Hitler bestilte folkebil til Det tredje rike
Hitler beordrer i 1937 Ferdinand Porsche til å lage en bil som skal koste mindre per kilo enn smør. Folket må få glede av de 4000 km motorvei som føreren har fått anlagt. Det lykkes, men bilen blir først folkelig da Det tredje rike ligger i ruiner.
Nazi-Tysklands rikskansler fyller 50 år 20. april 1939, og kjører en tur i gaven fra Ferdinand Porsche, med Heinrich Himmler i baksetet.
Hitler vil gå Henry Ford i næringen
Ferdinand Porsche og Adolf Hitler møter hverandre på Hotel Kaiserhof i Berlin i 1934. Bilkonstruktøren har foreløpig ingen økonomisk suksess med å produsere bilen han drømmer om – en helt spesiell sportsbil. Samtidig har føreren et ønske om å gjøre det 4000 km lange nye motorveinettet tilgjengelig for hele det tyske folk – også for dem som ikke har råd til en Mercedes eller en BMW.
Hitler beundrer USAs bilmagnat Henry Ford, og vil ha sin egen utgave av den billige og driftssikre T-Forden slik at han kan gi alle borgere i Det tredje riket følelsen av frihet i et teknologisk høyt utviklet samfunn. Bilen skal bidra til å opprettholde inntrykket av nasjonalsosialismens ufeilbarlighet.
Før møtet har Porsche arbeidet i det små noen år med tegningene til en bil som ikke skal koste forbrukeren mer per kilo enn smør. Det bilkonstruktøren egentlig drømmer om, er imidlertid å bygge kraftige sportsbiler, men slike er det til gjengjeld svært vanskelig å tjene penger på. Men når selveste føreren insisterer, er Porsche nødt til å konsentrere seg fullt ut om bilen som senere blir kjent som folkevognen.
Under møtet på Hotel Kaiserhof viser Hitler uforbeholden interesse for den billige bilen, og stiller til og med konkrete krav: Den skal ha fire hjul og en tresylindret luftkjølt dieselmotor med 30 hestekrefter.
Og prisen? Under 1000 mark, mener Hitler, som oppfordrer Porsche til å fortsette med planene og legge dem frem for den tyske automobilindustriens riksforbund, RDA. Det er imidlertid store problemer i vente, og det går et par år før prototypen står klar. Derfor kan Hitler foreløpig ikke bruke bilen i propagandaøyemed.
Andre har også folkevognplaner
Blant medlemmene i bransjeforeningen RDA brer det seg nå en bekymring for at Ferdinand Porsche har fått en spesiell status hos Hitler. De gjør derfor en diskret, men iherdig innsats for å hindre at Porsche skal ta innersvingen på de andre konstruktørene, som også gjerne vil oppfylle førerens ønsker og høste inntektene. RDA mener at Porsches ideer muligens kan inngå i den eksisterende industriens produksjon, og organisasjonen stiller strenge krav til Porsche om å legge tegninger på bordet i løpet av et halvt år.
I Porsches eget hjem i Stuttgart fører fristen til at de ti ansatte får det travelt. Det blir tegnet og regnet, men uansett hva man gjør, så viser det seg å være umulig å holde produksjonskostnadene under Hitlers krav på 1000 riksmark.
De klarer ikke å presse prisen under 1500 riksmark. Det er langt til målet. Og da Hitler ser tegningene, stiller han seg tvilende til bilens veigrep, og han er skeptisk til fasongen, som alt har fått den senere så klassiske runde og aerodynamiske formen. Hitler understreker igjen og igjen at bilen skal være billig og ikke må koste mer enn 1000 riksmark, som for øvrig er prisen på en mellomstor motorsykkel.
Strenge krav fra Hitler
Til tross for de dårlige utsiktene inngår Porsche en avtale med RDA om å levere tre forsøksbiler til testkjøring. Han greier imidlertid ikke å overholde tidsfristene RDA har satt. Hitler griper straks inn og understreker at folkevognprosjektet under alle omstendigheter skal fortsette – om nødvendig med massiv statsstøtte.
Foreløpig blir de andre medlemmene av RDA, altså Porsches konkurrenter, tvunget til å betale for utviklingsarbeidet.
Med bare ti ukers forsinkelse kan Ferdinand Porsche i juli 1935 presentere ferdige tegninger for 28 inviterte produsenter fra RDA, i villaen sin i Stuttgart. Det er bare et år siden han hadde det første møtet med Hitler på Hotel Kaiserhof.
På papiret heter prototypen V1 (Versuch 1), og den blir like etter fremstilt i Porsches private garasje. Det er imidlertid klart at bilen stadig er både for tung og for dyr. Problemene frustrerer Porsche, som irritert uttaler at han heller vil utvikle ti sportsbiler enn én folkevogn.
Nå krever Hitler at en prototype skal presenteres ved en bilutstilling i Berlin i februar 1936 – om bare et halvt år.
