Luksusen var borte, og den vesle gutten la merke til at mennesker med mørk hud ble trakassert.
De vennlige ansiktene som den tre år gamle gutten var vant til å være omgitt av, ble avløst av stygge blikk og tilrop som “bastard” og “neger”.
Ettersom tiden gikk, greide imidlertid Hans-Jürgen å bli integrert i det nye nabolaget. Den mørke gutten fikk lyshårede kamerater, og begynte på skolen.
I januar 1933 – tre måneder før Hans-Jürgen begynte i 2. klasse – ble Adolf Hitler utnevnt til Tysklands rikskansler. Snart marsjerte endeløse rekker av uniformerte nazister i gatene, der fakkelparader lyste opp byens fasader.
Fra talerstolen kappet rasende, skingrende stemmer om å rose landets nye fører opp i skyene. Entusiasmen bredte seg – også til Hans-Jürgen: “Nazistene hadde de mest imponerende showene av alle de politiske partiene,” sa han senere.
En solrik vårsøndag i 1934 var den nå åtte år gamle Hans-Jürgen tilskuer til en parade. Og da en skolekamerat som marsjerte i en av de fremste kolonnene, vinket til ham og smilte, var den fargede gutten sprekkeferdig av stolthet.
Oppildnet og nysgjerrig kikket Hans-Jürgen forsiktig inn i de lokale nazistenes forsamlingshus. Lokalet var stappfullt av høyrøstede menn. Mens han forundret betraktet forsamlingen, grep to store never plutselig Hans-Jürgen bakfra og løftet ham i været.
Gutten sprellet som en fisk på kroken, kom seg løs og spurtet av gårde. To andre nazister blokkerte imidlertid fluktveien, og snart plukket mannen opp sitt forsvarsløse offer på ny. Triumferende slepte han gutten mot talerstolen.
Den vesle gutten holdt på å kaste opp av lyden fra de huiende, hese mannsstemmene og stanken av tobakk og øl. Idet mannen skulle til å løfte Hans-Jürgen opp på talerstolen – som et underholdningsinnslag og eksempel på et undermenneske – ble han stanset av en fast hånd.
En rasende kvinnestemme fikk det brått til å bli blikkstille i salen. Hans-Jürgens mor nektet å akseptere at sønnen ble behandlet som et dyr. Lamslått slapp den berusede nazisten taket.
Hitlerjugend lokket med reiser
Til tross for episoden mistet ikke gutten trangen til å finne en plass i miljøet som gjorde alt for å holde ham utenfor.
En dag lanserte rektor ved Hans-Jürgens skole en konkurranse som gikk ut på at den klassen der guttene raskest ble medlemmer av nazistenes ungdomsorganisasjon, Hitlerjugend, skulle belønnes med ferie.
Hans-Jürgens klasseforstander, herr Schürmann, tok oppfordringen alvorlig.
Han forsøkte ivrig å overtale guttene, og hver dag satte han et kryss på tavlen ved navnet til elevene som hadde meldt seg.
Tiåringen Hans-Jürgen hadde et brennende ønske om å være del av fellesskapet. En morgen tok klasseforstanderen fra ham alt håp:
“Du får ikke være med i konkurransen, for du kan jo uansett ikke bli medlem av Hitlerjugend.”
Beskjeden føltes som et slag i ansiktet på Hans-Jürgen. Ikke nok med at han alltid fikk høre at han var annerledes – nå var han også mindre verd enn andre.
En dag sto hatet skrevet svart på hvitt. Noen hadde satt opp et skilt på lekeplassen der Hans-Jürgen hadde tilbrakt flerfoldige ettermiddager oppslukt i lek med de andre barna i nabolaget:
“Det er strengt forbudt for ikke-ariere å bruke lekeplassen”.
Hans-Jürgens eneste faste holdepunkt var forbudt område.
“Du har ikke lov til å være her på lekeplassen. Kan du ikke lese?” snerret en dame til ham og pekte på skiltet.
“Dere har hatt deres tur! Nå er det vår tur”.
Fant sin plass i Nazi-Tyskland
I 4. klasse fikk Hans-Jürgen beskjed om at han til tross for gode karakterer aldri ville kunne komme inn på gymnaset.
Men moren insisterte på at sønnen skulle få en utdannelse. Hun gikk omtrent fra dør til dør og skaffet ham til slutt læreplass som maskinarbeider.
Med sin ukuelige mor som standhaftig støtte overlevde Hans-Jürgen Massaquoi krigen og nazistenes forfølgelser.
Sammen beseiret de den konstante frykten for døden – både for Gestapo og for de alliertes bombing – og begge overlevde til de britiske styrkene befridde Hamburg i 1945.