Ved hjelp av en ny digital bildeteknologi har forskere fra Anne Franks Hus i Amsterdam og to andre nederlandske kulturinstitusjoner klart å lese teksten på to overlimte sider i den jødiske Anne Franks originale dagbok.
Sidene har ellers vært forsøkt skjult med brunt papir i over 70 år.
Det skriver museet i en pressemelding.
Sidene dekket med brunt papir
- September 1942 skrev den da 13 år gamle Anne Frank på henholdsvis side 78 og side 79 i dagboka si.
Akkurat hva hun skrev, har så langt vært en hemmelighet, for noen limte en gang brunt papir over de to sidene slik at teksten ikke kunne leses.
Hvem som gjorde det, er i dag et mysterium, men det var sannsynligvis enten Anne Frank selv, som ikke ønsket at andre skulle lese de to sidene, eller hennes far, Otto Frank, som før sin død i 1980, testamenterte datterens originale skrifter til Nederlands institutt for krigsdokumentasjon.
Anne Frank viste litterære evner
Hele teksten på de to sidene er ennå ikke offentlig tilgjengelig, men ifølge Ronald Leopold, som er administrerende direktør for Museum Anne Franks Hus, skrev den unge jenta blant annet om seksualitet.
”Anne Frank skriver om seksualitet på en avvæpnende måte. Som alle andre unge mennesker er hun nysgjerrig på dette området”, heter det.
Ifølge den amerikanske avisa The New York Times skrev Anne Frank blant annet flere vitser og tanker om seksualitet.
For eksempel skrev hun: "Det hender at jeg ser for meg at noen kommer til meg og ber meg om å forklare seksuelle ting. Hvordan skulle jeg gjøre det?".
Spørsmålet besvarer hun blant annet med formuleringen "rytmiske bevegelser".
At Anne Frank blant annet var opptatt av seksualitet, er verken overraskende eller nytt. Det gjorde hun nemlig også andre steder i dagboka.
Ved hjelp av en ny digital bildeteknologi har forskere klart å lese dagbokens skjulte tekst uten å ødelegge dagboka. Teksten vil snart bli tilgjengelig på hjemmesiden til Anne Franks hus.
Til den amerikanske avisa forklarer museets direktør at den unge jenta viste tidlige og forsiktige tegn på å ville bli forfatter.
”Det er svært interessant, og det øker vår forståelse av dagboken”, heter det.
Til spørsmålet om hvorvidt det kan være respektløst å offentliggjøre de sidene som Anne Frank muligens ikke ville ha frem, uttaler Teresien da Silva, som er leder av museets samling, blant annet til avisa at det er viktig for vitenskapen – og også offentligheten – å kjenne til de sidene hun ikke ville ha frem.