Skjelettet av den ensomme soldaten ligger bare 10 cm under bakken – med ansiktet ned. Her har han ligget siden en granat drepte ham for 75 år siden.
“Han falt akkurat her. Du kan se at kraniet hans er knust og at underarmen er borte”, forklarer Yngve Sjødin mens han peker på knoklene som nettopp har blitt gravd ut.
Sjødin er frivillig i foreningen Legenda, som siden 1999 har gjennomsøkt den latviske halvøya Kurland på leting etter de tusener av tyske og russiske soldater som mistet livet i slaget om Kurland i slutten av 1944 - et slag der en rekke skandinaver deltok på tysk side.
Arbeidet har en pris
Siden 2013 har norske Yngve Sjødin vært med på å finne mange hundre soldater. Og selv om arbeidet er hardt og kan være farlig pga. de store mengdene med etterlatt ammunisjon, liker han jobben.
“Legenda har blitt en del av livet mitt”, forklarer nordmannen, som innrømmer at den spesielle hobbyen også har en pris:
“Når du ser hundre døde på en uke, gjør det noe med deg. Det kan være belastende. Etter store funn drømmer jeg ofte om det”.
Blant de frivillige er også den nederlandske kapteinen i hæren Kim Blok, som har beskjeftiget seg med krigsofre også i hjemlandet. Han skulle ønske at de frivillige, på samme måte som i Nederland, kunne gi Kurlands falne mer omsorg, med flere dagers undersøkelser:
“Men antallet er så høyt at det simpelthen ikke er en uke til hver soldat. Det er så mange savnede soldater – 100.000-200.000. Hvis vi brukte flere dager på hver soldat, ville det ta en evighet å bli ferdig”.
For Blok er det viktigste at ofrene får en offisiell grav så krigen omsider kan avsluttes – også for de døde og deres pårørende.
“Det er likegyldig hvilken side de kjempet på. Alle soldater har fortjent en grav”.