Hitler fikk en hel skvadron
Tyskland gikk til valg i 1932, og Hitler trengte å komme seg raskt fra by til by.
Han leide derfor et fly fra Lufthansa, og da han vant kanslerposten, skaffet han seg en egen maskin.
Hitlers nye offisielle fly var en Junkers Ju 52 som hadde krigsveteranen og nazisten Hans Baur som fast pilot.
Den nyutnevnte kansleren hadde sin plass i kabinens fremste høyre side, hvor han kunne følge med på hastighet og høyde på et sett instrumenter foran seg.
Det ene flyet ble etter hvert til åtte som til sammen utgjorde "førerskvadronen".
"Førerskvadronen" ble utstyrt for krig
Etter seks år ble de gamle Junkers-maskinene for trange, og på Baurs anbefaling fikk Hitler skiftet dem ut i 1939 med de større Focke-Wulf Fw 200 Condorer.
Men nå var et normalt fly ikke lenger tilstrekkelig, og Hitler fikk sin personlige Fw 200 modifisert og ombygd til en spesiell prototype som kombinerte luksus med sikkerhet.
Føreren hadde sin egen halvdel av flyet med bl.a. skinnsofa, bord og instrumenter som viste flyets hastighet og høyde.
Matlaging og alkohol var ikke tillatt om bord, men ferdiglagde måltider ble servert på fint porselen og spist med sølvtøy prydet med svastikaer.
Hitlers offisielle flysete var stort som en lenestol og armert med skuddsikkert metall.
Det hadde også en innebygd fallskjerm og sto oppå en lem slik at det raskt kunne kastes ut av flyet om nødvendig.
Hitlers spesialbygde Fw 200 ble døpt Immelmann 3, da det var hans tredje fly.
Førerens skvadron vokste til 13 maskiner frem til 2. verdenskrig, og de fløy også de andre toppnazistene.
Etter krigsutbruddet ble hvert fly utrustet med tre maskingeværer og nødluker som passasjerene kunne hoppe ut av i fallskjerm.
Hitlers Fw 200 Condor overlevde ikke krigen men ble i juli 1944 ødelagt av allierte luftangrep på Berlin Tempelhof-flyplassen.
Andre deler av ”fører-skvadronen” gikk også med i det angrepet.