Fascist stjal Mussolinis lik: Diktatorens siste reise

I april 1945 blir Italias myrdede diktator, Mussolini, gravlagt i en anonym grav i Milano. Men historien slutter ikke her. Året etter åpner fascisten Domenico Leccisi graven og stikker av med liket. Vi forklarer hvorfor.

Mussolinis død

Politiet inspiserer Mussolinis tomme grav. Først elleve år senere er diktatorens lik endelig stedt til hvile.

© Wikimedia Commons, Shutterstock

En overraskelse venter graverne på Musocco-kirkegården i Milano da de møter på jobb tidlig om morgenen 23. april 1946.

Mellom minnesteinen og englestatuene ligger spredte jordhauger. Da graverne bøyer seg over jordhaugene, stirrer de ned i et gapende hull der det står en åpen kiste. Den er tom.

Ved graven finner arbeiderne hakker og spader og dessuten en svart, langskaftet støvel. Arbeiderne bestemmer seg for å tilkalle en overordnet, og snart vrimler kirkegården av politifolk og nysgjerrige, for graven har ikke tilhørt hvem som helst – og gravrøverne var ikke vanlige kriminelle. Dette går frem av arket som politiet finner nederst i graven.

«Endelig er Il Duce blant oss igjen», lyder budskapet.

Ordene får det til å gå kaldt nedover ryggen på politiledelsen. Ikke bare har Il Duce – diktatoren Benito Mussolini – vært død i nesten ett år. Hans siste hvilested har vært holdt hemmelig for å unngå at beundrere skal gjøre graven til et kultsted.

I bunnen av hullet står det en åpen kiste. Den er tom.

I en tid da Italia akkurat holder på å frigjøre seg fra sin fascistiske fortid, er likrøveriet det siste landet trenger.

Politi og myndigheter setter derfor alt inn på å finne diktatorens jordiske levninger.

Mussolini flyktet fra de allierte

Da Mussolinis lik blir stjålet, hadde det ligget i den hemmelige graven på Musocco-kirkegården siden april året før.

På den tiden befant diktatoren seg i den norditalienske byen Salò da allierte soldater raskt nærmet seg.

Diktatoren forsøkte å rømme nordover til Sveits med en tysk konvoi. Men etter to dagers flukt gikk det galt.

Den 27. april stanset en gruppe italienske partisaner konvoien ved landsbyen Dongo på den vestlige bredden av Comosjøen. Da partisanene gjennomsøkte kjøretøyene, fant de Il Duce sammenkrøpet på planet til en lastebil.

Mussolinis elskerinne, Clara Petacci, var også i konvoien, og partisanene tok dem begge med seg.

Samme kveld kunngjorde partisanlederen Sandro Pertini nyheten om at Mussolini var tatt til fange.

Mussolini-og-Hitler-i-München

Mussolini ble Europas første fascistiske diktator – og en inspirasjon for Hitler.

© Shutterstock

Mussolini styrte Italia med jernhånd

Gjennom nesten 21 år var Benito Mussolini Italias enerådende hersker. Under navnet Il Duce – Føreren – slo han hardt ned på alle som sto i veien for ham. Men i 1945 kom oppgjørets time.

«Han fortjener å bli drept som en skabbete hund», lød Pertinis ord på Milanos radio.

«Gå og skyt ham», beordret han to av sine pålitelige menn, som neste morgen satte kursen mot byen Dongo. Klokken 10 minutter over 4 samme ettermiddag stilte de Mussolini og Petacci opp mot muren på en gårdsplass utenfor en villa i landsbyen Giulino di Mezzegra og skjøt dem.

«Sikt etter hjertet mitt», var Mussolinis siste ord.

Sivile gikk løs på likene

Partisanene henrettet samtidig en rekke andre fascister fra Mussolinis konvoi. Sent samme kveld kastet de likene bakpå en lastebil og kjørte av gårde mot Milano. I de tidlige morgentimene ankom partisanene Piazzale Loreto, et torg i utkanten av byen, hvor de dumpet likene på bakken, og snart strømmet folk til.

I en rus av hevntørst trampet folkemengden på likene, knuste hodeskaller med køller og urinerte på de døde. En kvinne grep en revolver og avfyrte fire skudd mot diktatorens kropp.

«Det er hevn for mine fire døde sønner», ropte hun.

Først da partisanene hengte de døde opp etter anklene i et tau strukket mellom metallbjelker på torgets bensinstasjon, stoppet skjendingen.

Dagen etter beordret de nylig ankomne amerikanske militærmyndighetene at likene skulle fjernes. For å unngå at en kult oppsto rundt den døde diktatoren, ble Il Duce stedt til hvile i en umerket grav på Milanos Musocco-kirkegård.

Den 29. april, dagen etter de dramatiske hendelsene på Piazzale Loreto, overga de tyske styrkene i Italia seg.

Slutten på krigen innledet en turbulent tid. Fascister ble hardt straffet med fengsel eller internering – en politikk som vakte bitterhet i deler av befolkningen. Samtidig førte Italias ødelagte økonomi til arbeidsledighet, fattigdom og misnøye.

Blant de misfornøyde var den 25 år gamle Domenico Leccisi, en arbeidsledig industriarbeider.

Mussolinis lik henger til skue i Milano.

