Christine Granville – Churchills favorittagent

Krystyna Skarbek ble født i 1908

Mer enn 60 år etter sin død er Granville fortsatt en gåtefull figur. Ikke minst fordi hun selv gjerne ga ulike versjoner av sine eventyr eller rett og slett ikke sa noe om dem i det hele tatt.

Hun ble født som Krystyna Skarbek i 1908. Faren var en gjestfri polsk greve, moren var språklærer og datter av en jødisk bankmann. Etter farens død giftet Krystyna seg med en forretningsmann, men ekteskapet varte bare i seks måneder. Hun trivdes ikke i rollen som husmor og foretrakk å leve livet sammen med sosieteten i Warszawa. Hun elsket også å gå på ski i Karpatene ved den polsk-tsjekkoslovakiske grensen, hvor hun moret seg med å smugle sigaretter.

Der møtte hun også sin andre ektemann, den polske diplomaten Jerzy Gizycki. Hun flyttet med ham til Etiopia da han fikk tjeneste som konsul der, men paret dro umiddelbart tilbake til Europa da de ble nådd av nyheten om at Hitler hadde angrepet hjemlandet.

SOE-agent som Christine Granville

De skilte lag i Frankrike, og Krystyna fortsatte til London der hun tilbød sine tjenester til den britiske etterretningstjenesten Special Operations Executive (SOE).Krystyna gjorde et godt inntrykk og ble hyret som Storbritannias første kvinnelige agent under dekknavnet Christine Granville. Hun reiste til Ungarn, som ennå ikke hadde alliert seg med Nazi-Tyskland. I Budapest møtte hun den polske krigshelten Andrzej Kowerski, som hjalp polske krigsfanger å flykte under aliaset Andrew Kennedy.

Skarbek rømte fra Gestapo

Granville foretok flere farlige turer til Polen over Karpatene, som var hjem-søkt av snøstormer og tyske vaktpatruljer. Hun smuglet forsyninger og guidet krigsfanger og motstandsfolk som ga henne viktig informasjon om nazistenes gjøren og laden. Gestapo hadde et hovedkvarter i Budapest, og der noterte man seg Granvilles og Kennedys hyp-pige besøk på den britiske ambassaden. I slutten av januar 1941 ble de pågrepet av ungarsk politi og overlevert Gestapo for brutale avhør. Granville bet seg i tungen slik at hun blødde og hevdet hun hadde tuberkulose. Tyskerne var panisk redd for smitte og satte paret i husarrest. Derfra flyktet de til den britiske ambassadøren, som hjalp dem å krysse grensen til Jugoslavia.

Avslørte operasjon Barbarossa

I Beograd fikk Granville en rull med mikrofilm av en polsk motstandsmann. Hun tok den med seg til SOEs hovedkvarter i Kairo. Filmen inneholdt informasjon om hvordan tyske styrker og krigsmateriell ble fraktet til den sovjetiske grensen. Da filmen nådde London, ble informasjonen umiddelbart sendt videre til Sovjetunionen. Likevel var russerne helt uforberedt da Operasjon Barbarossa ble innledet i 1941.

Men Granville og Kennedy hadde nådd Kairo på en altfor enkel måte, mente britene. De ble mistenkt for å være dobbeltagenter som også jobbet for tyskerne, og det tok to år før de fikk lov til å jobbe igjen.

I fallskjerm til det okkuperte Frankrike

Den 6. juli 1944, en måned etter landgangen i Normandie, landet Granville i fallskjerm i det sør-østlige Frankrike. Hun skulle bistå sin agentkollega Francis Cammaerts i forberedelsene til den allierte landgangen på sørkysten. Målet var å få ikke-tyskere som var blitt vervet av Wehrmacht til å desertere.

Cammaerts hadde sin base på Vercorsplatået nær de franske alpene, der motstandsbevegelsen hadde samlet en stor styrke. Men motstandsmennene var dårlig bevæpnet og klarte ikke å motstå det massive tyske angrepet som startet den 18. juli. Cammaerts ga ordre om å trekke seg tilbake og flyktet sørover til et tryggere område sammen med Granville.

Bløff fikk Cammaerts fri

Granville bega seg nå inn i de fransk-italienske alpene for å kontakte partisaner og oppmuntre tyskernes utenlandske hjelpe-tropper til å bytte side. Det lyktes over all forventning, ikke minst da hun fikk polske soldater som bemannet en strategisk viktig garnison ved grensepasset Col-de-Larche til å kapitulere.

Noe senere fikk Granville vite at Cammaerts var arrestert og ble holdt i fengselet i Digne. Hun tok seg inn i luftegården og hørte Cammaerts svar på sangen hennes. Hun kontaktet Max Waem, den belgiske overløperen som hadde tatt Cammaerts.

Granville bløffet om at hun var i slekt med høyere britiske militære og politikere og sto i direkte kontakt med den allierte overkommandoen. Hun beskrev kjølig hvilken skjebne som ventet dem som hadde samarbeidet med tyskerne når krigen var over. Hun tilbød ham også beskyttelse mot de allierte om Waem hjalp henne å befri Cammaerts. Waem truet først Granville med pistol, men brøt sammen to timer før Cammaerts skulle henrettes og lovet å gjøre alt han kunne for å befri fangene.

Drept av forsmådd elsker

Granville ble en av Storbritannias høyest dekorerte agenter. Det sies at hun var Churchills favorittspion og at han personlig skal ha takket henne for innsatsen. Berømmelsen til tross måtte hun etter krigen ta til takke med tilfeldige strøjobber i England siden hun ikke kunne reise tilbake til det sovjetdominerte Polen. Til slutt fikk hun jobb på en passasjerbåt. Der hadde hun et kortvarig forhold til kollegaen George Muldowney. Men hun ble fort lei ham og forlovet seg i stedet med sin gamle venn Andrew Kennedy. Muldowney nektet å godta at han hadde fått kurven og begynte å forfølge Granville. I juni 1952, mens Kennedy var bortreist, trengte han seg inn i huset hennes og krevde å få tilbake brevene han hadde skrevet til henne. Da hun svarte at hun hadde brent dem, kjørte Muldowney en kniv i brystet på henne.

Krystyna Skarbek, som hadde trosset så mange farer under krigen, ble offer for en forfølger. Hun ble gravlagt i London med militære æresbevisninger. En neve polsk jord ble drysset på graven hennes.