Den tyske våpenindustriens livline
Seks millioner tonn svensk jernmalm ble hvert år utskipet fra det isfrie Narvik. Mottakeren var Tysklands våpenindustri, som var helt avhengig av malmen.
Om sommeren skipet svenskene selv over tre millioner tonn til Tyskland, men når Bottenviken frøs til is, måtte malmen lastes på godsvogner og fraktes med tog til Narvik og herfra videre med skip.
Tysklands årlige forbruk av jernmalm var 22 millioner tonn, og landet produserte selv rundt halvparten.
Men den tyske malmen var av dårligere kvalitet og måtte blandes med svensk malm før den kunne brukes i våpenindustrien.
Havets rikdommer fløt sørover
Danmark dekker det meste av etterspørselen etter fisk i tyske storbyer», hevdet Tysklands høyest rangerte offiser i Danmark, riksbefullmektiget Werner Best. Men det var en overdrivelse.
Selv om dansk eksport av fisk kom opp i rundt 100 000 tonn i året, ble den overgått av Norge, som årlig eksporterte gjennomsnittlig 260 000 tonn fisk til Det tredje riket.
Eksporten fra Danmark og Norge dekket til sammen 60 prosent av Tysklands behov, og fiskeindustriens produksjonsanlegg var derfor viktige mål for norsk motstandsbevegelses sabotasjeaksjoner.
Blant de mer vellykkede her var senkingen av det topp moderne fryseskipet Hamburg i Svolvær havn i 1941.
Danskene betalte tyskernes biffer
Før krigen solgte Danmark store mengder kjøtt og bacon til England, men da krigen brøt ut, fikk eksporten en bråstopp.
Nå skulle Tyskland i stedet kjøpe dansk svine- og oksekjøtt, og Det tredje riket betalte godt for varene.
Det bøndene ikke visste, var at tyskerne handlet for lånte penger som de fikk fra den danske sentralbanken.
Danskene endte dermed opp med å betale selv for biffene og baconstrimlene som havnet på tyskernes middagsbord.
Hitler ville bygge med norsk stein
Hitler drømte om å bygge en ny hovedstad i granitt og marmor. Og norsk granitt spilte en viktig rolle i den planen.
Berlin skulle omdøpes til Germania – en storby full av gigantiske bygninger som om tusen år ville fremstå som vakre ruiner – på samme måte som Romerrikets viadukter og triumfbuer.
Føreren støttet begeistret tanken om Ruinenwert, altså verdien av å ha prangende ruiner som vitnet om nazismens storhet
Norsk granitt ble kjøpt inn for millioner av reichsmark, og imponerende søyler ble hogd til i Oslofjorden.
Men det var ikke store mengdene som rakk å bli levert før krigen var slutt.