Stalin hadde tidsnød: Den sovjetiske diktatoren Stalins største frykt var at amerikanske og britiske styrker skulle nå Berlin først. For å avskjære dem på veien måtte Den røde armé skynde seg å omringe byen og så innta den.
Følg HISTORIEs guide som peker ut de viktigste stedene i kampen om den tyske hovedstaden og gir deg en trinnvis oversikt over slaget som ble det endelige punktumet for Det tredje riket.
Redaksjonens rute
Byen Küstrin er et trafikknutepunkt som Den røde armé må ha kontroll på før stormingen av Berlin.
Marskalk Zjukov innleder Den røde armés angrep fra en jordhule i Reitwein.
Tyskerne har gravd skyttergraver i åssidene langs Oder.
Byen Seelow blir sentrum i et tre døgn langt slag.
SS henretter 16 innbyggere i landsbyen Hartmannsdorf.
Slaget ved Halbe utsletter 9. armé. 40 000 tyskere omkommer.
Forsøksstasjon plyndres for utstyr til kjerneforskning.
Wehrmachts overkommando koordinerer den tyske krigsinnsatsen.
Luftbasen Gatow skal brukes til å redde Adolf Hitler ut av Berlin.
Øst-Vest-aksen midt i Berlin er byens siste åpne landingsbane.
Riksdagen er Den røde armés endelige mål.
1. Küstrins ruiner
Etter krigen tilfalt byen Polen og heter i dag Kostrzyn. Deler av den ble aldri gjenreist, ruinene ligger bak Hotel Bastion nær grensen. Fri adgang.
Tysk by jevnet med jorden
Før stormingen av Berlin kunne begynne, måtte Den røde armé få kontroll over østsiden av Oder-elva og byen Küstrin – et trafikknutepunkt med jernbane og den viktige Reichsstrasse 1 fra Berlin til Øst-Preussen.
Küstrin hadde vært festningsby siden 1500-tallet, med anlegg på begge sider av elva.
Etter seieren ved Küstrin kunne Den røde armé endelig legge pongtongbroer ut på Oder-elva.
Fra slutten av januar 1945 ble de gamle murene satt på en hard prøve under Den røde armés beleiring. I ti uker haglet granatene over byen, som Hitler hadde beskrevet som en «uinntakelig festning» – uten å sørge
for mer mannskap og våpen. De rundt 12 000 soldatene i Küstrin var skrapt sammen fra hæren, SS, politiet og eldre menn fra Volkssturm-enhetene.
Ukene gikk, og situasjonen i Küstrin ble stadig mer desperat. De fleste husene ble skutt i grus, branner herjet, og kjellerne ga ikke lenger beskyttelse. Forsyning via luften brøt sammen, og i slutten av mars gikk tyskerne tomme for ammunisjon.
Om natten 28. mars slapp cirka 800 tyske soldater usett ut av byen og gjennom de fiendtlige linjene – den verste beskytningen opplevde mennene da de ville gjennom de tyske forsvarslinjene.
Etter Küstrins fall kunne den øverstbefalende, marskalk Georgij Zjukov, begynne å sende soldater og materiell over på den andre siden av elva og forberede stormingen av Berlin.
Etter krigen kom de østlige bydelene av Küstrin inn under Polen, og en del av byen ble aldri gjenreist. Den ligger fortsatt i ruiner og kalles gjerne «Tysklands Pompeii».
➡️ Berlin 100 km
2. Zjukovs bunker ved Reitwein
Parkér bilen på Hathenower Weg og følg skiltene til «Zjukovs Bunker» ca. 1,3 km gjennom skogen.
Zjukov innleder stormingen
De første ukene av april 1945 brukte Den røde armé på å organisere stormingen av Berlin. Til sammen 2,5 millioner sovjetiske soldater sto oppmarsjert langs elvene Oder og Neisse. Bare på marskalk Zjukovs frontavsnitt, 1. hviterussiske front, sto én million mann klar.