Dagen etter at Benito Mussolinis blir tatt til fange, blir liket (nr. 2 fra venstre) hengt til skue på Piazzale Loreto i Milano.

© Vincenzo Carrese

Leccisi beundret Mussolini grenseløst og mente at Italia burde videreføre ideene hans i stedet for å prøve å slette diktatoren fra historien. Sammen med en håndfull venner dannet han derfor i hemmelighet Det demokratiske fascistiske partiet.

Partiet ga ut et blad, men Leccisi hadde større planer.

Mussolinis bredskuldrede kropp hadde, mens han levde, symbolisert det sterke Italia. Hvis han bare kunne finne graven og bringe Il Duce tilbake, ville det kanskje få italienerne til å forstå nødvendigheten av å akseptere fortiden, tenkte han.

«Etter at jeg hadde tenkt på det en natt da jeg lå søvnløs, bestemte jeg meg for å stjele Mussolinis jordiske levninger», fortalte Dominico Leccisi senere.

Krigsfange viste vei til graven

I Milano visste de fleste at Mussolini lå gravlagt på Musocco-kirkegården. Men først den 20. april 1946 fant Leccisi den nøyaktige plasseringen av graven da han kom i prat med to tyske krigsfanger som jobbet på kirkegården.

Den ene av tyskerne viste Leccisi til graven, og like før midnatt den 22. april innfant Leccisi seg sammen med to venner. Med en hakke fjernet de tre mennene jorden til de nådde diktatorens enkle trekiste.

Leccisi rev av lokket og gjenkjente straks ansiktet til Il Duce. Spontant tok han av seg hatten og holdt den til brystet som et tegn på respekt.

Leccisi rev av lokket og gjenkjente straks ansiktet til Il Duce. Spontant tok han av seg hatten og holdt den til brystet som et tegn på respekt.

Da den tidlige morgensolen kastet sine stråler over kirkegården, plasserte Leccisi og hjelperne hans liket i bagasjerommet på bilen. De lot en langskaftet støvel – Mussolinis varemerke – ligge igjen slik at graverne umiddelbart skulle vite hvem som var fjernet fra graven.

Så satte mennene kursen mot Madesimo, en landsby i fjellene, der gruppen hadde leid et hus.

Liket havner i et kloster

Snart svermet politi og journalister på kirkegården. I graven fant politiet et papirark med en erklæring underskrevet av Det demokratiske fascistiske partiet.

Av erklæringen fremgikk det at Mussolinis kropp ikke ville bli overlevert til den italienske nasjonen før den dagen myndighetene tillot den tidligere diktatoren å bli gravlagt på Kapitolhøyden (den høyden der det antikke Romas viktigste tempel lå) i «det Roma som Mussolini en gang hadde gjort stort».

Alessandra Mussolini

Alessandra Mussolini sitter i dag i parlamentet for Forza Italia – Silvio Berlusconis parti.

© Wikimedia Commons

Barnebarnet gikk i diktatorens fotspor

Mens diktatorens seks barn holdt en lav profil, har barnebarnet Alessandra Mussolini kastet seg ut i det politiske rampelyset. Hun har arvet både holdninger og mimikk fra sin beryktede bestefar.

«Det vil komme en tid da Benito Mussolinis kiste, kysset av solen, vil bli ført i parade gjennom Italias gater», lød det.

Inntil den dagen opprant, måtte Leccisi gjemme liket på et trygt sted. I første omgang valgte han garasjen i et hus han hadde leid.

Men den 29. april ble en av hans medskyldige arrestert på Milano sentralstasjon. Ryktene om fascistenes planer hadde nådd politiet, og Leccisi skjønte at det bare var et tidsspørsmål før politiet fant det leide huset.

Den 7. mai pakket han derfor Mussolinis kropp inn i to plastsekker og kjørte liket til klosteret Convento di Sant’ Angelo ved Milano. Her henvendte han seg til to munker som han kjente perifert, for å be dem holde Mussolini skjult.

Munkene avviste ham først, men lot seg overtale da Leccisi belærte dem om at «å begrave en død person er en menneskelig og kristen handling som kirken ikke kan nekte».

Politikere fryktet Mussolini

I midten av juni 1946 løslot myndighetene mer enn 30 000 fascister fra fengsler og interneringsleirer. Leccisi så løslatelsen som et tegn på at Il Duces «tilbakekomst» hadde hatt sin virkning.

Men gleden ble kortvarig for Leccisi. Den 31. juli ble nyfascisten anholdt på en kaffebar. En av Leccisis allierte hadde avslørt ham, viste det seg. Politiet kjente også til navnene på de to munkene.

En måned senere banket politiet på klosterporten, og inne i klosteret fant de Mussolinis kropp fortsatt pakket inn i sekker og gjemt i en stor trekiste under et alter.

Den 25. august fraktet politifolk liket til kapusinerklosteret i Cerro Maggiore i Lombardia for å skjule ham for offentligheten igjen.

Her ble Mussolini værende i de følgende elleve årene.

Først i 1957 sørget statsministeren for å overlevere liket til Mussolines enke, Rachele. Den 30. august samme år ble diktatoren stedt til hvile på familiegravstedet i hjembyen Predappio.

Da var Leccisi på frifot igjen. Han ble dømt til seks års fengsel i 1946, men løslatt etter 21 måneder. I 1953 ble han valgt inn i det italienske parlamentet som nyfascist.