«Hitler begikk selvmord med cyanid»
Den 30. april 1945 subber en nedbrutt Adolf Hitler inn på arbeidsrommet sitt i førerbunkeren under Berlin, biter i en cyanidkapsel og presser en pistol mot tinningen. Men kunne nazilederen ha rukket å skyte seg etter at han hadde tatt gift?
Etter erobringen av Berlin verserte dette bildet av en død Adolf Hitler, men det er tvilsomt om bildet viser føreren.
Fortvilelsen står malt i ansiktene på dem som er igjen i Adolf Hitlers bunker under Berlin. Den røde armés angrep på Riksdagsbygningen har begynt, og det er et spørsmål om timer før de når førerbunkeren, som har fungert som Hitlers hjem de siste ukene.
Under den metertykke betongen har Hitlers humør svinget mellom energisk optimisme via motløshet til vanvittig sinne, men 30. april 1945 har han endelig innsett at krigen er tapt.
Sammen med bruden sin, Eva Braun, tar han avskjed med medarbeidere og lojale støttespillere. Ifølge kammertjeneren Heinz Linge ser Hitler ut til å være «mer lut enn noen gang».
Nazistene fikk utlevert ampullen med cyanid skjult i en liten metallbeholder.
Ekteparet går tause inn på Hitlers arbeidsrom og lukker døren. Hele bunkeren venter apatisk, men hører ingenting. Etter ti minutter åpner Linge forsiktig døren sammen med Hitlers sekretær, Martin Bormann. De finner paret på sofaen. Braun har tatt cyanid, mens Hitler har skutt seg selv i tinningen etter å ha bitt i ampullen.
Den versjonen av historien har blitt gjenfortalt utallige ganger, men studier har gitt et mindre skråsikkert resultat.
Vitner var uenige
FOR
Den røde armé offentliggjorde den første rapporten om Hitlers død. Rapporten bygde blant annet på vitneutsagn fra Harry Mengershausen, som hadde begravd føreren, og konkluderte med at han var død av cyanid.
Hitler vurderte utvilsomt å bruke cyanid. Siden han var usikker på effektiviteten til giften, fikk han hundepasseren sin til å prøve ut ampullen på hunden hans, Blondi. Hunden døde i løpet av sekunder.
Flere vitner har beskrevet den karakteristiske lukten av bitre mandler, som cyanid har, i rommet der Hitler døde. Hundeføreren Fritz Tornow kom til førerbunkeren en time etter selvmordet og konkluderte ut ifra lukten med at Hitler hadde tatt cyanidampullen.
MOT
Mange av vitnene som har beskrevet at Hitler hadde tatt cyanid, var ikke til stede i bunkeren under selvmordet, blant annet Mengershausen.
Cyanid virker så raskt at det hadde vært svært vanskelig å rekke både å ta giften og å skyte seg. Og selv om det hadde lykkes, ville spasmene forårsaket av giften ført til blodsprut på skulderen og sofaen, noe det ikke finnes noen beskrivelser av.
Ifølge Heinz Linge, som fant likene, stammet lukten av bitre mandler fra Eva Braun. Hitler luktet bare krutt. Det samme sa Hitlers adjutant Otto Günsche, som var med på å bære likene opp fra bunkeren og brenne dem i rikskanselliets hage.
«Jeg ønsker ikke å falle i hendene på fiendene mine» – Adolf Hitler om motivet for selvmordet.
Konklusjon: Giftampullen deler fortsatt historikerne
Nøyaktig hva som skjedde i førerbunkeren, er umulig å si med hundre prosent sikkerhet.
I 2018 prøvde franske forskere å komme nærmere svaret ved å analysere Hitlers tenner. De slo fast at det var blålige merker på gebisset hans, noe som muligens kan være et resultat av cyanidgift.
Dette resultatet er i tråd med svaret Hitler fikk da han spurte SS-legen Werner Haase om råd. Haase mente at den sikreste selvmordsmetoden var pistol kombinert med gift.
Historikeren Ian Kershaw, en av verdens ledende Hitler-eksperter, er imidlertid overbevist om at føreren ikke tok cyanid. Kershaw mener at de mest pålitelige kildene må være de som var nærmest Hitlers lik, og utsagnene deres støtter ikke cyanidforklaringen.