Prøvebilene blir presentert
Midt på sommeren i 1936 er Porsche klar med tre prøvebiler, som lovet. Med sin aerodynamiske form minner de ikke om noen andre daværende tyske biler. Bortsett fra det vesle panseret og den manglende bakruten, likner de til forveksling den endelige modellen. Det er ikke nødvendig med bakrute, mener Porsches ansatte. “Man ser seg ikke tilbake etter konkurrentene,” skryter de.
Prøvekjøringen begynner med turer rundt Stuttgart på sensommeren 1936, der Hitler igjen blir presentert for folkevognen “sin”. Føreren er imponert. To av bilene kjører til Berlin slik at partitoppene kan se dem. Nysgjerrige representanter fra militæret dukker også opp på presentasjonene. De vil inspisere rammen og understellet – vil de tåle kjøring i hardt terreng? Mennene tviler.
50 turer rundt jorden med SS
I løpet av høsten og tidlig vinter kommer de tre bilene til å vise hva de er verdt. Først kjører de mer eller mindre tilfeldige ruter på motorveier og i hårnålssvinger opp og ned fjell. Porsche begynner å tro at det tilsynelatende håpløse prosjektet kan lykkes.
De tre svarte og skinnende bilene ruller ut fra garasjen i Stuttgart og rundt i Schwarzwald. Hver av bilene skal kjøre 50 000 kilometer.
Bortsett fra et par trafikkuhell går testkjøringen fint, og det er få problemer med de luftkjølte motorene. En og annen gang må noen av bilene imidlertid slepes hjem med Porsches servicebil, en BMW. I desember 1936 er testingen ferdig. På et par måneder har bilene bevist at de står distansen.
På bakgrunn av resultatene får Porsche etablert en mindre fabrikk, der 30 nye prøvebiler ser dagens lys. Til sammen tilbakelegger de to milloner kilometer, noe som tilsvarer 50 ganger rundt jorden. Bak rattet sitter spesialtropper fra SS. De svartkledde soldatene med dødningehode på kasketten regnes som rikets mest rutinerte sjåfører.
Bilene klatrer stadig fint i fjellene og bruker ikke særlig mye drivstoff. Porsche, som i mellomtiden har vært en tur i USA for å se på bilfabrikker, er tilfreds. Det han har lært på studieturen blir nyttig når produksjonen skal organiseres, og prisen holdes under 1000 riksmark.
I 1937 forplikter Hitler seg omsider politisk til å skaffe bil til folket, da han holder talen i Leipzig: “Schafft den Deutschen Volkswagen” – “produser den tyske folkevogn” – står det dagen etter på forsiden av avisen Leipziger Neueste Nachrichten.
Hitler gir bilen nytt navn
Landets øvrige bilprodusenter har hele tiden fryktet at de skal bli hektet av det som er forventet å bli et lukrativt prosjekt, og nå viser det seg at frykten er berettiget. Samtidig opprettholder føreren pålegget om at de andre RDA-bedriftene skal dekke Porsches utgifter.
Porsche får penger til å etablere en fabrikk under Den tyske arbeidsfronten, et landsforbund for arbeidsmarkedet. Med bare få endringer, blant annet en bakrute, settes bilen i produksjon i det nåværende Wolfsburg, 160 km vest for Berlin. Firmaet Volkswagen er en realitet.
Anlegget blir innviet i 1938. Hitler holder åpningstalen, og til Porsches overraskelse kaller han bilen for “Kraft-durch-Freude-Auto”, “styrke gjennom glede-bilen”, oppkalt etter den nazistiske fritidsorganisasjonen. Firmaet må nå kassere tusenvis av nytrykte plakater med navnet Volkswagen.
Porsches studietur til USA bærer frukter. Effektiviseringstiltak holder prisen like under 1000 riksmark, og store kampanjer lokker tyskere til å spare til bilen ved å kjøpe sparemerker på fem riksmark en gang i uken. På den måten vil det ta fire år å skaffe seg en folkevogn.
De allierte redder Hitlers folkevogn
- september 1939 invaderer Nazi-Tyskland nabolandet Polen – 2. verdenskrig er i gang. Militæret kan ikke få biler nok, og rundt 300 000 forventningsfulle tyskere med sparemerker får ingen bil.
Under hele naziperioden blir det bare fremstilt 630 sivile biler på Volkswagen-fabrikken, som benytter tvangsarbeidere og straffanger i konsentrasjonsleirer som arbeidskraft. Bilene blir fordelt blant høytstående nazister.
Under krigen bomber de allierte fabrikkene i Wolfsburg. Men bare få uker etter den betingelsesløse tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 ruller den første folkelige Volkswagen ned fra samlebåndet. Produksjonsanlegget ligger nemlig i den britiske sonen.
Det er viktig for de allierte å få gang i den tyske industrien straks, beslutningen er altså politisk. Bilekspertene har ingen tro på folkevognen, og vender samstemte tommelen ned. Bilen er ganske enkelt for rar.
Men allerede året etter, i 1946, blir det produsert 20 000 folkevogner, og i 1955 runder Volkswagen millionen. Den siste blir skrudd sammen i Mexico i 2003, og til sammen ble det laget 21,5 millioner eksemplarer av Hitlers drømmebil.