10: Brukte avansert jagerfly som middelmådig bombefly
I jetflyet Messerschmitt Me 262 hadde Hitler et overlegent jagerfly, men selv om ekspertene protesterte, brukte føreren flyet til bombetokt.
Messerschmitt Me 262 var historiens første jagerfly med jetmotor, og var på flere områder forut for sin tid.
Med en lengde på bare 10,6 meter og en toppfart på 900 km/t kunne det tysk-utviklede jagerflyet bokstavelig talt utmanøvrere selv de beste kampflyi de alliertes luftflåte.
Me 262 var kort sagt det flyvåpenet trengte i 1943, da krigslykken var i ferd med å snu til de alliertes fordel.
Imponert over den tyske ingeniørbragden avgjorde Hitler at det lynraske flyet skulle settes i produksjon – som bombefly.
Flyets utviklere protesterte over at vidunderflyet deres bare skulle brukes til å slippe bomber, men Hitler insisterte. Resultatet ble en katastrofe.
Selv under kontrollerte forhold bommet de tyske flygerne på målet med minst én kilo- meter. Me 262 var simpelthen for raskt til at flygerne kunne beregne nøyaktig hvor bombene landet.
Da en desperat Hitler i 1944 langt om lenge sendte flyene i kamp som jagerfly, var krigen i praksis allerede tapt.
9. Spente bein for sitt eget flyvåpen
I juni 1940 ga Hitler ordre om en luftoffensiv over England. Den skulle bane vei for en invasjon av De britiske øyer.
Det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, gikk inn for å ødelegge britenes Royal Air Force (RAF) for å fjerne enhver motstand i luften.
I en rekke effektive angrep bombet tyskerne kommandosentraler, drivstofflagre, flyfabrikker og landingsbaner. Luftwaffes plan så i august 1940 ut til å lykkes – helt til Hitler blandet seg inn.
Under et angrep på en flyfabrikk hadde Luftwaffe drept ni sivile. Britene svarte med å bombe tyske byer, og den ydmykelsen ble for mye for Hitler.
I raseri ga han ordre om at tyske fly skulle bombe engelske byer sønder og sammen, og RAF fikk et tiltrengt pusterom som tillot britene å gjenvinne luftherredømmet over England.
8. Holdt tyske kvinner ute av fabrikkene
Mens millioner av kvinner i USA og Storbritannia bemannet fabrikkene under krigen, mente Hitler at fabrikkarbeid ikke var noe for tyske kvinner.
De skulle konsentrere seg om å passe barn og hjem. Det konservative kvinnesynet resulterte i en enorm mangel på arbeidskraft på tyske fabrikker, fordi de mannlige fabrikkarbeiderne var innkalt til hæren.
Hitler holdt industrien i gang med utenlandske tvangsarbeidere, men de utgjorde bare rundt 20 prosent av arbeidsstyrken.
Etter hvert som krigen skred frem, og ressursene skrumpet inn med alarmerende fart, tillot Hitler en brøkdel av kvinnene å bidra til krigsinnsatsen som blant annet telefonoperatører, sykepleiere og sekretærer.
Andre inngikk i arbeidsstyrken som SS-vakter i konsentrasjonsleirer.
7. Ga britiske bombefly fritt spillerom
Natt til 31. mai 1942 sendte det britiske flyvåpenet et tusentall bombefly inn over Tyskland i ly av mørket.
Det tyske luftvernet kunne ikke se de fiendtlige flyene, og taktikken var uhyre effektiv – bare første natt ødela RAF 13 000 bygninger i Köln.
I månedsvis gjentok britene suksessen – helt til tyske jagerfly begynte å ligge på lur ved britiske landingsbaner og angripe bombeflyene når de kom inn for landing.
Mottrekket fungerte upåklagelig, men så gjorde Hitler seg til britenes redningsmann.
Han avlyste bakholdsangrepene og bestemte at fiendens fly heller skulle skytes ned over Tyskland slik at tyskerne kunne oppmuntres av synet av britiske flyvrak.