Men selv om sovjeterne var i overtall, ble slaget alt annet enn enkelt. Zjukov hadde bare studert den ventende slagmarken på luftfoto, og dermed greide han ikke å se topografiske variasjoner som høyden Seelower Höhen på elvesletten ved Oder. Der hadde tyskerne gravd seg ned og kunne skyte på hans ubeskyttede soldater, som måtte åle seg over det åpne landskapet.
Marskalk Sjukov innledet stormingen av Berlin fra sin kommandopost i Reitwein.
I løpet av våren hadde russerne lidd store tap da de erobret en utløper av høyden, ved landsbyen Reitwein, og rundt lunsj 15. april 1945 ankom marskalken stedet som var plukket ut som kommandoposten hans.
I forveien hadde folkene hans opprettet en befestet stilling på åssiden. De hadde anlagt en bunker som stort sett bare var et hull i bakken med et tak av trestammer. Sjefen fikk sin egen bunker gravd inn i den leirholdige bakken.
Vegger og tak var sikret ved å brenne leiren med flammekastere.
Klokken tre om natten 16. april satte de sovjetiske kanonene i gang et bombardementet av de tyske linjene. Hver kvadratmeter jord ble endevendt, og likevel så Zjukov at soldatene hans knapt klarte å bevege seg fremover i den heftige tyske beskytningen. Forsinkelsen ville sette tidsplanen hans i fare og gjøre Stalin rasende.
➡️ Berlin 85 km
3. Mallnows skyttergraver
Parker bilen på Podelziger Weg nord for byen, og følg naturstien. Sporene etter skyttergraver er synlige.
Høydedraget ga tyskerne en fordel
Tiden Zjukov brukte på å organisere offensiven over Oder-elva, hadde tyskerne utnyttet til å bygge forsvarsverk. Høydedraget Seelower Höhen ga en strategisk fordel overfor Den røde armé, som måtte kjempe seg flere kilometer over det flate landet.
Rintamalle komennetut nuoret ja vanhat miehet pitivät juoksuhaudoissa pintansa kolme päivää.
Tross den sovjetiske overmakten og den katastrofale mangelen på kanoner og ammunisjon greide tyskerne å holde stand i mer enn tre døgn, før forsvaret brød sammen. Kampene var så heftige at landsbyer som Mallnow stort sett ble utslettet under kampene.
Fortsatt er enkelte av de tyske skyttergravene synlige i landskapet. Det er enk-lest å finne dem på satellittbilder av høydedraget Seelower Höhen. Se for eksempel på området nord for Mallnow, der en natursti fører ned gjennom bakkene. Her bukter skyttergravene seg på skråning- ene, som har ligget brakk i årene som har gått siden krigen.
➡️ Berlin 80 km
4. Museet i Seelow
Adresse: Küstriner Strasse 28a. Info: www.gedenkstaette-seelower-hoehen.de
En kameratslig hilsen fra Stalin
Allerede i mai 1945 ga Zjukov ordre om å bygge et minnesmerke for de antatt 30 000 sovjetiske soldatene som falt i slaget om Seelow-høyden.
I 1972 åpnet DDR et museum for «Den røde armés heltemodige kamp» på dette stedet, med både en T-34 kampvogn og et Stalin-orgel i utstillingen. Budskapet til østtyskerne var ikke til å misforstå: Sovjetunionen har de beste våpnene og vil alltid passe på dere!
Etter den tyske gjenforeningen i 1990 har utstillingen blitt vesentlig endret. I dag er budskapet et helt annet, og et besøk skal øke forståelsen for hendelsene som fant sted i april 45.
➡️ Berlin 80 km
5. Hartmannsdorf
Minnesteinen for de henrettede landsbyboerne står ved Lindenallee 17g.
SS henrettet krigstrette innbyggere
Minnesteinen står ved Lindenallee i Hartmannsdorf. Bare den som kjenner den tragiske historien bak steinen, forstår inskripsjonen: «Dere lengtet etter fred».
