Alfred Jodl (1890-1946) - Generaloberst
Utnevnt til generaloberst i 1944. Sammen med Wilhelm Keitel var han Hitlers viktigste militære rådgiver.
Hva tenkte du om nazipartiet?
«Jeg kjente ikke så mye til Det nasjonalsosialistiske partiet og hadde knapt lagt merke til det før ølkjellerkuppet (Hitlers mislykkede forsøk på å erobre makten i Tyskland, red.) i München 1923.
Det var kuppet som trakk hæren inn i den innenrikspolitiske utviklingen. Før det skjedde hadde soldatene, med enkelte unntak, vært lojale overfor det sivile styret. Etter kuppet oppsto det splittelse i offiserskorpset om Hitlers verdi eller verdiløshet.
Jeg var selv svært skeptisk og langt ifra overbevist. Før Hitler garanterte meg at han ikke ville undergrave hæren, var jeg ikke imponert.»
Hva tenkte du om Adolf Hitler som person?
«Da vi mistet Hindenburg (tysk hærfører og rikspresident, red.) i 1934, mistet vi en feltherre som var elsket av hæren og av hele folket.
Hva vi ville få med Hitler, visste vi ikke. Men det var tydelig at resultatet av folkeavstemningen om Hitlers opphøyelse til fører var så overveldende at folkets vilje måtte stå over enhver høyere rettmessighet. Dermed avla vi soldater troskapsed til Adolf Hitler.»
Hvordan var Hitler som militærstrateg?
«Graden av rådslaging med militærstaben kom helt an på omstendighetene på det aktuelle tidspunktet.
Når Hitler var i tvil om noe, diskuterte han ofte militære problemer i uker eller måneder, men hvis situasjonen sto klar for ham, eller hvis han hadde tatt en spontan beslutning, endte all diskusjon.»
Hvordan opplevde dere invasjonen av Sovjetunionen?
«Kart som ble oppdatert hver dag ut fra etterretningsrapporter, tegnet dette bildet:
Sommeren 1940 sto det 100 russiske divisjoner langs vår felles grense. I januar 1941 var det allerede 150 her. Til sammenligning kan jeg si at britiske, amerikanske og franske tropper som rykket fra Frankrike mot Tyskland i slutten av krigen, aldri kom over 100.»
Når innså man at krigen var tapt?
«Ingen general kunne snakke om de politiske spørsmålene, for avslutning av krigen var ikke en militær, men en politisk beslutning.
Men indirekte kan jeg si at samtlige topp-offiserer fortalte Hitler sobert, ærlig og åpent hvordan den militære situasjonen var og beskrev den som håpløs – som den åpenlyst var mot slutten. Personlig uttrykte jeg denne vurderingen i et memorandum til føreren.»
Hva visste du om jødeforfølgelsene?
«Jeg var ingen anti-semitt. Intet parti, ingen stat, intet folk og ingen rase – selv ikke kannibaler – er gode eller dår- lige, bare enkeltpersoner. Gjennom alle faser av mitt liv har jeg hatt kontakt med jøder.
Jeg har vært deres gjest, og visse jøder har besøkt mitt hjem. Det var imidlertid jøder som vedkjente seg sitt fedreland. Deres verdi som mennesker var uangripelig.»
«Hemmelighetskremmeriet rundt utryddelsen av jødene og forholdene i konsentrasjonsleirene var mesterlig.
Himmler viste oss falske fotografier og fortalte historier om hagene og plantasjene i Dachau og gettoene i Warszawa og Theresienstadt, som ga oss inntrykk av å være ytterst menneskelige oppholdssteder. (...) Jeg kan bare si at jeg aldri hørte om noen utryddelse av jøder.»
Hasso von Manteuffel (1897-1978) - General
Manteuffel var overalt under krigen. Han kjempet både på Øst- og Vestfronten samt i Nord-Afrika.
Hva tenkte du om Adolf Hitler som person?
«Hitler hadde en magnetisk og nærmest hypnotisk personlighet. Det hadde en svært kraftig effekt på folk som ønsket å komme i kontakt med ham for å legge frem sine egne holdninger og synspunkter.
Til å begynne med ville de argumentere for sitt syn, men etter hvert ville de bukke under for hans personlighet – og til slutt ville de ende med å argumentere for det motsatte av det som var deres opprinnelige intensjon.»
Hvordan var Hitler som militærstrateg?
«Han hadde talent for strategi og taktikk. Og særlig for overraskelsesangrep. Men han hadde ikke nok teknisk kunnskap til å bruke det ordentlig. Dessuten hadde han en tendens til å beruse seg med tall og kvantitet.
Når man diskuterte et problem med ham, kunne han ringe en avdelingssjef gang på gang for å spørre hvor mye vi hadde av ditt og datt, og så komme tilbake, sitere antallet og si: ‘Der ser du’ – som om det avgjorde problemet.
Han var villig til å akseptere tall på papiret, uten hensyn til om tallene stemte med virkeligheten. Det var det samme om det gjaldt stridsvogner, fly, rifler eller spader.»