6. Gikk til krig med gamle våpen
Det var i krigens første år at Hitler virkelig fikk tiltro til sine egne evner som militærstrateg.
Annekteringen av Østerrike, okkupasjonen av Tsjekkoslovakia, felttoget i Polen, invasjonene av Danmark og Norge samt Frankrikes kapitulasjon i 1940 slo bare fast det Hitler hadde ment hele tiden: Han var et militærstrategisk geni som visste bedre enn sin pysete generalstab.
Oppildnet av en rekke militære suksesser – som i virkeligheten skyldtes fiendens nøling og uforberedte hærer – avlyste Hitler så godt som alle de tyske våpenutviklingsprogrammene.
Krigen kunne vinnes med eksisterende våpen, insisterte Hitler.
Men krigen trakk ut, og to år senere begynte nazistenes våpen å bli foreldet, sammenlignet med fiendens.
I all hast ga Hitler ordre om at våpenutviklingsprogrammene skulle settes i gang igjen, men to år var tapt, og flere av programmenes nøkkelpersoner hadde i mellomtiden falt i krigen.
Selv om tyskerne stadig klarte å lage noen banebrytende våpen, ble ingen av dem produsert i tilstrekkelig antall – og blant de som kom i bruk sviktet ofte teknikken.
Etter et par år med krigføring begynte de tyske våpnene å virke foreldet.
5. Nektet å gi opp Stalingrad
Tyske generaler bønnfalt Hitler om en taktisk retrett, men føreren beordret tusenvis av soldater til å dø.
I desember 1941 var den tyske invasjonen av Sovjetunionen gått i stå, og Hitler begynte så smått å frykte en gjentagelse av Napoleons katastrofale nederlag ved Moskva i 1812.
For å tvinge gjennom resultater utnevnte han seg selv til øverstkommanderende for hæren.
Få dager senere utstedte Hitler en ordre om at de tyske styrkene skulle bli stående for enhver pris – til tross for at flere av hans mest erfarne generaler ved flere anledninger hadde bevist at en taktisk retrett kunne bane vei for en seier i møtet med en overlegen fiende.
Tilbaketrekningen ble gjerne forvandlet til et motangrep når fienden fulgte etter og strakte forsyningslinjene sine for langt.
Ordren om å bli stående kostet titusenvis av tyske soldater livet, men Hitler trodde fullt og fast på at soldat- ene hans kunne trumfe gjennom en seier på pur vilje.
Et halvt års tid senere hadde Hitler fremdeles ikke lært av sine feil, og gjentok forbudet mot retrett da den tyske 6. armé forsøkte å innta byen Stalingrad.
Til tross for et åpenlyst truende nederlag nektet Hitler å la styrkene sine trekke seg tilbake, selv om generalene bønnfalt ham.
Den 6. armé fikk dermed den tvilsomme æren av å bli den første tyske hæren som ble omringet og komplett utslettet. Kampene ved Stalingrad kostet tyskerne mer enn 180 000 mann.
4. Ventet på en invasjon som allerede var i gang
Ved daggry 6. juni 1944 bombet allierte fly de tyske forsvarsverkene i Normandie, og titusener av allierte soldater ble sendt mot land.
Mens en av historiens største invasjoner var i gang, sov Hitler hjemme i Bayern frem til 14-tiden – selv om han i månedsvis hadde visst at en invasjon var på vei.
Nyheten om landgangen tok Hitler med stor ro, for han var overbevist om at den bare var en avledningsmanøver.
I flere uker unnlot Hitler å sende flere soldater til Normandie, fordi han ventet på den egentlige invasjonen.
Imens fikk de allierte fotfeste i Frankrike og satte snart kursen mot Tyskland.
3. Unnlot å utslette britenes hær i Dunkerque
I mai 1940 stormet tyske stridsvogner og soldater inn over grensen til Nederland, Belgia og Frankrike.
