Det utspilte seg uhyggelige scener de siste aprildagene i 1945. I skogene sør for Berlin ble 80 000 tyske soldater – restene av general Theodor Busses 9. armé – massakrert.
Den røde armé lot granatene regne ned mellom trærne slik at stålfragmenter og spisse trebiter suste gjennom luften. Situasjonen var håpløs, men likevel klarte noen tusen soldater å bryte den russiske omringningen slik at de kunne flykte vestover. De rømte langs smale skogsveier til fots eller på overfylte lastebiler og stridsvogner.
De etterlot seg kameratene sine – nådeløst utlevert til Den røde armé som hadde blikket rettet mot Tysklands hovedstad, Berlin, og den endelige seier.
«Restene av de tyske hordene streifer rundt i skogene som ville dyr. De vil for enhver pris forsøke å nå Berlin. Men de får ikke lov til å passere», lød meldingen fra Den røde armé hjem til Moskva.
Den dystre profetien gikk i oppfyllelse for 30 000 tyskere. De kom seg ikke unna Halbe-kjelen, men ble drept under bombardementet eller i trefninger i skogenes mørke labyrint. De overlevende måtte gå i fangenskap i Sovjetunionen.
I mai 1945 senket freden seg omsider over Halbe, der den tette furuskogen reiste seg igjen og dekket sporene etter det blodige slaget.
Tonnevis av granater og prosjektiler er etterlatt eller gravd ned i Sentral- og Øst-Europas vidstrakte skoger.
Det var ingen som hadde tid til å rydde opp etter slaget da krigen var slutt – og det skulle bli skjebnesvangert mange år senere, da en skogbrann herjer i området ved Halbe.
I 2018 oppdager de hardt pressede brannfolkene plutselig at flammene ikke er den eneste fienden. Bakken rystes plutselig av en eksplosjon da varmen fra brannen antenner ammunisjon som har ligget skjult helt siden kampene i 1945.
Bildet er det samme i store deler av Sentral- og Øst-Europas vidstrakte skoger, der tonnevis av granater og prosjektiler ble liggende igjen.
De farlige sprengstoffrestene utgjør en tikkende bombe som bare venter på å bli utløst når varmen og tørken som følger med klimaendringene, setter de enorme skogsområdene i brann.
Glemt ammunisjon eksploderer
Undersøkelser viser at ammunisjonen er spesielt konsentrert ved de tidligere frontlinjene i Øst-Tyskland, deler av Polen og sør på Balkan. Her sto de hardeste kampene på slutten av krigen, og tyskerne ble ofte nødt til å flykte i all hast.
Skogbranner herjet Europa i 2022
Tørke og temperaturer på over 40 grader førte til at Europas skoger sto i lys lue sommeren 2022. Juli og august var høysesong for brannene, som fortærte i alt 7000 km2. Tre land ble spesielt hardt rammet.
Spania: Tusener måtte flykte fra hus og hjem
I Spania åt flammene seg gjennom mer enn 2000 km2 og fordrev tusener fra hus og hjem. Bare i Costa del Sol-området måtte 2200 familier forlate hjemmene sine da området ble truet av en storbrann i skogene i Sierra de Mijas, fjellkjeden som skiller Solkysten fra elvedalen Valle del Guadalhorce.
Romania: Korn og skog ble tatt av ilden
Antallet branner i Romania ble mer enn syvdoblet under hetebølgen. Det brøt ut hele 700 branner i landets statsskoger. Til sammenligning hadde myndighetene bare registrert 98 branner i samme periode året før. Særlig landbruket ble hardt rammet da høsteferdig korn tok fyr på åkrene og førte til store økonomiske tap.
Portugal: Naturpark brant i 11 dager
Store arealer ble flammenes bytte da store branner herjet i Portugal sommeren 2022. Ildens raseri gikk bl.a. ut over Serra da Estrela, Portugals største og eldste naturpark. Her kjempet brannfolk mot flammene i 11 dager mens 16 prosent av det ca. 1000 km2 store naturområdet ble ødelagt.
Delstaten Brandenburg, som omkranser hovedstaden Berlin og bl.a. omfatter skogsområdene ved Halbe, er mest utsatt. I dagene mellom 16. april og 2. mai utkjempet over tre millioner soldater – 2 300 000 russiske og over 700 000 tyske – det avgjørende slaget om Berlin. Etter hvert som den tyske hæren trakk seg tilbake, lot den svimlende mengder ammunisjon bli liggende igjen.
Tysklands innenriksdepartement anslår at tonnevis med ueksplodert krutt ligger spredt over et område på mer enn 3500 km2 – tilsvarende over en tredjedel av Rogaland.
Med brannen i 2018 fikk tyske brannfolk det første varselet om hva som venter dersom skogbranner blir hyppigere og mer voldsomme som følge av klimaendringer.
Brannfolkene kunne observere hvordan eksploderende ammunisjon fikk brannen til å spre seg med ekstrem fart, og kun en snarrådig innsats fra de omtrent 200 utkommanderte brannfolkene hindret flammene i å nå omkringliggende hus og landsbyer.
Sommeren 2022 brøt det ut nok en skogbrann utenfor Berlin, og denne gangen var det ikke like lett å temme ilden.