Siden 1942 hadde SS Leibstandarte Adolf Hitler drevet en kaserne for unge rekrutter nær landsbyen. Da de sovjetiske styrkene nærmet seg 21. april 1945, ble kasernen evakuert, og innbyggerne i Hartmannsdorf gjorde seg klar til overgivelse. De hengte hvite faner ut av vinduene slik at Den røde armé skulle skåne dem. Men soldatene kom ikke – i stedet vendte SS tilbake i løpet av natten for å hevne forræderiet.
Minst 16 kvinner, barn og gamle ble skutt eller banket i hjel mot husmurene, før SS forsvant igjen. Minnesteinen ble reist i DDR-tiden.
➡️ Berlin 45 km
6. Slaget ved Halbe
Soldatkirkegården ligger ved Ernst-Teichmann-Strasse, Halbe.
50 000 tyskere omringet i en skog
Tyskernes 9. armé hadde vært med hele veien – fra begynnelsen av Operasjon Barbarossa i 1941 frem til beleiringen av Moskva og tilbake igjen. Høsten 1944 ble armeen fordrevet fra Warszawa, og den ble også slått tilbake da den sovjetiske offensiven begynte 16. april 1945.
Derfor trakk den tyske generalen Theodor Busse sine resterende 50 000 mann tilbake til et skogholt ved Halbe sør for Berlin. Fra førerbunkeren krevde Hitler at armeen skulle unnsette hovedstaden, men det viste seg å være umulig.
Soldater og flyktninger var fanget i skogen, under konstant bombardement.
Soldatene manglet både ammunisjon og drivstoff, og natten til 25. april ble de omringet av Den røde armé. Men Hitler nektet armeen å overgi seg, og dermed innledet sovjeterne et tre døgn langt bombardement av de ubeskyttede tyskerne, som hadde fått følge av mange tusen sivile flyktninger.
Flere ganger prøvde de omringede å bryte ut av ringen – og for et par tusen gikk det. Men flertallet av tyskerne ble drept i regnet av granater og splintret tre eller tatt til fange.
Da blodbadet endelig var over, lå mer enn 40 000 tyskere døde igjen på slagmarken. General Busse kom seg unna på sykkel og endte opp i Bayern, der han satt i amerikansk krigsfangenskap i to år.
De mange drepte i skogen måtte lokale innbyggere ta seg av. Arbeidet med å slepe likene sammen og kaste dem i massegraver tok flere uker.
Siden har myndighetene åpnet gravene igjen i et forsøk på å identifisere likene slik at de pårørende kunne få beskjed. Krigskirkegården i Halbe er i dag en av Tysklands største.
➡️ Berlin 55 km
7. Teknisk museum
Konsumstrasse 5, Kummersdorf-Gut. Info: www.museum-kummersdorf.de
Russerne stjal atomforskningen
I nazitiden var kasernen i Kummersdorf et nøkkelpunkt i den militære forskningen. Her ble hærens nye, rullende materiell testet, mens vitenskapsfolk utviklet rakettdrivstoff og forsket på atomvåpen.
20. april 1945 evakuerte tyskerne området mens laboratoriene og andre installasjoner ble igjen. Stalin var spesielt interessert i atomforskningsanlegget. Alt ble pakket ned og sendt mot øst sammen med flere pågrepne tyske forskere, som skulle delta i utviklingen av den sovjetiske atombomben.
Området er i dag avsperret. Der er kun mulig å ta seg inn via museet.
➡️ Berlin 60 km
8. Wehrmachts hovedkvarter (OKW)
Zehrensdorfer Strasse 12, Zossen-Wünsdorf. Info om daglige omvisninger: www.buecherstadt.com/de/bunker/
Det tyske hovedkvarteret så ut som en feriekoloni
Under krigen ble den fire millioner mann store tyske hæren styrt fra et hemmelig bunkerkompleks sør for Berlin. I Wehrmachts overkommando (OKW) satt de militære lederne fordelt på 22 betongbunkere som var forbundet med tunneler.
