Sommeren 1943 var det få iakttakere som tvilte på at de allierte snart ville gjøre landgang på det europeiske kontinentet og derfra buldre mot Hitlers Berlin.
De fleste så det som en selvfølge at invasjonsstyrken skulle komme fra England. Bare øynasjonen kunne huse de enorme mengdene med soldater og materiell som oppgaven krevde.
Men hvor de allierte ville gå i land, var krigens best bevarte hemmelighet. Spørsmålet var livsviktig for tyskerne, men det opptok også mange andre med interesse for militær strategi.
Blant dem var den pensjonerte amerikanske obersten Conrad Lanza. Obersten var kjent som en dreven analytiker.
I en artikkel i fagtidsskriftet The Field Artillery Journal i juni 1943 ga han sitt syn på fire mulige forløp for en alliert invasjon og beskrev fordelene og ulempene ved hvert av dem.
Tidsskriftet Time gjenga Lanzas tanker ledsaget av et kart.
Invasjonen er ventet, men ruten ukjent
Oberst Lanza beskrev fire mulige mål for en alliert invasjon. Han unngikk – med vilje eller ikke – å nevne Normandie: området som de allierte til slutt valgte.
Danmark står i veien
Norskekysten er velegnet til landgang. Men for å nå Berlin må de allierte også erobre det godt forsvarte Danmark så de kan sikre seg adgang til Østersjøen.
Det samme gjelder en invasjon av Nord-Tyskland.
Rute følger elven
Landgang på den franske middelhavskysten fra Nord-Afrika gir adgang til Tyskland via Rhinen.
Men planen vil også kreve et angrep fra atlanterhavssiden, og det er 1300 km til Berlin.
Fjell stenger
En invasjon av Italias adriaterhavskyst er også mulig. Fra Nord-Italia er det bare 800 km til Berlin.
Men de mange fjellkjedene og elvene gjør ruten både farlig og vanskelig.
Øyer er en fare
En landgang i Hellas via Kreta gir muligheten til å bevege seg nordover gjennom Vardar-dalen i Jugoslavia.
Men fra Nord-Hellas er det over 1500 km til Berlin.
Ingen av Lanzas scenarier ble til virkelighet.
Noen måneder etter at Lanzas artikkel ble utgitt, utpekte de allierte generalene Normandie som mål. Strendene var ideelle, og med den korte avstanden til England kunne soldatene få luftstøtte hele veien.
Valget forble ukjent for offentligheten, for hemmelighold var de alliertes beste kort.
Målet overrasket også tyskerne så mye at invasjonen på D-dagen 6. juni 1944 var godt i gang før Hitler skjønte hva som foregikk.