Gerd von Rundstedt (1875-1953) - General feltmarskalk
Som hærfører og generalfeltmarskalk var Rundstedt med da Tyskland invaderte Polen, Frankrike og Sovjetunionen.
Hvordan opplevde dere invasjonen av Sovjetunionen?
«Hitler insisterte på at vi måtte slå til før Sovjetunionen ble for sterkt, og at fiendtlige angrep var mye mer reelle enn hittil antatt.
Han fortalte oss at russerne hadde planer om å innlede sin egen offensiv denne sommeren i 1941. For mitt vedkommende tvilte jeg på trusselen. Og jeg fant få tegn da vi gikk over grensen.»
Når innså man at krigen var tapt?
«Da jeg fikk planene for Ardenner-offensiven (den siste tyske offensiven på Vestfronten, red.), vaklet jeg. Det sto veldig klart for meg at styrkene vi hadde til rådighet ikke var nok til en så ambisiøs plan.
Men jeg visste også at det var nytteløst å protestere overfor Hitler. (...) Vi hadde ikke nok forsterkninger, ingen ammunisjonsforsyninger, og selv om antall panserdivisjoner var høyt, var styrken lav. Det var nærmest papirstyrker.»
Hans Frank (1900-1946) - Jurist
Frank var ikke en del av hæren, men fungerte som generalguvernør i Polen. Her sto han for interneringen av landets jøder.
Hva tenkte du om Adolf Hitler som person?
«Jeg gjorde alt for å sikre Hitler makten. Han var unik i verdenshistorien. Jeg var lykkelig over å ha fått oppleve den vidunderlige oppgangstiden frem til 1939, men tilsvarende ulykkelig da jeg oppdaget at Hitler avvek fra veien.»
Har du deltatt i krigsforbrytelser?
«Jeg svarer ja på dette (om utryddelsen av jødene, red.), fordi jeg ikke kan lempe ansvaret over på små menn som Höss (leder av Auschwitz, red.).
Når Hitler hadde lagt dette fryktelige ansvaret over på sitt folk, tynger det også meg. Gjennom mange år kjempet vi mot jødene og fremsatte grusomme uttalelser. Derfor må jeg svare at jeg er skyldig. Tusen år vil gå uten at denne skylden løftes fra Tyskland.»
Erich Raeder (1876-1960) - Storadmiral
Fra 1939 til slutten av 1943 var Erich Raeder storadmiral og øverstbefalende for hele den tyske marinen.
«Jeg gledet meg over denne energiske personen, som tydeligvis var svært intelligent, hadde enorm viljekraft, var en mester i å hånd- tere folk og – som jeg la merke i de tidlige årene – en stor og svært dyktig politiker med nasjonale og sosiale mål som allerede var godt kjent og akseptert av de væpnede styrkene og det tyske folk.»
Hvordan var Hitler som militærstrateg?
«Jeg ba om å få snakke med Hitler i enerom. Det gjorde jeg alltid når jeg hadde noe spesielt viktig å ta opp med ham og hvis jeg var nødt til å fravike den normale prosedyren, for det kunne jeg bare gjøre uten at andre var til stede.
Man kunne si mye til Hitler hvis man var alene med ham, men det var umulig i et større selskap.»
Hva visste du om jødeforfølgelsene?
«I årene 1917-1919 hadde kommunismen og den internasjonale jødedommen undergravd det tyske folkets motstandskraft og oppnådd altfor stor og skadelig innflytelse på tyske forhold.
Ingen kunne derfor etter min mening overraskes over at den nasjonalsosialistiske regjeringen prøvde å løsne og så vidt mulig fjerne denne påvirkningen.
Under forfølgelsen av mål tok regjeringen imidlertid drastiske skritt som førte til Nürnberg-lovene. Jeg tar avstand fra voldsomheten i disse.»
Wilhelm Keitel (1882-1946) - General Feltmarskalk
Som generalfeltmarskalk hadde Keitel den høyeste tittelen i den tyske hæren. Han var Hitlers nærmeste militære rådgiver.
Hva tenkte du om nazipartiet?
«Da Hitler ble kansler, skjønte jeg at vi soldater ville få en annerledes posisjon i riket under det nye lederskapet, og at den militære faktoren ville bli vurdert på en annen måte enn før.
Vi gledet oss derfor over det faktum at regjeringssjefen aktet å skape en æra som ville bringe oss ut av de hittil begredelige forholdene. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg støttet planen og målet om å gjenoppruste så mye som mulig på det tidspunktet.»
Hvordan var Hitler som militærstrateg?
«Hitler hadde studert generalstabens utgivelser, militær litteratur, essayer om taktikk, operasjon og strategi, og han tilegnet seg en innsikt i det militære området som bare kan kalles forbløffende.
Under krigen var jeg ved hovedkvarteret hans, og der studerte han generalstabsbøker av Moltke, Schlieffen og Clausewitz (prøyssiske generaler, red.) til langt på natt. Det ga ham en enorm kunnskap.»
Kom seieren over Frankrike brått på dere?