I løpet av bare ti dager nådde Hitlers panserenheter frem til Den engelske kanal, der de presset den britiske hæren opp i et hjørne ved kystbyen Dunkerque.
Den tyske generalen Ewald von Kleist sto bare noen kilometer fra britene med tre panser- og to infanteridivisjoner og anslo at Dunkerque kunne erobres på under én dag.
Men så beordret Hitler plutselig – uvisst av hvilken grunn – samtlige enheter til å stanse fremmarsjen.
Britene fikk fred til å gjennomføre en storstilt evakuering, og på ni dager flyktet 365 000 briter over Kanalen.
Hitler forspilte dermed sjansen til å utslette størstedelen av den britiske hæren.
365 000 britiske soldater ble evakuert over Den engelske kanal da Hitler drøyde med å angripe.
2. Erklærte krig mot USA
Dagen etter Japans angrep på den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor i desember 1941, forsøkte ambassadør Hiroshi Oshima ivrig å overtale den tyske utenriksministeren, Joachim von Ribbentrop, til å erklære krig mot USA.
Men von Ribbentrop nølte. USAs inntreden i krigen ville være selvmord for Tyskland, mente ministeren.
Hitler var uenig. Føreren så Japan som en uovervinnelig alliert – og når keiserriket først hadde beseiret USA, ville det vende seg mot Sovjetunionen.
Kunne han bare få Japan til å angripe Sovjet fra øst, ville Stalin bli tvunget ut i en tofrontskrig som ville spre de sovjetiske styrkene så mye at Hitler lett kunne erobre Moskva.
Tre dager senere erklærte Hitler i en tordentale krig mot USA, overbevist om at de amerikanske styrkene ville bli sendt i kamp mot japanerne.
Til Hitlers overraskelse sendte president Roosevelt størstedelen av styrkene til Europa.
Hitler fikk nok en bitter overraskelse da han innså at erke-fienden Stalin nå kunne bruke de styrkene som hadde vært reservert til en krig mot Japan, mot tyskerne.
1.Invaderte Sovjet i sommeruniformer
Invasjonen av Sovjetunionen – historiens største – ville være overstått på få måneder, mente Hitler. Han tok feil.
«Vi trenger bare å sparke inn døren, så kommer hele den råtne bygning til å rase sammen», uttalte Hitler før invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941.
Nabolandet hadde riktig nok en større hær, men tyskerne var bedre organisert og hadde mer erfarne offiserer. Hitler regnet med at invasjonen bare ville vare i noen måneder.
I begynnelsen forløp invasjonen helt etter planen. Russerne ble fullstendig overrumplet, og i løpet av den første uken ble fem russiske armeer og over 2000 fly utslettet.
Men fremrykningen gikk så raskt at panserdivisjonene hele tiden måtte vente på de langsomme infanteristene. Etter fire uker var tyskernes forsyninger dessuten oppbrukt, og snart gikk Hitlers lyninvasjon helt i stå.
Imens avviste Hitler blankt sine generalers ønske om å sende troppene direkte mot Moskva – et knutepunkt for Den røde armés forsyninger.
Til tross for protestene insisterte Hitler på i stedet å sende store styrker mot Kaukasus’ oljefelter og det ressursrike Ukraina og Baltikum.
Derfor nådde tyskerne Moskva først i desember 1941, der den beryktede russiske vinteren snart lammet Hitlers soldater, som bare var iført sommeruniformer.
Det tyske militæret hadde ikke planlagt en vinterkrig og hadde derfor ikke nok vinteruniformer. De måtte blant annet be sivile om å sende pelskåpene sine til fronten.
Soldatene stjal uniformer og støvler fra russiske døde for å overleve den ekstreme kulden på -30°C.
Hitlers arrogante møte med Den røde armé – og Russlands vinter – ble det avgjørende vendepunktet i krigen. Og etter nederlaget i Sovjet var krigen i realiteten tapt.