik at han kunne seile inn med en liten flåte av flatbunnede skip og tvinge spanjolene ut av det våte landskapet.

Men først ble Vilhelm syk, deretter blåste vinden fra feil kant, og det gikk hele tre måneder før sterk vind fra vest fikk planen til å lykkes.

Da Vilhelm endelig rykket inn i byen som hadde levd "to måneder med mat og én måned uten", feiret man frigjøringen med sild, og som belønning for byens symbolske utholdenhet vedtok han å bygge et universitet, som nå er Nederlands eldste.

Etter at Leiden var befridd, delte man ut brød og sild til de utsultede borgerne.

© Rijksmuseum, Amsterdam, Netherlands

6. 1648–1668

Sultanens harem

I 1644 angrep en gruppe riddere fra Johannitter-ordenen en ottomansk konvoi på Middelhavet, og byttet de tok, var intet mindre enn sultanens harem, som de førte til Herakleion, hovedbyen på Kreta.

Neste vår innledet en ottomansk hær på 60 000 mann erobringen av Kreta, som var under venetiansk kontroll, og i mai 1648 gjensto bare erobringen av Herakleion.

Beleiringen av byen kom til gjengjeld til å vare i 22 år, 4 måneder og seks dager, som er blant historiens lengste. Da byen kapitulerte 27. september 1669, var det bare ruiner igjen av den.

Historien sier ingenting om haremets videre skjebne, men tapet av Herakleion bidro til å senke Venezia som stormakt på havet.

7. 1779–1783

Plaster på såret

I 1779 da England var travelt opptatt med den amerikanske uavhengighetskrigen, forsøkte Spania å kaste engelskmennene ut av Gibraltar ved å beleire byen.

Krigen i Nord-Amerika endte med nederlag og kolonienes uavhengighet, men garnisonen i Gibraltar holdt stand helt frem til fredsslutningen i 1783.

Det var det fjortende spanske forsøket på en militær erobring av Gibraltar, og forsvaret av enklaven skaffet kommandanten, George Augustus Elliott, nasjonal heltestatus som mannen som sørget for plaster på såret etter tapet av de oversjøiske koloniene.

Det lyktes engelskmennene å holde stand mot den spanske beleiringen av Gibraltar.

© Tate Britain

8. 1799

Pesten brøt soldatene ned.

Da Napoleon Bonaparte i mars 1799 nådde den lille havnebyen Akko øst i Middelhavet, regnet han med å innta byen etter et par ukers beleiring.

Men den lokale lederen, Jezzar Pasha – en brutal fyr med tilnavnet Slakteren – hadde hørt om Napoleons hardhendte behandling av befolkningen i Jaffa og nektet å oppgi byen.

Det som imidlertid tok knekken på den mektige franske hæren, var pesten. Den angrep soldatene i sumpene rundt Akko og tvang etter cirka seks ukers beleiring Napoleon til å gå til en ydmykende retrett og gi opp drømmen om å bli keiser av Levanten.

9. 1941–1942

Seier bidro til nederlag ved Stalingrad

Da de siste sovjetiske styrkene i Sevastopol overga seg 29. juni 1942, hadde de stått imot åtte måneders tysk beleiring. Det var mye lenger enn den tyske hærledelsen hadde trodd.

Sevastopol kom på tyske hender, men fordi hele 11. armé og østfrontens største konsentrasjon av tungt artilleri var forlagt der, måtte general Paulus og hans 6. armé utsette angrepet på Stalingrad, der felttoget endte med et av tyskernes blodigste nederlag.

Tyske soldater ble tatt til fange etter slaget om Stalingrad

De tyske soldatene ble tatt som krigsfanger etter slaget om Stalingrad under 2. verdenskrig. De fant raskt ut at prøvelsene deres langt fra var over.

© Shutterstock

10. 1941–1944

Den kanskje grusomste beleiringen

Tyskernes 872 dager lange beleiring av Leningrad fra 8. september 1941 til 27. januar 1944 anses for å være en av historiens mest dødelige. Oppimot 1,3 millioner av byens innbyggere mistet livet – de fleste av sult.

Mens tyske bombeangrep sto for omfattende ødeleggelser inne i byen, prøvde befolkningen å overleve på rasjoner som startet med 500 gram brød per dag, men som alt i 1942 var skåret ned til 125 gram.

Samme år ble det meldt at samtlige av byens fugler, rotter og kjæledyr når var blitt spist av sultne innbyggere, og mens beleiringen varte, frøs titusenvis av mennesker i hjel fordi den uoppvarmede byen samtidig ble rammet av tre ekstremt kalde vintre på rad.

11. 2022

Strategisk beleiring av stålverk

Russland begynte invasjonen av Ukraina 24. februar og har siden da sendt tusenvis av soldater mot den ukrainske byen Mariupol. Russernes offensiv mot Mariupol fikk ukrainerne til å søke tilflukt i de underjordiske bunkerne under Azovstal-stålverket.

Hundrevis av sivile har sammen med et stort antall soldater vært fanget under stålverket i flere uker. Situasjonen i Mariupol beskrives som en katastrofe, der et ukjent antall mennesker har omkommet under forferdelige forhold, og hvor det lenge har vært mangel på mat, vann og medisiner.

Ukrainske og russiske styrker kjemper om havnebyen fordi den kommer til å ha strategisk og symbolsk betydning for hvem som kan avgjøre krigen.

Stålverket Azovstal i Ukraina

Azovstal-stålverket i havnebyen Mariupol, Ukraina.

© Wikimedia