Ordet Ukraina betyr ”kant” og ble første gang brukt i betydningen ”grenseland” i en krønike fra 1187.
Der står det om den nettopp avdøde prins Vladimir at ”Ukraina var fra seg av sorg over ham”.
Først i løpet av 1500-tallet begynte navnet Ukraina å bli brukt som betegnelse for området mellom Polen og Russland.
Her er 11 nedslag i Ukrainas historie:
862
Vikinger skapte riket
Kievriket strakte seg fra de finske områdene og helt til Svartehavet i sør. Transporten foregikk via de store russiske elvene.
”Landet vårt er stort og frodig, men er nå plaget av uro. Kom og bli prinsen vår, og hersk over oss.”
Ifølge en ukrainsk krønike bad slaviske stammer i 862 nordiske krigere om hjelp – så plaget var slaverne av innbyrdes kamper.
Under vikingene vokste riket, og ca. år 1000 rakk det helt til Svartehavet.
1240
Mongolene erobret ukraina
De mongolske rytterhærene feide inn over Ukraina anført av Djengis Khans barnebarn Batu Khan, som regjerte det mongolske riket mellom 1227-1255.
- desember 1240 inntok Djengis Khans barnebarn, Batu, byen Kiev.
Det var ikke første gang mongolene inntok byen, men denne seieren markerte slutten på vikingenes dominans i Ukraina.
De neste drøye 100 årene betalte ukrainerne skatt til mongolene, som til gjengjeld lot undersåttene styre seg selv.
1362
Litauen ble Øst-Europas stormakt
Algirdas av Litauen var storfyrste 1345-1377.
Under storfyrste Algirdas fullførte Litauen sin erobring av Ukraina.
I 1362 inntok han Kiev, og snart stod troppene til Algirdas bare 80 km fra Moskva, der den russiske storfyrsten regjerte fra.
Da Algirdas døde i 1377 strakte Litauen seg fra Østersjøen til Svartehavet.
1569
Traktat gjorde Ukraina delvis polsk
Lublin-unionen førte polakkene inn i Ukraina.
Lublin-unionen fra 1569 gjorde Vest-Ukraina til en del av Den polsk-litauiske realunionen.
Etter nederlag overfor storfyrsten av Moskva trengte Litauen en sterk alliert og gikk sammen med Polen.
Polakkene okkuperte store deler av Ukraina og de var veldig begeistret for den gode landbruksjorden i landet.
En forfatter skrev: ”Ukraina er som det landet Gud lovet hebreerne. Det flyter melk og honning her.”
1648
Kosakker flyktet fra undertrykkelse
Ukrainas tøffe krigerfolk, kosakkene, oppstod i grenselandet mellom polske adelsmenns arbeidere og mongolske horder i øst.
Under litauisk og polsk styre ble Ukrainas bønder utpint av adelen.
Mange flyktet ut på ubebodde stepper og ble kosakker.
Fra 1648 til 1709 utgjorde kosakkstaten halvparten av dagens Ukraina.
1709
Peter den store gjør Ukraina russisk
Den store nordiske krigen fikk alvorlige konsekvenser for Ukraina.
Landet var den gangen delt mellom den polske kongen, russiske Peter den store og osmanenes sultan.
En stor svensk invasjon knuste Polen, men i 1709 led svenskene nederlag for Peter den store ved Poltava i Ukraina.
De neste desenniene ble hele Ukraina innlemmet i Russland.
1772
Østerrike får en bit
Politiske spenninger mellom Østerrike, Russland og Prøyssen endret igjen kartet over Ukraina i 1772.
Med et pennestrøk la stormaktene området Galicia i den vestlige delen av landet under Østerrike.
For å svekke Russland støttet østerrikerne fra 1848 minoritetens drømmer om et samlet Ukraina.
Den første ukrainske frihetsbevegelsen uttalte det året: ”Ukrainerne er et folk som skiller seg fra polakker og russere. Vi er 15 millioner mennesker som snakker samme språk.”
Les også: Ukrainsk og russisk – hva er forskjellen?
Men selvstendigheten lot lenge vente på seg.
1917
Verdenskrig ga kortvarig frihet
Ukrainere i Kiev feiret den kortvarige uavhengigheten etter det russiske tsardømmets fall.
Ukrainerne erklærte landet for selvstendig i 1917 – midt under 1. verdenskrig – men det brøt ut borgerkrig mellom kommunister og konservative.
De russisk-støttede kommunistene vant, og fram til 1990 var Ukraina en del av Sovjetunionen.
Først da unionen gikk i oppløsning, gjenvant Ukraina selvstendigheten.
1991
Ukraina oppnår uavhengighet
Den ukrainske presidenten Leonid Kravtsjuk (2. fra venstre) og den russiske presidenten Boris Jeltsin (3. fra høyre) underskrev i 1991 avtalen som oppløste Sovjetunionen.
Sommeren 1991 vedtok det ukrainske parlamentet en uavhengighetserklæring som ble godkjent med et flertall på 90 prosent under en folkeavstemming i desember 1991. Samtidig ble Ukrainas første president, den tidligere kommunisten Leonid Kravtsjuk, valgt.
Senere den måneden avviklet lederne for Ukraina, Russland og Hviterussland Sovjetunionen som stat og erstattet den med Samveldet av uavhengige stater (SUS) bestående av tidligere sovjetrepublikker.
2014
Russland tar Krim
Russisk-talende soldater uten kjennetegn og uniformsmerker erobret Krim pga. russisk misnøye med den politiske situasjonen i Ukraina.
På 2000-tallet fører flere ukrainske presidenter Ukraina nærmere EU og NATO, og i 2008 lover militæralliansen at Ukraina en dag kan bli medlem.
Uro mellom pro-vestlige og pro-russiske politikere fører i 2014 til Maidan-opprøret i Kiev, hvor folkemassene krever den sittende presidentens avgang. En avstemming i parlamentet avsetter den pro-russiske presidenten, som flykter til Russland.
Umiddelbart etterpå sender den russiske presidenten Vladimir Putin styrker til Krim-halvøya, som annekteres fra Ukraina etter en folkeavstemming.
Russiske separatister fra de østlige Donetsk- og Luhansk-regionene erklærer samtidig sin uavhengighet, og kamper med den ukrainske hæren bryter ut.
2022
Russland invaderer Ukraina
Mengder av russiske stridsvogner ble fraktet med tog mot grensen til Ukraina.
Høsten 2021 begynner Russland å utplassere betydelige tropper langs grensen til Ukraina. Russerne krever garantier for at Ukraina aldri vil slutte seg til NATO og gjennomfører store militærøvelser langs grensen.
NATO-landene avviser Russlands krav og vil ikke blande seg inn i Ukrainas rett til selvbestemmelse.
Hektisk diplomatisk aktivitet ender uten resultat, og den 24. februar krysser russiske styrker grensene ikke bare til den ukrainsk-kontrollerte delen av Donetsk- og Luhansk-regionene – men til hele Ukraina.
