Dansk krigsfilm treffer rett i hjertet

Det er vanskelig ikke å bli berørt av «Skyggen i mit øje», som i barnehøyde skildrer de alliertes bombing av en katolsk pikeskole under andre verdenskrig.

Det er vanskelig ikke å bli berørt av «Skyggen i mit øje», som i barnehøyde skildrer de alliertes bombing av en katolsk pikeskole under andre verdenskrig.

Lasse Frank/sfstudios.dk

Britenes tragiske bombing av Den franske skolen i København bare 44 dager før krigens slutt har endelig blitt film. Angrepet kostet i alt 250 mennesker livet, deriblant 86 skolebarn, og det er en av de største sivile katastrofene i Danmarks historie.

Det er ikke første gang regissør Ole Bornedal ripper opp i gamle krigssår. I 2014 kom Danmarks hittil dyreste TV-serie, 1864, der Bornedal tok for seg Danmarks nederlag i den tysk-danske krigen. Serien utløste en flom av kritikk, blant annet for å være altfor melodramatisk, og flere eksperter anklaget den for «historieforvanskning».

Noe slikt kan heldigvis ikke sies om den langt mer vellykkede Skyggen i mit øje som nå kan sees på Netflix. Her overskygger ikke melodramaet den historiske bakgrunnen, men gjør tvert imot krigens redsler nærværende og vanskelige å riste av seg.

Se traileren til Skyggen i mit øje

De vakreste krigsscenene på dansk jord

Filmen begynner med en brutal scene. Gutten Henry kommer syklende langs en jysk landevei og blir vitne til at mitraljøsene på et britisk jagerfly gjennomhuller en fredelig dansk drosje med tre unge kvinner i.

Henry blir traumatisert og mister evnen til å snakke. Han får angst for åpen himmel, og moren sender ham til København, der han skal gå på Den franske skolen sammen med fetteren sin.

Scenen med drosjen har rot i virkeligheten. Det finnes flere eksempler på at britiske fly ved en feiltakelse angrep danske sivile kjøretøy. Men scenen fikk kritikk fordi angrepet i filmen ble tilskrevet den britiske offiseren Peter Kleboe.

Kleboes etterkommere ble så sjokkert over scenen at de klaget over Ole Bornedals fremstilling i et åpent brev. Produsentene bak Skyggen i mit øje tok kritikken til seg, og filmens lydspor ble endret slik at det ikke lenger er klart hvem mannen i jagerflyet er.

© Stanislav Honsik/sfstudios.dk

Filmen: Gutt begynner på Den franske skolen

Når gutten Henry ser et engelsk jagerfly skyte tre kvinner i en drosje ved en feiltakelse, mister han taleevnen. Han flytter til tanten i København og begynner på Den franske skolen.

© Nils Meilvang/Ritzau Scanpix

Virkeligheten: Skolen var bare for jenter

Den franske skolen var en katolsk pikeskole grunnlagt av St. Joseph-søstrene i 1924. På tidspunktet for bombingen var det 529 personer på skolen, blant annet 34 katolske nonner og 482 barn – alle jenter.

Etter den rystende åpningsscenen ruller Bornedal ut en fortelling med et stort persongalleri bestående av blant annet barna ved den katolske pikeskolen, nazisympatisører, danske motstandsfolk og britiske flygere.

Filmen tar først og fremst for seg barna som ble kastet ut i et mareritt om morgenen 21. mars 1945, da britiske flygere ved et uhell bombet Den franske skolen. Ulykken skjer da tjue britiske bombefly, på anmodning fra den danske motstandsbevegelsen, krysser Nordsjøen for å bombe Gestapos hovedkvarter i Shellhuset i København.

Dessverre treffer et av de britiske flyene en lysmast og styrter i nærheten av Den franske skolen, noe som får flere av flygerne som kommer etter, til å ta skolen for å være målet. Fire bomber treffer skolebygningen, der 482 elever er i full gang med undervisningen.

© Lasse Frank/sfstudios.dk

Filmen: Masten raser etter kollisjonen

Da et engelsk Mosquito-fly kolliderer med en lysmast på DSBs godstogtomt på Enghave stasjon i København, brekker toppen av lysmasten av og styrter sammen med flyet.

© Natmus/Frihedsmuseets Fotoarkiv & Shutterstock

Virkeligheten: Lysmasten sto i årevis etter angrepet

Lysmasten tok ingen nevneverdig skade av kollisjonen med det engelske krigsflyet, slik det er fremstilt i filmen. Lysmasten var i bruk på DSBs godstogtomt på Enghave stasjon i årevis etter angrepet.

Bornedals iscenesettelse av katastrofen er ikke mindre enn suverent utført, og det gir et sug i magen når de tjue Mosquito-bombeflyene skjærer gjennom luftrommet over København.

I skildringen av det påfølgende redningsarbeidet er man også relativt tro mot historien, selv om beslutningen om å gjøre gutten Henry til budbringeren mellom redningsarbeiderne og barnas pårørende føles litt søkt.

Underveis savner man imidlertid litt mer kontekst for den katastrofen filmen fremstiller så effektivt. Hva skjedde før oppdraget? Hvordan planla britene angrepet sammen med motstandsbevegelsen? Skyggen i mit øje kunne med fordel ha svart på disse spørsmålene i stedet for å bruke tid på en konstruert kjærlighetshistorie mellom en nonne og en betjent i Hipo, det tyskadministrerte hjelpepolitiet.

© Lasse Frank/sfstudios.dk

Filmen: Nazisympatisør redder barn i ruinene

Frederik, som er medlem av Hipo – et uniformert dansk korps som fungerte som tysk hjelpepoliti – setter livet på spill for å redde ofrene fra ruinene av Den franske skolen.

© William Douglas/Ritzau Scanpix

Virkeligheten: Det danske nazikorpset ofret livet for barna

Frederik er manusforfatternes påfunn, men Hipo-korpset deltok faktisk i redningsarbeidet. Femti Hipo-betjenter hjalp til med å grave ofrene ut av ruinene. To mistet livet under redningsaksjonen.

«Alle følelser må være med»

Men visuelt er det ikke mye å sette fingeren på i Skyggen i mit øje, som utpeker seg som den flotteste danske krigsfilmen noensinne. Det hadde kledd filmen om den hadde blitt krydret med litt mer historisk kontekst underveis, men det har tydeligvis aldri vært Ole Bornedals hensikt å være historielærer. Selv sa han det slik etter premieren på filmen:

«Alle følelser må være med. For hvis de ikke er det, hva er da vitsen? Da er det bare en iakttakelse. Og denne filmen må være en deltakelse.» I så måte er filmen en triumf.

HISTORIES DOM: 4/6 STJERNER