I 1945 angrep Den røde armé på alle fronter og tvang tyskerne på flukt – ofte så fort at de ikke rakk å ta med seg ammunisjonen.
Sommeren hadde vært uvanlig lang og tørr, og ammunisjon som eksploderte, ga næring til ilden som åt seg gjennom stammene og den tørre underskogen med uhyggelig fart. Den første dagen sto 20 hektar – tilsvarende drøyt 40 fotballbaner – i flammer. Dagen etter var arealet allerede tredoblet.
«Sammenlignet med 2018 er det klart at situasjonen er farligere. Brannen har på kort tid utviklet seg til en storbrann», sa Brandenburgs ministerpresident Dietmar Woidke da han besøkte området.
På det tidspunktet hadde det lokale brannvesenet tilkalt og mottatt forsterkninger fra bl.a. Berlin og delstaten Sachsen-Anhalt.
Helikoptre slipper 5000 liter vann
Selv om 1400 brannfolk kjempet mot flammene, klarte de ikke å få bukt med ilden.
Ammunisjonen gjorde det livsfarlig å bevege seg inn i skogen, og til slutt måtte myndighetene tilkalle hjelp fra Bundeswehr, Tysklands væpnede styrker.
Pansrede mannskapsvogner skjermet mot eksploderende ammunisjon mens kjøretøyene pløyde brannbelter mellom trærne slik at ilden ikke kunne spre seg ytterligere.
Kruttet mister noe av sin sprengkraft med tiden, men selv etter 100 år i regn og kulde kan ammunisjonen være livsfarlig.
Ammunisjonen kan overleve i over 100 år!
Det er fremdeles mye sprengkraft i krutt og kuler fra 2. verdenskrig. Ammunisjon er så godt som uforgjengelig så lenge den oppbevares under de riktige forholdene.
Forsvarets helikoptre ble også tatt i bruk. Hvert av dem kunne frakte 5000 liter vann som ble tanket fra innsjøene i området og sluppet over den brennende skogen.
Anstrengelsene virket, og brannen ble temmet.
Mindre enn en måned senere måtte Berlins brannmenn trå til igjen da store eksplosjoner skremte folk i husene rundt Grunewald-skogen i utkanten av den tyske hovedstaden.
«Jeg ble vekket av et usedvanlig spetakkel. Det buldret. Og litt senere knitret det. Jeg tenkte at det kunne da ikke være nyttår ennå», fortalte et øyenvitne til nyhetstjenesten Einsatz-Report24.
Enda en gang sto en tysk skog i flammer, og denne gangen var situasjonen kritisk.
I Grunewald lå det et stort lager med ueksploderte bomber og ammunisjon fra 2. verdenskrig som tyske myndigheter løpende hadde samlet inn for å destruere det senere.
I august 2022 inneholdt lageret omtrent 30 tonn ammunisjon som eksploderte under brannen.
Faren for ytterligere detonasjoner hindret samtidig helikoptre i å fly inn over området.
Brannen fikk derfor mulighet til å spre seg, og redningsmannskapene fikk først kontroll med flammene da de igjen kalte inn forsvaret, som stilte med en spesielt kraftig stridsvogn som var bygget for å redde andre stridsvogner dersom de f.eks. sitter fast i gjørme.
Det 54 tonn tunge kjøretøyet pløyde gjennom skogen og fikk dermed laget brannbelter. Spesielle roboter som tåler høy varme, ble også satt inn mot flammene.
Til tross for det avanserte utstyret raste flammene i en hel uke før brannvesenet kunne trekke seg tilbake.
Under 2. verdenskrig navigerte de alliertes piloter langs irskekysten vha. inskripsjoner i landskapet. De glemte budskapene dukket opp igjen etter at skogbranner herjet i 2018.
Brann avslører skjulte beskjeder
Skogbranner fører ikke bare til ødeleggelser. I Irland har ildens herjinger avdekket glemte minner fra 2. verdenskrig.
Oppvarmingen gir flere skogbranner
Nå arbeider tyskerne med å redusere faren for eksplosjoner ved å samle og uskadeliggjøre den etterlatte ammunisjonen.
Under krigen slapp de allierte over 60 000 tonn bomber over Berlin, og historikerne anslår at ca. 15 prosent er blindgjengere – bomber som aldri detonerte. Så arbeidet er enormt, og det skjer i et kappløp med tiden.
Med dagens fart anslår ekspertene at det vil ta 100 år å rydde hele Europa for ammunisjon.
Samtidig gjør klimaendringene somrene både varmere og tørrere. Analyser av temperaturene fra 1991 til i dag viser at Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent.
Gjennomsnittstemperaturen i Europa øker nå med 0,5 grader for hvert tiår. Og sommeren 2022 var den varmeste som noensinne er målt, med temperaturer på opptil 47 grader celsius. Årstiden var også den tørreste på 500 år, og resultatet ble en sterk økning i antall skogbranner.
Det løser ikke problemet om man bare venter og ser tiden an, for ammunisjon er i prinsippet nesten uforgjengelig.
Sommeren 2022 eksploderte ammunisjon under en skogbrann på en slagmark fra 1. verdenskrig i Slovenia. Selv etter mer enn 100 år lurer det farer på krigsskueplassene.
