Naval Historical Center Photo # SC 213700

“Atombombene fikk Japan til å overgi seg”

Siden slutten på 2. verdenskrig har det vært et fastslått faktum at atombombene over Hiroshima og Nagasaki tvang de fanatiske japanerne til å overgi seg. Men var det hovedårsaken? Myteknuserne etterforsker saken.

Den 6. august 1945 ble atombomben ”Little Boy” sluppet over Hiroshima.

Rundt 140 000 mennesker døde, og da Japan ikke umiddelbart overga seg, ble nok en atombombe sluppet over Nagasaki tre dager senere.

Dagen etter sendte det japanske utenriksdepartementet telegrammer til alle allierte om at de var klare til å overgi seg. Overskriften i de amerikanske avisene lød: “Peace in the ­Pacific: Our Bomb Did It!”

Men japanske kilder forteller en annen historie: Landets hærledelse holdt først et krisemøte om overgivelse tre dager etter Hiroshima-bombingen.

Bakgrunnen for møtet var ikke atombomben, men at Sovjetunionen like etter midnatt den 9. august brøt sin ikke-angrepspakt med Japan og invaderte Mandsjuria og den japanske delen av øya Sakhalin.

Den 9. august invaderte Sovjetunionen den japanske delen av øya Sakhalin. Dermed hadde russerne mulighet til å angripe den neste øya, Hokkaido.

Nå var 100 000 russere på vei ned gjennom forsvarsløse områder fordi japanske styrker sto i Sør-Japan, klare til å avverge en amerikansk landgang.

På krisemøtet slo keiseren fast at landet ikke lenger kunne forsvares. Få timer etter at møtet startet, traff neste atombombe Nagasaki.

FOR OG IMOT: Japan var allerede sønderbombet

  • Enorme ødeleggelser
    Atombomben var ­verdens kraftigste våpen. Detonasjonen var et hardt slag for den japanske kampmoralen, særlig da omfanget ble tydelig.

  • Nytt våpen kom som et sjokk
    De amerikanske atomvåpnene var blitt ­fremstilt i dypeste hemmelighet i USA. I Japan var det et stort sjokk å bli rammet av dette ­teknologiske gjennombruddet.

  • Frykt for flere atombomber
    På krisemøtet den 9. august, hvor den japanske hærledelsen diskuterte en kapitulasjon, var frykten for flere atombomber stor. Flere generaler mente dog ikke at USA hadde nok atomvåpen til å destruere hele landet – selv etter at den andre bomben rammet Nagasaki.

  • Byer var blitt bombet
    De japanske byene var allerede blitt bombet i en enorm størrelsesorden. Brannbomber over Tokyo 9.–10. mars hadde f.eks. krevd mer enn 100 000 menneskeliv.

  • Japan hadde eget atomprogram
    Atomvåpen var ikke ukjent for hærledelsen. Landet hadde sin egen atomforskning, og etter ­Hiroshima gjettet japanske generaler på at det var et atomvåpen.

  • Trusselen fra russerne var reell Det var den sovjetiske invasjonen som førte til krise­møtet i den japanske hærledelsen. Landet hadde i månedsvis holdt stand mot USAs massive bombinger, men sto forsvarsløst overfor Den røde hærs inntrengning fra nord.

Atombombens ødeleggende kraft skremte japanerne, men deres største byer var allerede bombet til ruiner av brannbomber.

© Shutterstock

KONKLUSJON: Russerne utgjorde forskjellen

Atombombene var utvilsomt et hardt slag. Hærledelsen hadde holdt stand til tross for de nesten daglige angrepene med konvensjonelle bomber.

Generalene ventet på en amerikansk invasjon og ville vise kampånd for å sikre de beste fredsvilkårene da de fryktet at et fullstendig nederlag ville bety slutten på imperiet.

Atombombene skapte usikkerhet rundt denne strategien, men de var ikke den eneste grunnen til overgivelsen.

Den røde armé sto på dørstokken til Japan 9. august, og en invasjon fra nord, der det japanske forsvaret var svakt, ville trolig ha resultert i en ubetinget kapitulasjon.

Allerede i juni 1945 hadde det øverste krigsrådet uttalt: ”Sovjetunionens deltakelse i krigen vil avgjøre skjebnen til dette imperiet.”

En kapitulasjon til USA var mer bekvem for Japan.

Forklaringen om fiendens supervåpen, som ingen hadde forutsett, ga keiseren og generalene muligheten til å fraskrive seg ansvaret slik at de ikke mistet legitimitet i befolkningen.

MYTEKNUSERNES DOM: Frykten for en russisk invasjon var like viktig.