«Idealer er fredelige. Historien er voldelig», sier Brad Pitt i rollen som tankssjåføren Don «Wardaddy» Collier i David Ayers klaustrofobiske krigsfilm «Fury» fra 2014.
I tre år har han kjempet mot nazistene innefra stålbuken til den amerikanske M4 Sherman-tanksen med kallenavnet «Fury» sammen med sitt faste team av hardbarkede soldater.
Tankssjåførens plagede ansikt avslører at han har vært til helvete og tilbake igjen – og underveis har begravd sine fredelige idealer på slagmarken. Han er sendt til Tyskland med mannskapet sitt for å få slutt på de desperate nazistenes siste krampetrekninger.
Med seg om bord har teamet en ny maskingeværskytter – den litterære, pianospillende Norman, som har tilbrakt mesteparten av krigen bak en skrivemaskin, og det blir raskt klart for grønnskollingen at også han blir nødt til å begrave sine moralske skrupler hvis han vil slippe levende fra krigen.
Video: Se traileren til «Fury»
Veteraner hyller stridsvognsslag
«Fury» er løst basert på forskjellige øyenvitneberetninger fra amerikanske krigsveteraner – blant annet regissøren David Ayers egne besteforeldre som selv deltok i 2. verdenskrig.
Den historiske autentisiteten lider selvfølgelig litt under at handlingen er spunnet sammen av et løst vevd lappeteppe av krigsanekdoter, men bildene av de pansrede stridsvognene som pløyer seg gjennom gjørmen, og artillerigranatene som sprenger jorden til atomer, er det ingen feil på.
Ikke siden «Saving Private Ryan» og «Band of Brothers» er krigens gru blitt skildret så realistisk og nådeløst som her. Bein og armer blir revet i stykker av eksplosjoner, og fosforgranater forvandler soldater til omvandrende fakler.
Allierte henrettet tyske soldater på slagmarken
Filmen: SS-offiser henrettes med kaldt blod
De amerikanske soldatene om bord på «Fury» har ikke mye medlidenhet overfor SS. Wardaddy tvinger for eksempel det nye medlemmet Norman til å likvidere en tilfangetatt SS-soldat.
Fakta: De allierte skånet ikke SS
De amerikanske soldatene nølte ikke med å skyte SS-soldater når de ble tatt til fange. Den 22. april 1945 ble 36 SS-menn myrdet i byen Lippach selv om de hadde overgitt seg.
Pitts navn står øverst på plakaten, men de ubestridte stjernene i filmen er utvilsomt stridsvognene. De blod- og gjørmeinnsmurte maskinene er ikke slurvete imitasjoner, men ekte vare fra 2. verdenskrig utlånt fra krigsmuseer i hele Europa. Og det merker vi. Når kameraet er stilt inn på besetningen inne i buken på stridsvognen, er det nesten mulig å kjenne smaken av blodet, gjørmen og det rustne metallet.
Filmen fikk helt unntaksvis lov til å låne den eneste Tiger-tanksen i verden som fortsatt er i drift. Den har tidligere kun vært å se i den britiske krigsfilmen «They Were Not Divided» fra 1950.
Stridsvogner fikk ofte navn
Filmen: Besetningen døper tanksen sin «Fury»
Filmens personer elsker stridsvognen sin, som de har kjempet i siden 1942. De har gitt den navnet «Fury» og har skrevet det med store blokkbokstaver over kanonløpet.
Fakta: «Fury» fantes ikke
Selve «Fury» er fiksjon, men de alliertes stridsvogner fikk ofte tildelt et kjælenavn av besetningen. «Fury» er basert på den canadiske stridsvognen «Bomb» som kjempet fra D-dagen til krigens avslutning.
Overlegenheten til den tyske tanksen vises strålende i en scene der Tiger-tanksen møter tre av de mindre Sherman-stridsvognene, inkludert Wardaddys «Fury». Kulene preller av på metallbeistet, mens den selv gjennomhuller fiendene som en sil. Etter få minutter er det bare «Fury» som ikke er skutt i stykker, men overvinner Tigeren ved å angripe dens lettere pansrede bakdel, noe som var den typiske måten den mektige tanksen ble beseiret på.
Det skal imidlertid sies at de alliertes taktikk i scenen ikke helt stemmer overens med virkeligheten. Den mektige Tiger ble sjelden forsøkt angrepet frontalt av Sherman-stridsvogner, siden det var noe nær selvmord, men i filmen stormer de tre stridsvognene dumdristig over et jorde mot den tyske jernkjempen.
Hovedperson bygger på en av krigens mest fremragende soldater
Filmen: Wardaddy er en drapsmaskin
Tanksfører Don «Wardaddy» Collier har kjempet ved fronten i årevis. Som han selv sier det: «Jeg begynte med å myrde tyskere i Afrika. Deretter Frankrike. Så Belgia. Nå dreper jeg tyskere i Tyskland.»
Fakta: Wardaddy var enda mer enestående
Brad Pitts rollefigur er basert på den amerikanske stridsvognføreren Lafayette G. Pool som hadde kjælenavnet «Wardaddy». Under 2. verdenskrig ødela han 258 pansrede kjøretøyer og 12 tyske tanks i sin Sherman.
Skittent og brutalt
Da David Ayer viste «Fury» for et publikum av krigsveteraner, uttalte en av dem: «Dette er den mest realistiske krigsfilmen jeg noen gang har sett.»
Den aktuelle krigshelten må imidlertid nesten ha døset av mot slutten, for de siste 40 minuttene er rent Hollywood-tull. Da den amerikanske stridsvognen bryter sammen på en landevei foran en liten hær av tungt bevæpnede tyske tropper støttet av en Tiger-tanks, bestemmer Wardaddy og gjengen hans seg for å ta opp kampen likevel.
Her forvandles «Fury» til en så overdrevet actionfilm at Rambo ville følt seg hjemme. Plutselig er den slitte Sherman-stridsvognen nesten uinntakelig. De tyske soldatene klarer ikke å treffe en låvedør. Og Brad Pitt og co. meier ned fienden med den største letthet mens de strør om seg med vittigheter.
Slutten kan imidlertid ikke ødelegge helhetsinntrykket av «Fury», som fortsatt står igjen som en brutal krigsfilm som på imponerende vis skildrer det klaustrofobiske livet i en stridsvogn.