Som nærmeste nabo hadde de en 2800 m2 stor telefonsentral skjult i en underjordisk bunker. Her mottok telefonister døgnet rundt frontmeldinger og andre nyheter fra Europa og resten av verden.
De allierte forsto aldri hvilken krigsviktig funksjon anlegget i Zossen-Wünsdorf hadde, for det var godt kamuflert. Fra luften så de 22 bunkerne ut som tilforlatelige feriehus, mens asfaltveiene i området var malt grønne og blå slik at de skulle gå i ett med skogbunn og vassdrag.
Strategimøte med føreren. Flere av offiserene kom kjørende fra Zossen-Wünsdorf, der hærledelsen holdt til.
Hitler, som i 1941 hadde utnevnt seg til Wehrmachts øverstbefalende, viste seg nødig her fordi han fryktet offiserenes hån. Han kalte anlegget «hærens løgnhus». I stedet måtte Wehrmacht-sjefene kjøre en time i bil inn til Berlin, der de hver kveld møttes til rådslaging med Hitler. Trafikken fortsatte til 21. april 1945, da hovedkvarteret ble evakuert.
Etter 1945 tjente området som sovjetisk hovedkvarter i DDR, mens de 22 bunkerne ble fylt med eksperimentelt sprengstoff fra Kummersdorf og blåst i fillebiter. Ruinene står ennå.
➡️ Berlin 50 km
9. Luftbasen i Gatow
Flyplassen er nedlagt og fungerer som militærhistorisk museum – Am Flugplatz Gatow 33, Berlin. Info: www.mhm-gatow.de/en/
Kvinnelig pilot vil redde Hitler
Luftbasen Gatow i utkanten av gamle Vest-Berlin var det viktigste utdannelsesstedet for tyske krigspiloter. Adolf Hitler brukte ofte startbanen når han fløy ned til ferieresidensen i Bayern.
Hanna Reitsch var en av nazistenes beste testpiloter. I krigens siste dager dro hun til Berlin.
Få timer før Den røde armé erobret luftbasen 26. april 1945, startet Robert Ritter von Greim herfra i en Fieseler Storch-maskin.
Greim hadde nylig blitt utpekt som ny tysk luftmarskalk og ville takke Hitler personlig for utnevnelsen. Sammen med ham var piloten Hanna Reitsch, som skulle overtale Hitler til å flykte ut av Berlin, mens det ennå var mulig.
➡️ Berlin 18 km
10. Øst-vest-aksen
Hitlers paradegate heter i dag Strasse des 17. Juni. Her står det sovjetiske seiersmonumentet.
Berlins siste landingsbane
I krigens siste dager fungerte nazistenes paradegate, Øst-vest-aksen, som flyplass. Det var her den nyutnevnte luftmarskalk Greim og testpiloten Reitsch landet for å møte Hitler.
Paradegaten gjennom Tiergarten fungerte som Berlins siste landingsbane.
Flyet deres landet omtrent der hvor Zjukov etter krigen plasserte et minnesmerke for de til sammen 80 000 sovjetiske soldatene som falt under slaget om Berlin.
➡️ Riksdagen 250 m
11. Riksdagen i Berlin
Platz der Republik 1, Berlin. Info om adgangsmuligheter: www.bundestag.de/htdocs_e/bundestag
Den røde armé når målet
Hvorfor Stalin så på riksdagsbygningen som endemålet for det sovjetiske felttoget mot Berlin, er fortsatt en gåte. Bygningen hadde ikke vært i bruk siden brannen i 1933. Dessuten styrte ikke nazistene imperiet gjennom et parlament, men fra rikskanselliet i Vosstrasse.
Det mest berømte bildet av den vaiende, røde fanen på Riks-dagen ble tatt 2. mai.
Ifølge sovjetiske kilder deltok 500 stridsvogner og 24 000 soldater i kampen om Riksdagen frem til 2. mai. Stalin hadde erobret Hitlers hovedstad foran nesen på de allierte.
Da våpnene endelig stilnet seks dager senere, kunne freden senke seg over Europa og de mer enn 40 millionene som hadde mistet livet under nazistene.