«Hitler var et geni i mine øyne. Mange ganger utmerket han seg med sin briljans. Han endret planen for felttoget gjennom Nederland-Belgia – og vant.»
Günther Blumentritt (1892-1967) - General
Som general spilte Blumentritt en stor rolle under planleggingen av angrepene på Tysklands naboland og Russland.
Kom seieren over Frankrike brått på dere?
«Hitler var alene om å tro på at en avgjørende seier var mulig.»
Hvordan opplevde dere invasjonen av Sovjetunionen?
«De elendige veiene var det største handikappet, deretter kom jernbanene, som var omtrent ubrukelige, selv når de var reparert. Forsyningsproblemene under felttoget i Russland var svært alvorlige.»
Når innså man at krigen var tapt?
«En dag i slutten av mars 1944 kom Rommel til hovedkvarteret sammen med sin stabsjef, general Speidel. Like før de kjørte igjen, ba Speidel om en samtale på tomannshånd.
Da vi var alene, sa han at han snakket på Rommels vegne: ’Tiden er kommet til å fortelle føreren at vi ikke kan fortsette krigen’.
Et telegram ble deretter sendt til overkommandoen for å invitere til Vestfrontens hovedkvarter ’i ly av den alvorlige situasjonen i Frankrike’. Men det kom aldri noe svar.»
Når snudde krigen for Tyskland?
«Vinteren 1942, da russerne startet motoffensiven. Tilbaketrekning var bannlyst av Hitler, men russerne ble sterkere uke for uke. Hæren ved Stalingrad ble avskåret og tvunget til å overgi seg. På det tidspunktet var vi allerede for svake til å bære et slikt tap, og krigen vendte seg mot Tyskland.»
Karl Dönitz (1891-1980) - Storadmiral
Fra 1943 var Dönitz storadmiral for den tyske marinen. Etter Hitlers død tiltrådte han kortvarig som hans stedfortreder.
Hva tenkte du om nazipartiet?
«Jeg var ikke politisk aktiv før 1. mai 1945, da jeg ble Tysklands statsoverhode. Men jeg aksepterte og støttet nazismens nasjonale og sosiale ideer: de nasjonale ideene i form av nasjonens ære og verdighet, dens frihet, likeverdighet blant nasjoner og dens sikkerhet, og de sosiale prinsippene som ikke bygde på klassekamp, men på menneskelig og sosial respekt for hverandre uansett klasse, yrke eller økonomiske evner – og samtidig hver enkelts underkastelse til fellesskapets interesser.»
Hva tenkte du om Adolf Hitler som person?
«Naturligvis så jeg på Adolf Hitlers store autoritet med beundring og anerkjente den begeistret da han i fredstid fikk realisert sine nasjonale og sosiale mål så raskt og uten at det resulterte i blodsutgytelse.»
Hva visste du om jødeforfølgelsene?
«I min minnetale på Heltenes dag 12. mars 1944 gjorde jeg det klart at folkets utholdenhet og styrke til å fortsette etter min oppfatning var bedre bevart uten et jødisk element i nasjonen.»
Edgar Röhricht (1892-1967) - General
Röhricht kjempet i krigens første år i Frankrike og ble senere sjef for den 95. infanteridivisjonen på Østfronten.
Kom seieren over Frankrike brått på dere?
«Vi håpet at vi ville nå så langt som til elva Somme, avskjære britene fra Frankrikes hovedstyrke og okkupere Belgia samt det nordlige Frankrike. Det faktum at Hitlers dømmekraft hadde vist seg større enn generalenes, beruset ham. Det ble enda vanskeligere for dem å snakke imot ham og holde ham tilbake.»
Hermann Göring (1893-1946) - Riksmarskalk
Foruten å være sjef for Luftwaffe var Göring i en periode Hitlers stedfortreder. Hans høyeste militære rang var riksmarskalk.
Når innså man at krigen var tapt?
« Det var i januar 1945, da den russiske offensiven nådde Oder-elva (på grensen mellom dagens Tyskland og Polen), og vi ikke kom noen vei med Ardenner-offensiven.
Fra dette tidspunktet kunne jeg bare forestille meg et nederlag. Frem til da trodde jeg at Østfronten og Vestvollen ville bestå frem til våre nye våpen var ferdige, slik at vi kunne svekke den allierte luftkrigen.
En krig som sluttet med seier, hadde jeg gitt opp mye tidligere, men at det gikk mot nederlag, så jeg først i januar 1945.»
Hva visste du om konsentrasjonsleirene?
«Arten og omfanget av disse etter 1934 har jeg ikke kjent til.(...) Disse sakene ble holdt hemmelige. Selv ikke føreren har kjent omfanget. Himmler holdt det svært hemmelig.»
Har du deltatt i krigsforbrytelser?
«Jeg har aldri personlig beordret eller tålt drap eller grusomheter. Det foreligger ingen dokumenter med min underskrift om skyting av fiendtlige flyfanger, og det fins heller ikke bevis for at enheter av Luftwaffe har deltatt i slike ting.»